Fiskeoppdrett er minst skadelig for havbunnen i nord

11 hours ago 2

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Miljøforholdene på havbunnen rundt oppdrettsanlegg blir stort sett bedre dess lengre nord du kommer i Norge.

Forsker Chun-Deng Wang brukte offisielle norske overvåkingsdata for å sammenligne forholdene rundt oppdrettsanlegg i ulike deler av landet. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

En ny undersøkelse av miljøforholdene rundt oppdrettsanlegg viser en forbausende trend.

Forskerne har sett på hvor godt fôret blir utnyttet, hvor mye næringsavfall oppdrettet slipper ut og hvordan livet på havbunnen endrer seg.

– Resultatene våre viser en betydelig geografisk variasjon i både fôrutnyttelse og næringsutslipp. Effektiviteten øker jevnt over fra sør til nord i Norge, sier Chun-Deng Wang ved Institutt for biologi ved NTNU.

Han utførte undersøkelsene som en del av arbeidet med doktorgraden sin.

– Disse forskjellene i effektivitet og miljøkostnader kan legge til rette for en gradvis forskyvning av oppdrettsvirksomhet mot nord, sier han.

Den nordlige regionen omfatter Troms og Finnmark samt Nordland. Den midtre regionen omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal. Den sørlige regionen omfatter Vestland samt Rogaland og Agder. Data fra Fiskeridirektoratet.

To typer undersøkelser av havbunnen

Norge har innført et regelverk for miljøovervåking av hvordan bunnen påvirkes av akvakultur. Disse er kjent som B- og C-undersøkelse.

B-undersøkelsen bruker enklere biologiske og kjemiske variabler. Prøvene tas hyppig nærmere merdene enn 30 meter.
C-undersøkelsen er en mer omfattende undersøkelse som utføres fra 30 til 500 meter unna merdene.

Chun-Deng Wang brukte offisielle norske overvåkingsdata for å sammenligne forholdene i ulike deler av landet. Veileder var Yngvar Olsen fra Trondhjem biologiske stasjon i Ilsvika.

Oransje prikker viser plasseringen av lakseoppdrettsanlegg. Kakediagrammene viser miljøtilstanden på fylkesnivå, basert på B-undersøkelsen fra 2020.

Hvorfor bedre for havbunnen i nord?

Nord i landet kommer best ut av det i denne undersøkelsen. Antakelig skyldes dette blant annet temperatur i vannet og andre fysiske faktorer i omgivelsene.

– Bunnforholdene blir sterkt påvirket av fôrutnyttelse, vanndybde, biomassetetthet og lengden på produksjonssyklusen, sier Chun-Deng Wang.

Sesongvariasjoner spiller også en rolle.

– Høyere fôrinntak om sommeren og høsten ser ut til å gi en tydeligere påvirkning av miljøet.

Gode nyheter for mer miljøvennlig havbruk

Havbruksnæringen har vokst raskt de siste tiårene, men miljøeffekten er omdiskutert.

På den ene siden kan oppdrett minske trykket på ville fiskebestander. På den andre siden er det flere problemer. Eksempler er rømt fisk, forurensning, lite bærekraftig anskaffelse av fôr med mer.

Denne undersøkelsen gir gode nyheter. Funnene viser at økosystemene på havbunnen kan komme seg raskt, særlig når skader blir oppdaget tidlig.

Det er også tydelig at C-undersøkelsen, som altså er mer omfattende, er effektiv til å fange opp selv små forskjeller i hvordan akvakulturen påvirker havbunnen.

– Samlet sett antyder forskningen at både B- og C-undersøkelsene til sammen er en kostnadseffektiv og pålitelig totrinnsmetode for å oppdage tidlige tegn på skader i miljøet. Sånn kan vi sette i gang tiltak i tide, sier Chun-Deng Wang.

Metoden kan også brukes til å lage en modell som viser belastningen som organiske utslipp har på økosystemer på bunnen.

Det kan bidra til å planlegge en mer bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.