Fire presidenter kommer sammen med Machado til Oslo

Ikke siden 2012 – da EU fikk fredsprisen – har så mange statsledere vært samlet i Oslo for utdeling av en fredspris.

De som har bekreftet i sine hjemland at de kommer er:

• Argentinas president Javier Milei
• Panamas president Jose Raul Mulino
• Ecuadors president Daniel Noboa
• Paraguays president Santiago Peña

Presidentene sier de vil være til stede for å støtte fredsprisvinner Maria Corina Machado og den venezuelanske opposisjonen.

– Det vil være en stor ære å dele kvelden med andre inviterte statsledere, sa Panamas president Jose Raul Mulino fredag kveld da han bekreftet turen til Oslo.

De fire er invitert av prisvinneren og tilhører alle den politiske høyresiden i regionen.

Brasils president Lula de Silva var også ønsket i presidentdelegasjonen, ifølge søramerikanske medier, men presidentens kontor sier til NRK at det ikke er noen reiseplaner.

Splitter kontinentet

Den årelange konflikten i og om Venezuela påvirker svært mange land i Latin-Amerika.

Presidentvalget i juli i fjor var den siste dråpen i det diplomatiske begeret for mange.

Opposisjonen, ledet av Maria Machado, mener de har klare beviser for at deres kandidat Edmundo Gonzales og ikke Nicolas Maduro vant valget.

Dette støttes av de få valgobservatørene som slapp inn og store deler av det internasjonale samfunnet.

Regimets udokumenterte proklamering av seier og hardhendte reaksjon, med forfølgelse og arrestasjoner har ført til stadig større diplomatisk isolasjon for Maduro-regimet.

Gjemte seg i ambassader

Maria Corina Machado ble sist sett i offentligheten 9. januar i år, da hun ledet an i protestene mot innsettelsen av Maduro for en tredje presidentperiode.

I det hun dro fra protestene i hovedstaden Caracas på en motorsykkel med sikkerhetsvakter rundt seg, ble hun stanset og pågrepet.

Etter intens diplomatisk press fra land i regionen ble hun sluppet fri, meldte nyhetsbyrået Associated Press.

Mange har spekulert på hvordan hun klarer å holde seg skjult for regimet.

Et av ryktene er at hun har vært under beskyttelse av et annet lands ambassade.

Sikkerhetsanalytikere hevder det mest sannsynlige er at hun har bodd på den amerikanske ambassaden eller ambassadørresidensen i Caracas.

De ble stengt da amerikanske diplomater forlot landet i 2019, men voktes fortsatt av lokalt ansatte.

Flere av Machados nærmeste medarbeidere og politiske allierte gikk under jorden da de fikk arrestordre mot seg i fjor.

Valgkampsjef Magalli Meda og rådgiver Pedro Urruchurtu, som begge kommer til Oslo og nobelutdelingen, søkte tilflukt i Argentinas ambassade sammen med seks andre politikere.

De argentinske diplomatene måtte forlate landet etter ordre fra Maduro-regjeringen.

Da overtok Brasil overtok ansvaret for ambassaden, og president Lula fikk en personlig takk fra president Javier Milei, noe som tilhører sjeldenhetene, ifølge argentinske aviser.

De venezuelanske myndighetene skrudde etter hvert av både vannet og strømmen til ambassadebygningene.

Matleveringene ble begrenset og de som befant seg innenfor murene måtte drikke regnvannet som samlet seg i svømmebassenget.

Utenfor stod bevæpnede soldater fra regimet.

I hele 412 dager ble de sittende i det forlatte ambassadekomplekset, før de fikk hjelp fra USA om å komme seg ut av landet.

Panama oppbevarer valgbevisene

Valgprotokollene, som skal vise at Edmundo González vant presidentvalget, og ikke Maduro, blir oppbevart av Panamas regjering.

Kvitteringene fra stemmemaskiner fra valglokaler over hele landet, viser at Gonzales fikk i underkant av 70 prosent stemmene, Maduro i overkant av 30 prosent.

– President José Raúl Mulino har hatt en svært aktiv rolle i støtten til den venezuelanske opposisjonen, sier Claire Nevache til NRK.

Hun er statsviter ved forskningsinstituttet CIEPS, Centro Internacional de Estudios Políticos y Sociales, i Panama.

– At Panamas regjering gikk med på å oppbevare disse protokollene, er selvsagt et veldig viktig symbol på støtten. Det innebærer en svært tydelig fordømmelse av det sittende regimet. At han velger å reise til Oslo, er også en stor støtteerklæring, sier Nevache.

Panamas utenrikspolitikk har alltid ligget tett opp mot USA, selv om de tidligere i år havnet i krangel om Panama-kanalen.

