Får mer FN-kritikk for investeringer: – Israel inngår i indeksen

Spesialrapportør Francesca Albanese kritiserer Oljefondet for å være investert i Israels «folkemordøkonomi».

Oljefond-sjef Nicolai Tangen i forbindelse med en åpen høring om forvaltningen av fondet i Stortingets finanskomité i mai. Foto: Lise Åserud / NTB

Hun anklager flere av verdens største banker, selskaper og pensjonsfond for å være delaktige i Israels okkupasjon av palestinske områder og «folkemordfolkemordDet er omstridt om det er riktig å bruke betegnelsen folkemord på Israels krigføring i Gaza. FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale straffedomstolen (ICJ) har beordret Israel til å avstå fra alle handlinger som kan falle innenfor FNs folkemordkonvensjon mens saken etterforskes. » i en fersk rapport.

Den tar for seg hvordan internasjonale selskaper og finansinstitusjoner bidrar til og tjener på okkupasjonen.

«Tilrettelegger»

Oljefondet omtales som en «tilrettelegger».

Albanese skriver at Oljefondet etter oktober 2023 har økt sine investeringer i israelske selskaper med 32 prosent, til 1,9 milliarder dollar.

«Ved utgangen av 2024 hadde SPUSPUStatens pensjonsfond utland (SPU) er det formelle navnet på Oljefondet 121,5 milliarder dollar – 6,9 prosent av sin totale verdi – investert i selskaper som er nevnt i denne rapporten alene», hevder hun.

Flere teknologi- og våpenprodusenter har gjort det mulig for Israel å fortsette sine angrep på Gaza, ifølge Albanese. Blant selskapene som nevnes er den koreanske maskinprodusenten HD Hyundai og tek-selskapene Microsoft, Alphabet og Amazon.

Oljefondet var investert i samtlige av disse per 31. desember 2024.

FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese, på et foredrag på i Haag, Nederland, i februar. Foto: ROBIN UTRECHT / AFP / NTB

Spesialrapportøren konkluderer med at de største statlige fondene «investerte offentlige og private sparepenger i folkemordøkonomien, samtidig som de hevdet å respektere etiske retningslinjer».

Avslutningsvis oppfordrer hun alle FNs medlemsland til å avslutte all forretningsvirksomhet som er «direkte knyttet til, bidrar til og forårsaker brudd på menneskerettighetene (...) og internasjonale forbrytelser mot det palestinske folket».

Det er ikke første gang Albanese kritiserer fondets investeringer.

– Oljefondet deres er helt katastrofalt, sa hun til VG i februar, og viste til at Den internasjonale domstolen ICJ har slått fast at Israels okkupasjon av palestinske områderpalestinske områderGaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem er ulovlig.

Kritikere har anklaget henne for antisemittisme, noe hun avviser. Hun mener begrepet brukes politisk for å frata Israel ansvar, og at dette i seg selv er antisemittisk.

– I henhold til mandatet

E24 har stilt Oljefondet spørsmål om hvordan de stiller seg til Albaneses’ kritikk.

Kommunikasjonsrådgiver Line Aaltvedt i NBIMNBIMNorges Bank Investment Management (avdelingen i Norges Bank som forvalter Statens pensjonsfond utland/Oljefondet) svarer ikke konkret på dette.

– Oljefondet investerer i henhold til mandatet som vi har fått fra Finansdepartementet, som er forankret i Stortinget, skriver hun.

Videre viser hun til at mandatet sier at fondet skal være bredt investert over hele verden, for å ta del i den globale verdiskapningen og spre risiko.

– Finansdepartementet har gitt en såkalt referanseindeks, basert på den brede globale indeksen FTSE Global All Cap, som er førende for hvilke land og selskaper vi skal være investert i. Israel inngår i denne indeksen.

Aaltvedt skriver at det er det uavhengige EtikkrådetEtikkrådetGir råd om å utelukke selskaper fra Oljefondets portefølje i henhold til retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet sin oppgave å vurdere selskaper opp mot de etiske retningslinjene for fondet og at NBIM jevnlig deler informasjon de mottar om selskapene med rådet.

– Feil

Det får Mads Harlem, advokat og folkerettsrådgiver i Redd Barna, til å reagere.

– Det er feil. Ifølge mandatet fra Finansdepartementet skal fondets investeringer være i tråd med UNGPUNGPUnited Nations Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGP) er FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter/OECDOECDOrganisation for Economic Co-operation and Developement (OECD)/norsk: Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utviklings retningslinjer, sier han.

Det er disse retningslinjene som er bakgrunnen for at regjeringen advarer norske bedrifter mot å bidra til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse i Palestina.

