Fødefeilene

1 week ago 5

En av fire jordmødre vurderer å slutte på grunn av høyt arbeidspress.
VG har kartlagt over 5400 avvik ved norske fødeavdelinger.
De fleste avvikene skyldes mangel på ressurser og høy arbeidsbelastning.
Tidspress fører til alvorlige feil og utrygghet blant ansatte.

De fleste kvinnene i Norge er fornøyde med sin fødsel.

Norges fødselsomsorg er på verdenstoppen.

Likevel: Én av fire jordmødre vurderer å slutte på grunn av høyt arbeidspress.

De roper varsku og har gjort det lenge:

Det er ikke nok folk – og alvorlige feil kan skje som følge av det.

I flere måneder har VG undersøkt alvorlige hendelser og feil ved norske fødeavdelinger.

Vi har snakket med eksperter, analysert data fra norsk fødselsregister og snakket med fødekvinner.

Litt over 5400 avviksmeldinger for årene 2023 og 2024 er hentet inn og analysert.

Når det skjer en feil eller uønsket hendelse ved norske fødeinstitusjoner, registreres det som et avvik.

Det er helsepersonell selv som skriver disse meldingene.

VGs undersøkelser viser at de fleste feilene ved norske fødeavdelinger er knyttet til:

Mangel på ressurser
Høy arbeidsbelastning
Kommunikasjonsutfordringer
Travle vakter
Forsinket behandling
... og for mange oppgaver på en gang.

Av alle avvikene VG har analysert er det klart flest i disse kategoriene. Totalt er det 1747 slike avvik.

Det vil si, veldig forenklet, at hvert tredje avvik ved norske fødeavdelinger skyldes mangel på noe så enkelt – og samtidig så vanskelig – som tid.

Dette er et avvik – og slik behandles de

Når det skjer en feil eller uønsket hendelse ved norske fødeinstitusjoner, registreres det som et avvik.

Det er helsepersonell selv som melder inn avvikene i sykehusenes egne, interne systemer. Hvordan avvikene registreres, kan derfor variere mellom fødeinstitusjonene.

Mange avvik ved et sykehus betyr ikke nødvendigvis flere feil. Det kan også skyldes forskjeller i meldekultur, og i rutiner for registrering av avvik.

Avvik er et viktig verktøy for å få oversikt over faktiske forhold ved fødeinstitusjonene. Helsedirektoratet oppfordrer sykehusene til å bruke avvik i kvalitetsarbeidet, og til gjennomgang av rutiner og bemanning.

I de mindre alvorlige sakene kan sykehuset gjennomgå hendelsen selv.
I de mest alvorlige sakene skal Helsetilsynet eller Statsforvalteren gjøre jobben.
Dersom alvorlig feilbehandling ikke varsles til tilsynsmyndighetene, er det brudd på loven.

Ikke alle alvorlige saker, heller ikke dødsfall, er varslingspliktige til Helsetilsynet. Det gjelder blant annet dersom hendelsen har en kjent årsak og dødsfallet eller hendelsen ikke skjer uventet.

Det er vaktskifte på et av Norges største sykehus – Akershus universitetssykehus.

Som koordinator for barselavdelingen sitter Kaia Lindahl (36) med ansvaret.

Telefonen ringer kontinuerlig – fødeavdelingen melder nye pasienter over, nybakte foreldre ringer hjemmefra, ansatte trenger avklaringer.

Lindahl sa opp etter fire år – fordi hun ikke lenger kunne stå inne for jobben hun gjorde.

En samlebåndsfølelse, husker hun.

VG møter henne hjemme i tomannsboligen hun deler med mannen Erland og deres 13 måneder gamle sønn.

Kaia jobber ikke lenger på Ahus. Til slutt fikk hun nok.

Det fantes knapt et pusterom mellom fødslene, forteller hun.

Noen vakter rakk hun så vidt å sette seg ned for å dokumentere en fødsel, før neste kvinne med rier sto klar.

Tempoet tæret på henne.

