Folketrygdfondet: – Visma burde vært notert på Oslo Børs

Børsens største investor kan bli tvunget til å selge hvis det norske veksteventyret går på børs utenfor Norden.

NOTERINGSØNSKE: Administrerende direktør Kjetil Houg i Folketrygdfondet vil ha Visma på Oslo Børs. Foto: Jarle Nyttingnes

IT-giganten Visma har hatt en kronglete vei mot børsnotering.

I 2021 varslet Visma at de ville forsøke å børsnotere selskapet i 2023. Det ville blitt en av Norges største børsnoteringer.

Men, etter inflasjonen steg kraftig og markedene falt i 2022, la selskapet prosessen på is.

Nå har noteringsspekulasjonene blusset opp igjen.

Både Financial Times og Bloomberg meldte i forrige uke at Visma foreløpig har siktet seg inn mot London-børsen, basert på anonyme kilder med kjennskap til noteringsdiskusjonene.

Bloomberg understreker at ingen endelig beslutning skal være tatt enda.

På spørsmål fra E24 sier Visma at selskapet ikke har noen kommentarer.

Ønsker Oslo Børs-notering

En av de største aksjonærene i Visma har en annen preferanse.

– Visma er en norsk suksesshistorie som burde vært notert på Oslo Børs, mener Kjetil Houg, administrerende direktør i FolketrygdfondetFolketrygdfondetStatens pensjonsfond Norge er forvaltet av Folketrygdfondet. Fondet har eiendeler i Norden, og må ikke forveksles med Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), som har eiendeler i hele verden..

Fondet er oppført som den syvende største eieren i Visma med 0,9 prosent av aksjene.

– En notering i Oslo vil gjøre børsen mer attraktiv og spennende også i andre sektorer enn de som dominerer i dag, skriver Houg i en e-post til E24.

Han peker også på en mulig konsekvens for fondet hvis Visma går for en internasjonal notering, nemlig at det kan bli tvunget til å selge.

– Folketrygdfondet vil med dagens mandat ikke kunne videreføre sin eierandel hvis selskapet noteres utenfor Norden.

Finansdepartementet har satt rammene for Folketrygdfondets forvaltning av blant annet Statens pensjonsfond Norge.

Mandatet innebærer blant annet at rundt 85 prosent av aksjeinvesteringene skal være i Norge.

Investeringene utenfor Norge, som kan utgjøre rundt 15 prosent, er begrenset til de nordiske markedene.

Dette er viktig ved børsnotering

– Når vi rådgir selskaper rundt valg av børs/børsnotering er dagens eiere interessert i få en «riktig» verdi for aksjene de skal plassere på børs.

Det sier Peter Behncke, leder for DNB Carnegies investeringsbank. Han er godt kjent med hvordan selskaper gjør vurderinger i forkant av børsnoteringer, og uttaler seg på generelt grunnlag.

– Da er det relevant å se på hvordan tilsvarende selskaper handler på den børsen, altså hvilken verdsettelse bransjen eller typen virksomhet har på børsen.

– I disse vurderingene finner man støtte for en verdsettelse i sammenlignbare selskaper og en bred investorbase som er godt kjent med tilsvarende type selskaper på den børsen, sier han.

Behncke sier at faktorer som hvor selskapet er registrert, hovedeiers lokalisering og inkludering i børsindeks også kan spille inn i vurderingene.

Absolutt høyest mulig prising er ofte ikke det viktigste, ifølge Behncke.

– Spørsmålet er ofte hvilken utvikling selskapet står overfor, og ikke bare på noteringsdagen. Dagens eiere inviterer nye eiere inn, og da har man lyst til at de nye eierne også skal få en positiv reise.

– Det er ikke å ta den siste kronen på verdsettelse, men at man får en fair verdsettelse og en balansert mulighet for å utvikle selskapet videre, sier han.

Vekstmaskin

Folketrygdfondet investerte i Visma tilbake i 2021, i en finansieringsrunde som verdsatte selskapet til 16 milliarder euro, tilsvarende 165 milliarder kroner.

Da Visma fikk inn nye investorer i 2023 hadde verdsettelsen steget til 19 milliarder euro, som tilsvarte 215 milliarder kroner.

IT- og programvareselskapet leverer blant annet skybaserte regnskapsløsninger gjennom et stort antall selskaper i Europa og Latin-Amerika.

Visma har vokst kraftig gjennom en rekke oppkjøp. Siden konsernsjef Merete Hverven tiltrådte i 2020 har Visma kjøpt opp 180 selskaper.

Bare fjor kjøpte Visma 33 selskaper for totalt ni milliarder kroner. Omsetningen landet på 2,8 milliarder euro – en vekst på 27 prosent fra året før.

– Vi har jobbet videre, slik at vi er klare både til å fortsette som privateid, eller å gå på børs når tiden er riktig. Vi lever godt med begge deler, sa Hverven da årsrapporten ble lagt frem i mars.