Familien kastet ut all plast fra hjemmet

Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

En familie i Sverige forsøkte å erstatte all plast i hjemmet med ting laget av andre materialer. Eksperimentet viser hvordan plasten gjennomsyrer hverdagen vår.

Hvor mye ville vært igjen dersom alt i plast skulle ut? (Foto: Photo: Bartosz Wozniak / Kungliga Tekniska Högskolan)

Utenfor Stockholm i Sverige har en familie kastet ut absolutt alt av plast fra hjemmet. 

Senger, sofa, leker, tekstiler og kjøkkenutstyr ligger strødd utover i hagen. Huset er nesten tomt. Bare gjenstander uten plast får lov til å være igjen inne. Hvorfor?

– Vi ønsker å vise at den usynlige plasten er overalt. Den er vevet inn i hverdagslivet vårt, og vi er helt avhengige av plasten, sier forsker Marie Hebrok.

Hebrok er forsker ved OsloMet. Hun leder prosjektet Reduce, som handler om å utforske hvordan vi kan redusere plastforbruket vårt.

– Mengdene viser at det ikke er mulig for oss å fjerne alt av plast fra hverdagslivene våre, sier forsker Marie Hebrok. (Foto: Eivind Røhne / OsloMet)

Eksperimentet i Sverige viser hvor vanskelig det kan være.

Plasten er overalt i hverdagslivet vårt

Her hjemme har forskerne snakket med vanlige familier om plast og hverdagsrutiner.

Tannbørste, drikkeflaske, akebrett, lommelykt, vaskemiddel, våtservietter, kosedyr, joggesko, gummihansker, sykkelhjelm, bleier og legoklosser.

Dette er bare noen av plastproduktene som deltakerne i undersøkelsen og de aller fleste av oss, har hjemme, og som vi er helt avhengige av.

– Plasten er så mye mer enn emballasjen vi pakker inn maten i. Den er overalt i hverdagslivet, sier Hebrok.

Vi finner plasten på barnerommet, i lekene og kosedyrene, i bilen, i møbler, hygieneartikler, sportsutstyr, elektronikk og interiør. 

Og ikke minst i klærne våre, som ofte er laget helt eller delvis av plast. 

Plast er et fantastisk formbart, anvendelig og billig materiale og gjør alle slags produkter tilgjengelige for alle.

Plast er både luksus og lavstatus

Samtidig er plasten et symbol på overforbruk, forsøpling og miljøbelastning. Den er både et luksus- og et lavstatusmateriale, avhengig av bruk. 

Plastproduktet Lego blir for eksempel tillagt høyere verdi enn den plastleken som følger med et tegneserieblad.

 Forskerne er fascinert av dobbeltheten som plasten representerer.

– Plast er ikke nødvendigvis feil. Og det har mange bra bruksområder. Men vi kan bli mer bevisste på mengdene, sier Hebrok.

– Mengdene viser at det ikke er mulig for oss å fjerne alt av plast fra hverdagslivene våre, sier hun.

Vi velger ikke plast, det er allerede valgt for oss, påpeker forskerne. Den er så integrert i alle systemer. Det er ikke bare å velge noe annet, for det er ikke enkelt å endre vanene våre.

Den farlige, usynlige plasten

Forskerne i Reduce-prosjektet studerer plasten i produkter vi bruker til hygiene, fritid og leker. Igjen kommer dobbeltheten til syne. 

Tenk bare på mensprodukter, som bind, som kvinner bruker noen kilo av gjennom livet. Vi kan vanskelig forestille oss tilværelsen uten disse bekvemmelige produktene.

Et fleece-plagg er et annet eksempel på usynlig plast. Plaggene er behagelige, varme og enkle å vaske, men vi vet at de slipper ut mikroplast i bruk og vask og kan dermed være en fare for helse og miljø.

– De vi har spurt bekymrer seg aller mest for den usynlige plasten som omgir oss. Spesielt når den kommer på avveie, når vi mister kontrollen over om den befinner seg i kroppen vår, i omgivelsene våre eller i maten vår, sier Hebrok.

Før var vi bare bekymra for den synlige forurensningen

Bekymringen for den usynlige plasten kjennetegner vår tid, viser den nye rapporten. 

Hvordan vi ser på plastproblemet har nemlig gått gjennom fire faser i løpet av de siste 30 årene. Det viser en analyse av norske og europeiske styringsdokumenter. 

Først bekymret vi oss for den synlige forurensningen, deretter ble vi mer opptatt av resirkulering og avfallshåndtering. 

I den neste fasen ble plasten ofte sett på som en verdifull ressurs, mens vi i dag er opptatt av mikroplast, kjemikalier og plast som helseskadelig for mennesker.

I dag må selv kosedyrene på barnerommet under lupen – kan kosen med dyr i plast være sunt for barna i lengden?

I hele perioden beskrives plastproblemet som forurensende for naturen, og særlig havområdene.

Hvorfor er det umulig å leve plastfritt?

Deltakerne i prosjektet var enige om at de ikke klarer seg uten plasten i hverdagslivet. Mangel på tid og penger til å skaffe erstatningsprodukter er en viktig barriere for de fleste. 

Dessuten er ikke alle produkter mulig å få tak i uten plast. 

Det er lett å bytte til tresleiver, men hva har det egentlig å si i det store og hele? 

Mange uttrykte mangel på motivasjon og følelse av maktesløshet over å skulle omorganisere hele hverdagslivet sitt i plastfri retning.

– I det minste handler politikken mer om reduksjon enn det gjorde tidligere. Tidligere snakket man bare om gjenvinning. Dette er storpolitikk og globale systemer, og Norge må være med å jobbe for å få ned produksjonen av plast, sier Hebrok.

Et liv uten plast?

Testfamilien i Sverige fikk erstatningsprodukter i andre materialer. De ønsket i liten grad plasten tilbake. 

Forskerne ved Kungliga Tekniska Högskulan i Stockholm fikk gjennom det tankevekkende eksperimentet «Plastbanterna» vist fram de enorme mengdene vi omgir oss med. 

Men er det egentlig mulig, eller ønskelig, å leve et liv helt uten plast?

– Det er ikke alltid et alternativ til plast, og det er ikke gitt at alternativene er noe bedre. De færreste har tiden og pengene som trengs for å skulle erstatte alt av plastprodukter, sier Hebrok.

Referanse:

Nina Heidenstrøm, Marie Hebrok, Harald Throne-Holst, Arne Dulsrud og Joakim Sandvik Gulliksen: Plast i hverdagslivet: Politikk, praksis og design for reduksjon (nva.sikt.no). SIFO-notat, 2025