Fjerne ung debatt?

2 months ago 17

Det er en gavepakke til dem som ønsker å skape splittelse.

Mandag 24. februar kl. 15:24

Av: MAGNUS BRANDT LÅGØYR

Sikkerhetsrådgiver

I februar kom nyheten om at VG legger ned Unge meninger til neste år.

De følger etter Aftenposten og NRK, som også har vraket satsingene sine på ung debatt de siste årene.

Unge har betydelig lavere tillit til nyheter og redaktørstyrte medier enn våre foreldre.

Å kappe en av de få koblingene mellom de store mediehusene og unge, er ingenting annet enn en gavepakke til Putin og Xi.

Da Aftenpostens ungdomsdebatt Si;D ble lagt ned i 2024, gikk mye av debatten på hvorvidt det var interessant å løfte unge stemmer i norske redaktørstyrte medier.

Kommentator Anne Rokkan gikk så langt som å kalle unge meninger «patologisk uinteressant» i en kommentar i DN.

De siste fem årene har jeg flere ganger skrevet innlegg i Si; D og Unge Meninger om alt fra egne erfaringer med psykisk helse i idretten til forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Nå jobber jeg som sikkerhetsrådgiver, og jeg ser verdien av disse sidene på en helt annen måte enn jeg gjorde:

Nemlig i lys av dagens trusselbilde.

For en knapp uke siden la etterretnings- og sikkerhetstjenestene la frem sine årlige vurderinger.

I Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sin vurdering står det at «Yngre oppsøker i langt mindre grad nyheter om politikk, samfunn og økonomi enn eldre.

Medietilsynet mener at dette kan skape en informasjonskløft mellom de som oppsøker og de som ikke oppsøker redaktørstyrte nyhetsmedier.

«En informasjonskløft kan utnyttes av trusselaktører for å forsterke splittelse i samfunnet og spre desinformasjon.»

Gitt at tillit er selve limet i det norske samfunnet, er økt splittelse som følge av en slik informasjonskløft en stor trussel.

Dette er noe redaktørstyrte medier støtt og stadig nevner når de forsøker å forsvare egen viktighet.

Men beslutningen om først å legge ned Si; D, og så Unge meninger tyder på at ledelsen i Schibsted-gruppen sine mediehus ikke skjønner hvordan de skal forvalte denne rollen.

Ja, etterspørselen vil styre tilbudet mediene kan tilby. Men mediene er ikke passive observatører som må følge brukerne.

De har mulighet til å forme etterspørselen.

Det å legge ned Unge meninger vil ha en direkte påvirkning på informasjonskløften mellom yngre og eldre på to måter:

For det første vil saker unge ønsker å lese om, ikke bli løftet like ofte.

For det andre vil unge ikke lengre kunne svare på fremstillinger av oss som vi er uenige i.

Er det viktig med unge meninger?aJa, veldigbNei, ikke så viktigcJoda, men trengs ikke egne debattsider

Enten om det er debatten om Ullern videregående, eller sakene om hvordan det er å lede Gen Z.

Alle unge som har prøvd å komme på i de vanlige debattspaltene i Aftenposten, VG, NRK også videre, vet hvor krevende dette er.

Terskelen for å gå rett til en journalist med saken sin er også mye høyere enn terskelen for å skrive et innlegg.

Signaleffekten av nedleggelsen er også tydelig:

Det er åpenbart ikke en prioritet for Schibsted å hente inn unge fra andre plattformer som vi unge bruker mye tid på, slik som TikTok, Instagram osv.

For Putin, Xi og andre trusselaktører som ønsker å skape splittelse i det norske samfunnet er beslutningen om å legge ned ung debatt en gavepakke.

Det er ikke slik at denne beslutningen ene og alene nødvendigvis vil ha en enorm effekt. Men i dag vil ikke Norge falle på timer eller dager slik det gjorde i 1940.

Det vil være en langsom mars mot et mer utrygt samfunn.

Vi vil trenge alle gode krefter for å motstå denne utviklingen.

Unges deltagelse i den nasjonale debatten og vår interesse for å lese saker i redaktørstyrte medier er en viktig del av dette.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article