– Det er jo egentlig en fryktelig dårlig idé å gjøre inngrep i sjøen før man vet hva slags natur og dyreliv som finnes der nede.
Havforsker Kyrre Heldal er ivrig. Han står i en følgebåt midt i Galtesund i Arendal.
Det pekes på den ubemanna dronebåten «Frida», en høyteknologisk nyvinning.
Den oransje farkosten foran oss skanner havbunnen raskt og detaljert ved hjelp av svært avanserte ekkolodd.
Havforsker Kyrre Heldal tror dronebåten kan hindre unødvendige ødeleggelser på havbunnen i framtida.
Foto: Espen Bierud / NRKNå kretser den åtte meter lange roboten rundt holmen «Galten» i innseilinga til Arendal.
Her vil Kystverket sprenge bort deler av skjæret.
Ved hjelp av dronebåten skal havforskerne finne konsekvensene av inngrepet.
– Den letter arbeidet vårt med å finne sårbare områder. Frida kan gå «nonstop» i all slags vær, forklarer Heldal.
Kystverket vurderer å sprenge bort deler skjæret Galten midt i innseilinga til Arendal.
Foto: Espen Bierud / NRK– Kartlegger hvert eneste tre
Allerede i 2017 ba myndighetene alle kystkommuner skaffe seg oversikt over naturen under vann, såkalt naturregnskap.
Foreløpig er bare rundt 5 prosent av sjøbunnen langs norskekysten kartlagt slik, viser tall fra Norges geologiske undersøkelse, NGU.
Mye av årsaken er prislappen.
Opp mot 130 millioner kroner kan det koste å saumfare bunnen i hver kommune manuelt, opplyser Havforskningsinstituttet.
Men en effektiv dronebåt som «Frida» kan snu opp ned på dette, og senke prisen drastisk, tror forskerne.
Arendal kommune er den første kommunen som bruker slike droner til å kartlegge havbunnen.
På tide, mener prosjektleder Atle Leira i Arendal kommune.
Atle Leira i Arendal kommune mener det er et paradoks at man kartlegger hvert tre på land, men vet ingenting om det under vann.
Foto: Espen Bierud / NRK– På land kartlegger vi omtrent hvert eneste tre. I sjøområdene vet vi nesten ingenting, sier han.
Leira tror dataene vil bety en reell forskjell for hva kommunen kan foreta seg i sjøen fremover.
– Kartene fra «Frida» vil avgjøre hvor vi skal legge nye vannledninger.
Ett av områdene er i Hovekilen som har mye sårbart liv under vann.
– Nå kan vi unngå å berøre de viktigste oppvekstområdene der det er mye ålegressenger.
Ålegress er kjent for å være en god oppvekstsplass for blant annet småfisk.
Tang og tare er under angrep. Her ser man sukkertare som har blitt overgrodd av alger, grunnet svært høye temperaturer i sjøen sommeren 2025.
En dykker fra Havforskningsinstituttet inspiserer livet under vann. "Frida" gjør jobben mer effektivt.
Vil sprenge bort skjær
Tilbake til den vesle holmen «Galten».
Overingeniør Lene Christensen ved Havforskningsinstituttet viser oss stedet, midt i den trangeste delen av leia.
Målet med å sprenge her er å utvide den smale passasjen i innseilingen til Arendal fra 60 til 90 meter.
Årsaken er blant annet økt cruisetrafikk til byen.
Lene Christensen observerer forskningsbåten «Frida» som kartlegger en grunne i Arendals havnebasseng.
Foto: Erik Wiig Andersen / NRK– Det er veldig viktig å vite hvordan det ser ut her før man gjør store inngrep. Ellers risikerer man å ødelegge for livet i sjøen, sier Christensen.
Hun forteller at sprengingen vil øke strømforholdene i sundet.
– Det vil utvilsomt påvirke hvilke arter som vil trives i området, legger hun til.
Havforskerne skal nå gi råd om kommunen bør tillate dette og andre inngrep i området.






Det ubemanna forskningsfartøyet "Frida" kan arbeide i 12 døgn i strekk.
Enorme områder på kort tid
Roboten «Frida» blir lagt merke til i skjærgården der den flyter rundt uten folk om bord.
Nylig varslet noen redningstjenesten fordi de trodde robotfartøyet var en kantret båt, ifølge Agderposten.
Den flytende dronen er en såkalt Unmanned Surface Vehicle, USV.
Forskerne mener det er en liten revolusjon sammenlignet med tradisjonelle metoder.
Tidligere måtte samme jobb gjøres manuelt med undervannskamera og flere båter.
– Den skanner enorme områder på kort tid. Det er snakk om nesten 20 kvadratkilometer bare den siste uka, sier teknikeren.
Målet er at så mye som 90 prosent av sjøområdene i kystkommunene kan nås med slike båtdroner på sikt.






"Frida" gir forskerne avanserte kart av landskapet under vann og hvilke bunntyper det er snakk om.
Strekene på skjermen viser hvor effektiv den mannskapsløse båten er.
Den kan også fjernstyres av en operatør i Bergen.
De lokale forskerne tar også stikkprøver i kjølvannet av roboten.
Forskningstekniker Brede Fedje viser sporene fra båtens ferd.
– Her ser vi de røde sporene etter roboten. Vi ser nøyaktig hvor den har kartlagt havbunnen de siste dagene, forklarer Fedje.
Fra dette operasjonsrommet ved Havforskningen i Bergen, styres «Frida».
Foto: Privat / HavforskningsinstituttetFinner verdifulle områder
På forskningsstasjonen Flødevigen er dataene fra «Frida» forvandlet til fargerike 3D-modeller.
Landskapet under vann trer frem med store detaljer.
På skjermen dukker det opp mange små prikker på bunnen.
– Dette er steinrøyser. De er perfekte gjemmesteder for blant annet småfisk og hummer, forteller Heldal.
Ved å koble robotens ekkolodd med forskernes egne opptak, ser de om bunnen består av mudder, sand eller stein.
– Det er ekstreme datamengder vi får inn. Det gjør kartleggingen mer detaljert, sier havforskeren.
Han forteller at de også har avdekket store verdifulle tareskoger på utsiden av Tromøya.
– Undersøkelsene viser at tangen har fått hard medfart av uvær og hetebølger, forteller Heldal.
Kartlegginga gir forskerne detaljerte bilder av havbunnen til bruk for politikere og saksbehandlere i kommunen.
Foto: Erik Wiig Andersen / NRKSetter fart i arbeidet
For selv om miljødirektoratet for lengst har bedt kommunene ta ansvar for naturen under vann, går det svært sakte.
Det innrømmer, fagdirektør, Finn Katerås.
– Mange kommuner venter nok på en mal for hva et naturregnskap skal inneholde.
Vi jobber med å lage dette nå, legger han til.
Katerås tror fartøy som «Frida» kan sette fart i arbeidet langs kysten.
– Ny teknologi som droner og kunstig intelligens vil være viktig for å innhente ny kunnskap, sier Katerås.






Dronebåten"Frida" er spekket med elektronisk utstyr og kartlegger skjærgården i rekordfart.
Publisert 07.04.2026, kl. 16.25















English (US)