Folk med store boliglån er de uventede «vinnerne»

2024 startet med håpefulle ord fra statsminister Jonas Gahr Støre i hans nyttårstale.

Han hadde et klart mål, nemlig at folk skal få bedre råd.

Men når vi ser tilbake på året – fikk vi virkelig det?

La oss se litt på tallene:

Reallønnsveksten, altså lønnsveksten justert for prisstigningen, endte på 2,2 prosent. Dette betyr at den gjennomsnittlige arbeidstakeren fikk styrket kjøpekraften. Lønningene steg med 5,2 prosent, mens prisveksten var på 3 prosent. En god nyhet husholdningene.

Stor forbedring for snittfamilien

Og for husholdinger med mye gjeld, er bildet faktisk enda mer positivt. For disse folkene spiller en annen stor utgiftspost inn, nemlig lånekostnadene. Disse utgjør en stor del av budsjettet for mange, og i motsetning til omtrent alt annet man har av utgifter – så stiger ikke de i takt med prisveksten.

Nordea har gjort et regnestykke der de tar utgangspunkt i en familie som har 5 millioner i lån, og en samlet husholdningsinntekt på én million.

Man kan anta at 40 prosent går til å betale lån og renter, mens resten går til mat, strøm og andre utgifter. Disse utgiftene øker med prisveksten.

Fordi lånekostnadene holder seg stabile mens inntektene øker, stiger familiens totale utgifter «bare» med 3,1 prosent, mens inntektene øker med 5,2 prosent. Dette skaper en skjult økonomisk gevinst som kommer mange låntakere til gode.

For eksempelfamilien får man en forbedring på 4,3 prosent i økonomien i 2024 sammenlignet med 2023. Så selv om lånerentene i snitt var høyere i 2024, fikk mange husholdninger likevel bedre råd - ihvertfall på papiret.

Dette gjelder spesielt boligeiere med høy gjeld – mens husholdninger uten gjeld, eller de som leier bolig, opplevde mindre av denne gevinsten.

Store variasjoner mellom grupper

Da er det fristende å slå fast at folk flest har fått bedre råd. Men er det egentlig hele bildet?

Selv om gjennomsnittsfamilien vår får bedre råd, er det stor variasjon mellom ulike grupper.

De som har mye gjeld nyter godt av effekten. Når rentene i tillegg er forventet å kuttes neste år, vil dette gi økt økonomisk handlingsrom for mange boligeiere. De uten gjeld eller med lite gjeld, vil ikke oppleve det samme - rett og slett fordi alt de bruker penger på stiger med prisveksten.

For de som leier bolig vil husleien stige i takt med prisstigningen, og de får derfor ingen gevinst de heller. For disse menneskene kan det faktisk kjennes som om prisveksten spiser opp det meste av eller hele lønnsveksten.

Folk med lavere inntekter, som bruker mye av pengene sine på ting som øker raskere i pris, som matvarer, drivstoff eller strøm, vil oppleve mindre økonomisk handlingsrom. Selv med lønnsvekst, kan det føles som om utgiftene løper fra inntektene.

Matvareprisene ødelegger den gode følelsen

De fleste av oss føler ikke at vi har fått bedre råd.

Det handler om flere ting, men skyldes nok at matprisene har steget mer enn det meste annet. For familier som bruker mye av lønnen sin på mat, vil det kjennes om om at alle turene på butikken spiser opp hele lønnsøkningen.

Og så er det viktig å huske på én ting: Folk flest opplever ikke økonomien i form av reallønnsvekst eller prisvekst, men gjennom det vi bruker penger på hver eneste dag – eller om vi klarer å sette av litt penger til sparing eller gjøre noe som er hyggelig.

Hvis man ikke gjør det, føler man gjerne at økonomien står stille eller forverres- selv om arbeidsledigheten er lav og veksten i norsk økonomi er god.

På papiret kan 2024 virke som året hvor folk flest har fått bedre råd.

Men denne forbedringen er ujevnt fordelt.

Rentekuttene som er ventet fremover, kan gjøre det lettere for mange familier. Men det er viktig å huske at én gjennomsnittlig forbedring i statistikken ikke forteller hele historien om hvordan det faktisk oppleves å leve i 2024.