«Fatima» bruker nikab frivillig – Høyre-politiker ber partiet støtte forbud

Vi ser bare øynene hennes. «Fatima» skjuler resten av kroppen med sjal.

– Det er mitt eget valg å bruke nikab. Jeg har aldri hørt om kvinner som har blitt tvunget til det i Norge, sier kvinnen i 40-årene til NRK.

Danskene har forbudt plagget hennes på offentlige steder. Det samme har Frankrike.

Vi har allerede forbud i skoler og barnehager. Nå vil KrF-representanter utvide det norske forbudet mot heldekkende ansiktsplagg – som nikab og burka – til å gjelde offentlige steder i hele Norge.

De får støtte fra Arina Aamir (H) i Oslo bystyre. Hun legger press på Høyre om å stemme for.

– Dette plagget representerer tanken om at menn eier kvinner, mener politikeren.

– Slik er det ikke for meg, sier Fatima.

Om Aamir får med seg eget parti, mangler bare Senterpartiets støtte for å få gjennom forslaget i Stortinget. Sp sier de ennå ikke har bestemt seg, mer om det lengre ned i denne saken.

– Mannen min er skeptisk

Fatima er ikke kvinnens egentlige navn. NRK har valgt å anonymisere henne og mannen hennes. Vi kjenner identiteten deres.

De bor i en mellomstor landbruksbygd på Østlandet.

– Mannen min er faktisk skeptisk til at jeg bruker nikab. Jeg vil ikke at noen skal tro at han kontrollerer meg, sier Fatima.

– Vi har diskutert det mye, og jeg har foreslått at hun skal slutte å bruke nikab, sier mannen.

Han frykter at kona kan bli utsatt for trakassering eller i verste fall bli angrepet. Flere skremmende opplevelser har fått ham til å tenke:

Fatima skal ha fått slengt kommentarer etter seg på gata. En gang følte hun seg truet.

– Nikab er tross alt ikke påbudt i islam. Men det er hennes valg.

Lenge brukte Fatima hijab og viste ansiktet sitt offentlig. For to år siden byttet hun til nikab.

Gaza-krigen var utløsende.

– Da ville jeg vise at jeg er en fri kvinne som ikke er redd for å markere min religion offentlig. Slik utfordrer jeg stereotypier om at muslimske kvinner er undertrykte, sier hun.

– Jeg deltar jo i samfunnet og gjemmer meg ikke.

– Du gjemmer jo ansiktet ditt?

– Men jeg gjemmer ikke meg. Selv om ansiktet er dekket, er jeg fortsatt der.

– I enkelte muslimske land håndheves strenge klesregler og kvinner kan straffes for ikke å dekke seg til. Hva tenker du om det?

– Da er det tvangen og ikke plagget som er undertrykkende, svarer Fatima.

Barna velger selv

Fatima steller i hagen mens NRK er på besøk – prydbuskene fortjener en stuss. Sønnen napper henne i kjolen og hun løfter ham opp.

Ekteparet har også flere døtre. De går med håret og ansiktet fritt.

– Vil du at de skal bruke nikab i fremtiden?

– Det hadde vært fint, men tiden får vise hva de velger.

Hva gjør Fatima dersom forbudet blir vedtatt?

– Kanskje fortsetter jeg å bruke nikab uansett. Hvis ikke, vil det kanskje påvirke hvor mye jeg bruker offentlige tjenester og deltar i samfunnet.

– Ikke et fritt valg

Et forbud kan styrke likestillingen i Norge, mener Arina Aamir i Oslo Høyre.

– Det viktigste vi kan kjempe for, er vestlige verdier. Dette er plaggene som terroristene i Afghanistan tvinger på kvinner.

Nikab og burka er uforenlig med norsk kultur, mener hun.

– De tar fra kvinner stemmen og muligheten til å delta i samfunnet.

Aamir er selv stolt muslim.

– Mange imamer sier det samme: Disse plaggene er ikke religion, det er ukultur.

Flere kvinner protesterte da Danmark forbød nikab og burka på skoler.

– Hvorfor skal staten bestemme hvilke klesplagg kvinner skal få bære?

– Disse kvinnene har ikke et fritt valg. De undertrykkes og er tvunget til å bruke plaggene. Og de som gjør det av såkalt fri vilje, har bare blitt opplært til det gjennom barndommen.

– Så de vet ikke best selv?

– Jo, men flere har blitt lært til å leve i en falsk virkelighet.

«Marginalt problem»

Aamir forteller at hun ser flere enn før som bruker nikab.

Men regjeringen har ikke planer om å utvide dagens forbud.

– Dette er et fenomen som synes å ha svært begrenset utbredelse i Norge i dag, sa justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) nylig.

Minotenk har anslått antallet til 50–100 personer. Daglig leder Linda Noor forteller at hun har pratet med personer i muslimske miljøer om forslaget.

– Tilbakemeldingene er at nikab er et marginalt fenomen og at oppfatningen er at bruken heller har gått ned enn opp de siste årene, sier Noor.

Høyre-representant er skeptisk

Slik svarer stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) på Aamirs krav:

– Jeg er veldig enig i intensjonen til forslaget, men tviler på at det kan tjene formålet.

Samtidig er Farahmand åpen for å endre mening.

– Jeg tror vi skal diskutere dette i gruppa først.

Skepsisen hans er todelt.

– Jeg frykter at disse kvinnene kan bli fullstendig isolert. Mennene som tvinger dem til å bruke plaggene, lar dem ikke ferdes offentlig uten å ha dem på.

Og:

– Det kan være vanskelig å håndheve.

Et alternativ er å følge opp familiene og personene som bruker heldekkende plagg mye tettere, foreslår stortingsrepresentanten.

Nå ligger det foreslåtte tildekkingsforbudet hos justiskomiteen. Innstillingen deres er ventet i løpet av mai.

85 siktelser i Danmark

Våre danske naboer forbød tildekking av ansiktet i offentlige rom i 2018.

Hvordan har det gått?

– Det har ført til et ekstremt lavt antall siktelser og bøter, sier den danske islamforskeren Thomas Hoffmann.

Han forteller at lite tyder på at forbudet har bidratt til å isolere kvinner.

NRK har fått innsyn i ferske tall på siktelser i Danmark siden 2018. De viser at:

• 85 siktelser har blitt utstedt til 66 gjerningspersoner.
• 10 av sakene endte uten fellende avgjørelse.
• Den vanligste sanksjonen er bøter.

Peker på to årsaker

Forslag om tildekkingsbud fra vestlige politikere skyldes to ting, mener Hoffmann:

1. De er ikke vant med religiøs «hypervisibilitet».

– Det vil si tydelig markering av religiøs tilhørighet i offentligheten – spesielt med hijab som markør, forklarer forskeren.

2. Enkelte mener religiøse klesplagg bryter med likestilling.

– Men ikke glem at protester om hijabs legitimitet og kvinnens rolle i samfunnet også utfoldes intenst i den islamske verden, påpeker Hoffmann.

– Er slike forbud realpolitikk eller symbolpolitikk?

– Jeg mener symbolpolitikk også kan være realpolitikk. Mange av samfunnets bærende verdier og institusjoner markeres og kultiveres symbolsk, svarer Hoffmann.