Fem år etter Norges første smittetilfelle: Kommuneoverlege mener ting burde blitt gjort annerledes

Onsdag 26. februar er det fem år siden Norge fikk sitt første bekreftede tilfelle av koronasmitte, noe som brakte med seg munnbind, enmetersregel og begrenset fysisk kontakt.

Landets første positive prøveresultat ble bekreftet på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Hele Presse-Norge møtte opp på rådhuset i Tromsø for å bli orientert om tiltakene som ble gjort.

Selv var kommuneoverlege i Tromsø, Kathrine Kristoffersen, tett på smittesituasjonen, og husker godt det første smittetilfellet i Norge.

– Det var litt overveldende, men også forventet fordi korona var veldig aktuelt. Man gikk jo bare og ventet på det første tilfellet, sier hun.

Ikke hatt feber på 30 år

Einar Tobiassen fra Gryllefjord minnes sitt sterkeste øyeblikk fra starten av pandemien.

– Jeg var tilfeldigvis på Gardermoen i den perioden. Det var første gang jeg la merke til noen med munnbind. Det var en turist fra Kina, der epidemien startet, sier han, og legger til:

– Jeg hadde hørt om pandemien på forhånd. Jeg vet ikke akkurat hva jeg tenkte, men jeg hadde nok ikke sett for meg at det skulle bli slik.

Selv opplevde han å bli smittet av viruset.

– Det var egentlig et mildt tilfelle. Jeg husker jeg fikk feber for første gang siden jeg var i militæret, over 30 år siden, sier han leende.

Magnus Storvik (19) fra Tromsø husker godt følelsen av usikkerhet da de første smittetilfellene ble kjent.

– Man leste mye på nyhetene at det skjedde i USA og Kina i starten, og jeg var veldig usikker på om det kom til å skje med oss.

Kvalitetstid med familien

Maria Selsvik (30) var hjemme på ferie i Haugesund da pandemien brøt ut. Hun setter pris på perioden hun tilbrakte mer kvalitetstid med familien.

– Vi var veldig mye ute. Jeg har ikke gått så mye skogsturer som da, det er ett veldig godt minne.

Den polske studenten Cyryl Radomdli (20) satt på en restaurant i hjemlandet, da nyheten om nedstengelse kom.

– Da sa statsministeren at vi ikke fikk komme på skolen på to uker. Først ble jeg glad og tenkte det ville bli som en ferie, før vi kom tilbake til en vanlig hverdag igjen. Men så ble det flere og flere uker, det var en forferdelig periode, forklarer han.

Burde gjort ting annerledes

Frida Sørensen (26) fra Harstad startet på studiet høsten 2020. Hun husker godt hvordan pandemien påvirket studiehverdagen i Tromsø.

– Jeg husker masse Teams- og Zoom-forelesninger, og at vi ikke kunne være så sosiale som vi ønsket. Heldigvis bodde jeg i et kollektiv, og hadde en stor kohort.

Sett i ettertid er det mange ting som burde vært gjort annerledes, mener Kristoffersen.

– Det sies jo at alt man gjør av forberedelser før en pandemi blir gjerne ansett som en panikkreaksjon. Det man gjør underveis er kanskje for sent, og etterpå er alt glemt.

Kommuneoverlegen har likevel troen på at samfunnet er mer forberedt dersom en lignende situasjon skulle oppstå igjen.

– Vi har lært mye av måten vi kunne ha rigget de ekstra tjenestene vi drev med den tiden, både med teststasjoner og pandemi-klinikk.

Hun forteller at de også har lært mye om hvordan de kunne ha ivaretatt de kritiske tjenestene bedre, blant annet knyttet til ivaretakelsen av personalet.

– Det var mange som jobbet veldig mye, sier hun.

Endrede vaner

Flere forteller at de har tatt med seg pandemivanene videre ut i «den normale hverdagen».

– Når jeg vasker hendene mine så er jeg ekstra nøye mellom fingrene, det tror jeg ikke jeg var like nøye på før, sier 19 år gamle Magnus Storvik.

Kommuneoverlege Kristoffersen trekker også frem det med håndhygiene som en vane man har tatt med seg.

– Jeg tror vi er litt mer bevisste, vi tenker nok litt mer på å ta avstand og det å holde oss hjemme fra jobb om man er syke. Kanskje man er litt mer bevisst rundt dette med vaksiner, spesielt om man er i en risikogruppe.

For Maria Selsvik har det å ha Antibac tilgjengelig i vesken blitt til noe helt normalt.

– Det er kanskje en ny vane, at man har blitt litt mer forsiktig.

Under nedstengelsen ble hun bevisst på hva hun ønsker å bruke tiden på.

– Vi gikk turer i skogen, fyrte bål og grillet pølser. Jeg tror man hadde hatt godt av litt mer tid i hverdagen til å gjøre mer av disse tingene. Det er jeg mer bevisst på i etterkant av pandemien, at jeg ønsker å bruke mer tid på slike ting.