– Man blir sliten av aldri å få stoppet opp. Ikke å få en pause. Ikke å få spist lunsj eller gått på do i løpet av en vakt. Helt basale ting.

Etter bare to år i yrket merket hun at noe hadde endret seg.

– Jeg mistet litt gleden ved å være med på fødsler. Jeg gledet meg ikke lenger når det kom inn en dame med rier.

Kaia søkte seg fra føden til barselavdelingen, først som jordmor – senere som koordinator.

Som koordinator hadde hun oversikt over alle pasientene: 24 mødre og minst like mange nyfødte barn.

– For min del føltes det ofte som om jeg personlig hadde ansvar for alle 24.

Kaia opplevde å bruke store deler av arbeidsdagen på å veilede og dobbeltsjekke.

– Til tider føltes det utrygt å være på jobb, fordi kompetansen totalt sett var så lav.

– Det eneste man fikk tid til var brannslukking, de tingene som skulle til for at noen ikke ble skadet.

VG har fått svar fra Ahus i denne saken. Les hele svaret lenger nede i saken.

I Norge ble det født 54.427 barn i 2024. Det gir et gjennomsnitt på 149 fødsler hver eneste dag.

De aller fleste av dem forløper helt fint både for mor og barn.

Åtte av ti kvinner som føder i Norge, er fornøyde med fødselsomsorgen.

I grafikken under kan du se ulike tall og fakta fra ditt sykehus.

Blant annet hva gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er, og hvor mange som bruker epidural sammenlignet med ellers i landet:

I sykehusenes avvikssystem er det en egen kategori som heter FØDSEL, viser VGs kartlegging. For selv om det stort sett går fint, kan feil skje.

I denne kategorien er det 837 avvik på to år:

448 hendelser er knyttet til at noe har gått galt med mor under fødsel – 24 av disse kvinnene har fått en alvorlig skade, en kvinne døde.
312 hendelser er knyttet til at noe har gått galt med barnet under fødsel – 35 av disse babyene har fått en alvorlig skade, 11 av disse babyene døde.

Av disse 837 feilene som omhandler fødsler, er to av tre knyttet til høy arbeidsbelastning og samtidighetskonflikter.

Det betyr at helsepersonell har for mange oppgaver på en gang.

Slik har VG jobbet:

** VG har hentet inn og analysert interne pasientavvik fra 15 av landets offentlige helseforetak for årene 2023 og 2024. Totalt har VG fått innsyn i 5440 avvik.
** Tre helseforetak har ikke gitt VG innsyn. Det er Sørlandet sykehus, Akershus universitetssykehus og Helse Møre og Romsdal.
** De fødeavdelingene VG har fått data fra dekker 72 prosent av norske fødsler i 2023 og 2024.
** VGs funn er basert på materialet sykehusene har oversendt og hvordan helsepersonell som har opplevd hendelsene har kodet avvikene.
** Avviksmeldinger er viktig fordi alvorlig feil skal fanges opp og rettes, slik at den samme feilen ikke skjer igjen. I de mindre alvorlig sakene kan sykehuset gjennomgå hendelsen selv. I de mest alvorlige sakene skal Helsetilsynet eller Statsforvalteren gjøre jobben. Dersom alvorlig feilbehandling ikke varsles til tilsynsmyndighetene, er det brudd på loven.

Da Kaia (36) jobbet på Ahus, var hennes opplevelse at det å skrive avvik til tider ble nedprioritert.

Årsak? Mangel på tid.

– Alle tenkte at det var viktig å skrive avvik, men når du allerede har jobbet to timer overtid, er det ikke så fristende å bruke 20 minutter på å skrive et avvik, sier hun.

– Da vil du bare hjem til familien din.

Når hun først skrev avvik, så var forklaringen på hva som hadde gått galt, ofte den samme:

– Det var rett og slett for få hender til for mange oppgaver. Jeg kan egentlig ikke huske at man oppga noen annen grunn enn det.

De mest alvorlige hendelsene ble prioritert og registrert som avvik.