– Panama har derfor alltid hatt en svært kritisk holdning til Maduro-regimet, først til Hugo Chávez og deretter til Maduro, sier Claire Nevache.

Brutte forbindelser

Panama var sammen med Peru de første som brøt de diplomatiske forbindelsene med Venezuela i fjor. Siden har mange fulgt etter, viser gjennomganger som nyhetsbyrået Reuters har gjort.

Venezuela har hentet hjem sine diplomater fra Chile, Costa Rica, Den dominikanske republikk, Uruguay, Argentina, Panama, Peru og Paraguay etter at landene ikke ville anerkjenne valgresultatet.

Nabolandene Brasil og Colombia, med sine venstreorienterte presidenter Lula de Silva og Gustavo Petro, prøver tidvis å megle, men uttrykker samtidig sterk bekymring over utviklingen i nabolandet.

Maduro støttes fremdeles av de autoritære regimene i Nicaragua og Cuba.

Honduras var blant Venezuelas allierte. Men presidentvalget i forrige uke ender uansett med at landet tar et skritt til høyre.

Splittes av chavizmen

Presidentene Daniel Noboa i Ecuador og Santiago Peña i Paraguay har også bekreftet at de skal til Oslo.

Peña er i likhet med Mulino i Panama klart konservativ, mens Daniel Noboa definerer seg som sentrum-venstre. Kritikere mener han tilhører ytre-høyresiden.

Konflikten i Venezuela har i mange år spilt over på Ecuador.

Landets tidligere president Rafael Correa og hans politiske bevegelse Borgerrevolusjonen, kalt correísmoen, er den ecuadorianske versjonen av chavismen. Correa sier han fremdeles gir økonomiske råd til Maduro-regjeringen.

Det er rundt en halv million venezuelanske migranter i Ecuador. Til sammen 8 millioner venezuelanere har flyktet fra hjemlandet de siste årene. Mange har søkt tilflukt i nabolandene.

– Den venezuelanske regjeringen og Maduro er svært upopulære i Ecuador. Bare ytterste venstre, og noen av lederne innen correísmoen, støtter Maduro, sier Sebastián Hurtado i analyseselskapet Prófitas.

Forbindelsene mellom Paraguay og Venzeula ble formelt brutt da president Peña i januar sa at opposisjonens Gonzales, og ikke Maduro, var valgets rettmessig vinner.

Trump splitter Latin-Amerika

Fredsprisvinner Machado får fra flere hold kritikk for sin støtte til USAs president Donald Trump og utenriksminister Marco Rubio, som var en av flere republikanske politikere som nominerte henne til fredsprisen.

Spesielt at hun ikke tar avstand fra Trump-regjeringens pågående angrep mot båter i Karibia, som de hevder er en krig mot narkotika.

I et intervju med NRK sier Machado at de demokratiske kreftene i Venezuela har forsøkt alt. Og at deres håp er at presset fra amerikanerne velter Maduro-regimet.

For eller mot Trump er blitt en viktig skillelinje mellom de politiske kreftene i Latin-Amerika.

Det sier professor i statsvitenskap Simón Pachano ved Universitetet i Salamanca i Ecuador til NRK.

– På den ene siden har du presidenter som Javier Milei (Argentina), Daniel Noboa (Ecuador) og Nayib Bukele (El Salvador). På den andre siden står, i den mer radikale enden, Maduro. Lula da Silva (Brasil) er ikke radikal, men står likevel på motsatt side sammen med Gustavo Petro (Colombia), sier Pachano.

Noe av det første Mulino i Panama gjorde da han ble innsatt i 2024, var å stenge grensen ved Darién-jungelen for venezuelanske migranter på vei til USA.

Det la press på Maduro og forsterket alliansen mellom Panama og USA, mener Claire Nevache ved forskningsinstituttet CIEPS.

– I dag er det likevel lite de latinamerikanske landene kan gjøre for å legge press på Maduro for at han skal forlate makten. Det reelle presset kommer bare fra USA, sier hun.

Problematisk presidentoppbud

Phil Gunson er senioranalytiker i International Crisis Group. Han har bodd i Venezuela de siste 25 årene.

Gunson mener det sterke presidentoppmøtet i Oslo sender uheldige signaler.

– Jeg synes det er problematisk fordi det politiserer prisen. I Venezuela er problemstillingen demokrati versus diktatur, ikke høyre versus venstre.

– Alle presidentene som kommer, er alle tett knyttet til Trump-administrasjonen. Prisvinner Machado er nå også sterkt forbundet med de krigsaktige aksjonene til Trump, som har ført til at mange mennesker har mistet livet, sier analytikeren.