Farvel rentekutt

Foto: Martin Solhaug Standal / NTB

Dyr sjokolade kan ødelegge for det planlagte rentekuttet.

Dette er en kommentar

Prisene steg uventet mye i februar. Det viser tall fra SSB mandag.

Kjerneinflasjonen, som er prisveksten uten endringer i energipriser og avgifter – og den Norges Bank følger med på når de skal sette renten – steg til 3,4 prosent i februar, fra 2,8 prosent i januar.

Dette er langt over målet på 2 prosent som Norges Bank styrer etter.

Og det er dette som nå kan føre til at det planlagte kuttet i styringsrenten i mars kan la vente på seg.

En stor grunn til at inflasjonen øker, er oppgang i matvareprisene. Fra februar i fjor til februar i år steg de med 7,6 prosent. Fra januar i år til februar i år steg prisene med 1,8 prosent.

Sjokoladeprisene steg i samme periode med 24,2 prosent, det er den sterkeste årsveksten noensinne, ifølge SSB.

Dette strør sand i maskineriet til sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Planen var å kunne melde om rentekutt på pressekonferansen 27. mars.

Siden høsten 2021 er styringsrenten satt opp 14 ganger, og den har ligget på 4,5 prosent siden høsten 2023. Forgjeldede nordmenn skulle endelig få løsne litt på livremmen.

Men nå er sjansen stor for at rentekuttet lar vente på seg.

Ekspertene i både DNB, Nordea Markets og Handelsbanken er ikke lenger sikre på at det blir kutt i mars.

Er problemet at vi, tross gjeldsberget, egentlig lever som vi gjorde da renten var i null?

Normalt sett settes renten ned for å få fart på økonomien.

Men her på berget går det fortsatt unna. Prisene stiger, boligmarkedet er sterkt og arbeidsledigheten er lav.

I fjor var lønnsveksten sterkere enn prisveksten, noe som betyr at selv om styringsrenten er høy og vi kunne lese om dyrtid i alle kanaler, så fikk vi egentlig mer penger å rutte med. Og konsumet går bra. Denne uken starter partene i næringslivet årets lønnsoppgjør, resultatet her må også inn i Norges Banks beregninger.

Wolden Bache har også en Donald å ta hensyn til.

Mannen som styrer i Det hvite hus skaper usikkerhet og gjør det ikke lettere å lage prognoser og rentebaner fremover.

Tollmurer og handelskrig kan gi økt prisvekst på mye av de vi importerer, i tillegg til faren for en generell svakere vekst i verdensøkonomien.

Det er likevel et håp i hengende snøre.

Matvareprisene falt i februar i fjor, fra måneden før, noe som gjør at årsveksten blir spesielt høy. Sjokoladeprisene er sterkt preget av oppgang i kakaoprisene som skyldes dårlige avlinger i Vest-Afrika. Hvor forbigående tolker Norges Bank dette?

– Trolig setter vi ned renten i mars, uttalte Ida Wolden Bache i januar. I sin årstale i februar uttalte hun at prisveksten «nærmet seg målet», men hun gjentok vi må være forberedt på å se langt etter renter «på nivå med det vi har vært vant til det siste tiåret». Er dagens tall fra SSB nok til å snu på hælen?

Ifølge eksperter VG snakket med i februar, kan det ta to-tre år før råvareprisene på sjokolade faller igjen.

Men det spørs om norske boliglånskunder kan vente helt til sjokoladeplatene kommer på tilbud igjen. Så godt er det ikke.