De hendelsene som ble nedprioritert, handlet oftest om forsinket oppfølging eller behandling – for eksempel at man ikke rakk å ta blodtrykket til en kvinne eller sette kateter i tide.

VGs gjennomgang viser at avvikene knyttet til mangel på tid ikke nødvendigvis alltid ender med at en pasient blir skadet:

Av de 1757 avvikene som omhandler slike feil har helsepersonell skrevet at pasienten fikk ingen eller en mindre alvorlig skade i 1316 av hendelsene.

Men i 322 hendelser er det registrert alvorlig eller moderat skade på pasient. Tre av hendelsene endte i dødsfall.

– Selv om det oftest går bra, kan det få konsekvenser for kvinnens helse videre, sier Kaia i dag.

Hun forteller om flere dårlige episoder som har festet seg:

En gang lovet hun en kvinne som nettopp hadde født ett glass saft. Kaia glemte det, og kom på det tre timer senere.

– Det er jo ikke farlig. Men jeg ser for meg at de føler seg glemt, sier hun.

Hun husker også nettene og det å måtte kaste ut partnere som ikke har sovet i en fødsel som varer 48 timer, fordi det ikke er lov med besøk på natten.

– Jeg har også gitt morsmelkserstatning til babyer fordi jeg ikke hadde tid til å gi ammeveiledning.

Kaia sier det flere ganger i uken skjedde at kvinner ble sendt hjem før de følte seg klare.

– Vi spurte ikke om de følte seg trygge nok til å reise hjem. Det var så stort trøkk på å få ledige senger til nye pasienter.

Noen ganger opplevde hun at de nesten pakket bagen for dem.

– De kunne bli sittende på gangen mens vi i hui og hast ryddet og vasket rommet.

Føde- og barselavdelingen på Ahus tar Kaias beskrivelser på alvor, sier avdelingsleder Linda Aasen til VG.

– Det er alvorlig når en medarbeider opplever arbeidssituasjonen som uforsvarlig eller for belastende over tid. Samtidig vet vi at ansatte har opplevd situasjonen ulikt, og vi er takknemlige for innsatsen kollegene våre har lagt ned gjennom krevende år.

Sykehuset nå har fått gjennomslag for å styrke bemanningen, og at sykehuset har tilført føde- og barsel 35 millioner kroner for å øke bemanningen fremover, sier Aasen.

Hun mener at de ansatte på føde og barselavdelingen er gode til å melde avvik, og at ledelsen følger opp disse i regelmessige møter.

De ansatte behøver ikke alltid å skrive avvikene mens det er som travlest, sier avdelingenslederen.

– Det kan gjøres i etterkant når situasjonen er roligere og man har bedre tid.

Aasen peker på at driften er hendelsesstyrt, og at det derfor vil oppstå situasjoner som krever rask omprioritering.

– I enkelte tilfeller kan en oppgave som blodtrykksmåling måtte utsettes noe dersom en annen, mer kritisk oppgave krever umiddelbar oppfølging.

VG har gjennomgått avvik fra 15 offentlige helseforetak. Dette dekker 72 prosent av alle fødsler i Norge for 2023 og 2024.

Sykehusene som ikke har svart er Helse Møre og Romsdal, Akershus Universitetssykehus og Sørlandet sykehus.

Avvikene kan gi et godt bilde av situasjonen i Helse-Norge, men kan ikke leses som en fasit:

På ulike sykehus vil det for eksempel være ulik kultur for å skrive avvik – noe som gjør at tallene aldri blir helt fullstendige.

Noen hendelser og feil som skjer blir aldri skrevet i avvikssystemet – slik også Kaia (36) forteller.

– Å skrive avvik har man ofte ikke tid til, og det blir gjerne ekstraarbeid som gjøres på overtid, sier leder i Norsk sykepleieforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen.

– Hvis lederen er opptatt av at man skal skrive avvik og gjennomgå dem i forbedringsøyemed og ikke for å straffe, får man en avdeling som leverer avvik, tror hun.