Mads Harlem, advokat og folkerettsrådgiver i Redd Barna. Foto: Eivind Nitter / Redd Barna

Det har blant annet fått to av Norges største kapitalforvaltere, finanskonsernet Storebrand og pensjon- og forvaltningsselskapet KLP, til å selge seg ned selskaper som Palantir og Caterpillar, ifølge Harlem.

KLP utelukket nylig også selskapene Oshkosh og Thyssenkrupp for salg av våpen til militæret i Israel.

Oljefondet hadde aksjer i alle ved årsskiftet.

– Spesifiserer ikke terskler

Aaltvedt bestrider ikke at investeringene skal være i tråd med retningslinjene Harlem peker på. Hun viser til at dette presiseres i både investeringsmandatet og NBIMs prinsipper for forvaltning.

– Hvorfor har ikke disse retningslinjene ført til at Oljefondet har solgt seg ut av de samme selskapene?

– OECDs retningslinjer legger til grunn at institusjonelle investorer skal ha aktsomhetsprosesser, men spesifiserer ikke terskler eller utfall av prosessene i denne typen saker. Det er opp til virksomhetene selv å vurdere, ikke minst i lys av deres egne, operasjonelle rammer og andre forhold ved investeringene deres, skriver Aaltvedt.

Hun sier eksklusjon er «ett mulig utfall i særlig grove tilfeller», og viser igjen til at det er Etikkrådets oppgave å vurdere investeringene opp mot de etiske retningslinjene.

Selskaper som ikke svarer

Etikkrådet sendte i august i fjor et brev til Finansdepartementet der de redegjorde for sitt arbeid med selskaper som har virksomhet i tilknytning til Vestbredden og/eller Gaza.

Der kommer det frem at dersom rådet etter «innledende undersøkelser» fortsatt antar at et selskap kvalifiserer til utelukkelse, «sender rådet et utkast til tilråding til selskapet for kommentar».

Ifølge brevet varierer selskapenes respons: «Noen selskaper besvarer ikke Etikkrådets henvendelser, andre inviterer til dialog».

E24 har stilt Etikkrådet spørsmål om hvilke selskaper de har henvendt seg til siden oktober 2023, og hvilke av disse som ikke har svart.

– Vi kommenterer generelt ikke på enkeltsaker eller selskaper som ikke er offentliggjort, så vi kan ikke svare nærmere på dine spørsmål, skriver Aslak Skancke i et svar.

Han er fagsjef i Etikkrådets sekretariat og viser til at rådet omtalte saken i årsmeldingen for 2024 og holdt en redegjørelse for finanskomiteen på Stortinget i mai.

– Åpenbart at det ikke skjer

I redegjørelsen til finanskomiteen Scancke viser til, skriver Etikkrådet at kriteriene for utelukkelse av selskaper ikke kan utledes direkte fra UNGP/OECDs retningslinjer.

– Etikkrådet mener åpenbart at retningslinjene alene ikke er førende for hvilke selskaper som kan utelukkes. Hvorfor er det feil?

– Etikkrådet skal ifølge sitt mandat basere sine tilrådninger om utelukkelse av selskaper fra Oljefondet på retningslinjene som er gitt fra Finansdepartementet. Disse inneholder i dag et betydelige handlingsrom i forhold til hvordan de skal tolkes. Som Amnesty og Redd Barna har påpekt i et brev som nylig ble sendt til Etikkrådet, må dette handlingsrommet være i tråd med UNGP/OECD og flertallsmerknaden i Stortingetflertallsmerknaden i StortingetEt flertall i Stortingets finanskomité gikk inn for denne merknaden i forbindelse med behandlingen av Fondsmeldingen for 2025: "Disse medlemmer legger til grunn at Etikkrådets oppfølging av de etiske retningslinjene og Norges Banks arbeid for ansvarlig forvaltning baseres på internasjonalt anerkjente prinsipper og og standarder som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper". Kilde: Innst. 463 S / Stortinget.no, sier Harlem.

Det er ikke praksisen i Etikkrådet i dag, ifølge juristen.

Han mener også at NBIMs uttalelser om at retningslinjene ikke spesifiserer terskler, og at det er opp til virksomhetene å vurdere dette i lys av egen virksomhet, er feil.

– OECD inneholder også utdypende regler for investorers plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger og hvor desinvesteringer er nevnt som tiltak som investorer må gjøre hvor man ikke når frem med blant annet selskapsdialog.

Harlem sier at NBIM med dagens retningslinjer også kan selge seg ut av selskaper eller la være å investere i disse på grunn basert på såkalte ESG-vurderingerESG-vurderingervurderinger av forhold knyttet til miljø, samfunnsansvar og eierstyring.

– Men det er jo åpenbart at det ikke skjer når det gjelder forvaltningen som NBIM gjør av selskapene i Oljefondet, som bidrar til folkerettsbrudd i konfliktområder.