Familieselskap fortviler: – Skatter av millioner vi ikke har tjent

– Ut ifra beregningene må vi skatte av 7,5 millioner kroner som vi ikke har tjent i tredje kvartal i 2024. På årsbasis snakker vi om lag 40 millioner kroner.

Det sier tredje generasjons lakseoppdretter Line Ellingsen.

Hun er sjef for det familieeide selskapet Ellingsen Seafood som holder til på den lille øya Skrova i Lofoten.

I flere tiår har hun og de rundt 100 ansatte i seks kommuner produsert, slaktet og solgt laks.

I 2023 innførte regjeringen den mye omtalte lakseskatten.

Nå mener Ellingsen at innholdet i skatten slår urettferdig ut, og hevder selskapet hennes må betale titalls millioner for mye i skatt.

Helt konkret mener hun problemet er et omstridt prisråd som skal regne ut pris på fisken.

Har høyere kostnader – må skatte mer

For både oppdrettsnæringen og lakseskatten er kompleks.

Og skatten skal kun ramme den verdiskapningen som skjer i sjøen.

Derfor har man satt ned en gruppe eksperter – prisrådet for havbruk – som skal beregne hva en laks er verdt når den tas opp av sjøen:

Men Ellingsen mener prisrådet er en dårlig løsning for familieselskapet på Skrova i Lofoten.

– Ja, for den tar ikke den høyde for de ulike forskjellene som er hos ulike aktører, sier hun.

Kort fortalt mener Ellingsen at de har større kostnader sammenlignet med andre oppdrettere.

Det er det flere årsaker til:

• Beliggenheten på øya Skrova gjør det dyrere å transportere laksen til kunden.
• Ellingsen benytter seg av et lite slakteri som kun drifter i 9 av 12 måneder.
• Man har valgt å lagre slakteferdig laks i brønnbåt i stedet for i ventemerder.
• Bunnforholdene rundt øya er slik at de måtte få laget en spesiell brønnbåt for å kunne legge til.

Andre oppdrettere, som ikke har disse utfordringene, kan dermed selge laks med høyere profitt, mener Ellingsen.

– Du kan jo ha solgt fisk samme dag som meg, men vi oppnår ulik pris.

For selv om normprisen tar et visst hensyn til hvor laksen produseres, mener Ellingsen at dette ikke veier opp for ulempene.

– Vi driver mindre effektivt logistikkmessig, og det fordyrer vår produksjon. Da slår normprisen feil ut.

– Man kan jo spørre seg om det er så viktig for dere å være på denne øya. Kunne dere ikke gjort det et annet sted?

– Jeg skjønner godt problemstillingen. Ut ifra et bedriftsøkonomisk perspektiv ville man ha sentralisert. Men det er jo her vi er ifra, sier Ellingsen og fortsetter:

– Seafood er den eneste store arbeidsgiveren i Skrova. Her bor det 180 mennesker. På slakteriet jobber det 35 stykker som bor her, har hus og sine familier her.

– Hvis vi legger ned det slakteriet, så legger vi jo også ned Skrova.

Ellingsen Seafood solgte laks for over milliarden i 2023 og hadde et overskudd på 427 millioner kroner.

Men hun mener det blir feil at de skal skatte av millioner som ikke er tjent.

– Jeg skal betale min skatt med glede, men det bør være en viss rettferdighet.

NRK har bedt Skatteetaten kommentere påstandene fra Ellingsen, men etaten opplyser at de ikke kommenterer enkeltsaker på grunn av taushetsplikten. De retter spørsmålet til selve prisrådet, som du kan lese lenger ned.

Forvalter: – Kommer sannsynligvis dårlig ut

– Dette illustrerer nok en utfordring med hvordan grunnrenteskatten er utformet, sier investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss.

Næss sier han ikke har detaljkunnskaper om Ellingsen Seafoods virksomhet, og vil være forsiktig med å si noe om anslaget fra selskapet.

Likevel mener Næss at det er sannsynlig at de kommer dårligere ut sammenlignet med oppdrettere som ligger mer sentralt plassert, og har stordriftsfordeler.

– Ellingsen Seafood er nok sannsynligvis blant de som kommer dårlig ut. De har rett i at sånn som systemet er utformet, så får de urettferdig mer skatt enn andre, og det er nok i hvert fall et beløp som er tosifret millioner.

Høyre: – Statlig supperåd

– Vi mener dette er et statlig supperåd som aldri burde vært etablert, sier stortingsrepresentant fra Høyre i Nordland, Bård Ludvig Thorheim.

Han er klar på at prisrådet forsvinner om partiet kommer til makten til høsten.

– Når de i tillegg beregner skatten feil og plager våre bedrifter langs kysten så mener vi dette bør legges ned.

– Hva mener du hadde vært en bedre løsning?

– Det er bare å legge ned hele greia og ta utgangspunkt i prisen som står i regnskapene. Det er der selskapsskatt og andre skatter beregnes ut ifra. Man trenger ikke dobbelt sett med bokføring.

– Vil Høyre vrake hele grunnrenteskatten om de kommer til makten etter valget?

– Vi vil vrake prisrådet, og så vil vi sette grunnrenteskatten litt ned.

Prisrådsleder: Ikke noe «supperåd»

NRK har forelagt prisrådet kritikken fra Thorheim, som får svar på tiltale fra leder Ola Oldernes.

– Jeg vil på det sterkeste avvise at jeg leder et supperåd. Prisrådet for havbruk består av flinke og erfarne folk innenfor flere disipliner.

Han påpeker at ingen politikere som har kritisert prisrådet har vært i kontakt med ham.

– Det kunne man kanskje forvente, også fra folkevalgte, før man velger å henge oss ut offentlig? Dette er ikke første gang og vi tåler det godt. Men spesielt konstruktivt er det jo ikke.

Oldernes peker på at Prisrådet er det eneste som sitter på informasjon om hva oppdretterne faktisk solgte fisken sin for.

Likevel er det slik at en normpris vil slå ulikt ut for ulike selskaper, sier Oldernes.

Dette fordi man regner seg frem til en snittpris for laks som alle selskaper må forholde seg til, uansett hva fisken faktisk ble solgt for.

– Dette innebærer selvsagt at noen kommer over snittet og noen under, sier han og fortsetter:

– De som kommer over snittet, altså de som driver god butikk og har høy prisoppnåelse, straffes ikke for dette. De får samme pris for skatteavregning som det vektede gjennomsnittet.

– Tilsvarende vil de som kommer under snittet også måtte anvende det vektede gjennomsnittet som sin skatteavregningspris, legger han til.

Finansdepartementet: Normpris gir mer rettferdig skatt

NRK har forelagt kritikken fra Ellingsen og Thorheim til finansdepartementet, som har utarbeidet grunnrenteskatten.

Departementet svarer at de ikke kommenterer spørsmål fra enkeltaktører og henviser til Skatteetaten.

Statssekretær Ellen Reitan kommenterer imidlertid mer generelt:

– Bruttoinntekten skal settes til markedsverdien på fisken idet den hentes opp av merdene, men dette kan være vanskelig å få til i praksis. Derfor bruker man normpriser.

Hun sier normprisene er ment å sørge for en mer rettferdig skatt, og at oppdretterne selv skal sette en kunstig lav pris ved «merdkanten».

– Normpriser satt av et uavhengig prisråd vil bidra til å redusere kontrollbehovet i Skatteetaten betydelig.