Følte hun mistet kontrollen: – Jula var kjempetøff

Røkt eller urøkt pinnekjøtt. Jakten på den perfekte svoren. Multekrem, karamellpudding og sjokolademousse.

Det lukter jul i norske hjem, men for mange kan høytida være ekstra krevende.

Jula kan være vanskelig både for de som strever med spiseforstyrrelser – og deres pårørende.

– Jula var kjempetøff. Noe av det jeg fryktet aller mest, var å spise sammen med andre, og at de skulle se hvor stor jeg følte meg. Jeg hadde et veldig forvrengt selvbilde, sier Kristine Stueland Holm.

Før gruet hun seg veldig til jula, men nå har hun vært frisk i flere år. Hun visste det også kom kommentarer om at hun så godt ut, eller enda verre: «Nå ser du frisk ut.»

– Det var jo bare godt ment, men det støttet opp om den frykten jeg hadde, om at andre gikk rundt og dømte utseendet mitt.

Så fram til januar

Mens andre telte ned til jul, telte Kristine Stueland Holm ned til at den skulle være over.

– Det var godt å komme i gang med januar, for i den måneden er jo hele samfunnet spiseforstyrret. Da skal alle spise sunt og gå på diett. I jula mister du kontroll på hva du spiser og hvor mye man beveger seg – alle de tingene jeg var avhengig av å ha stålkontroll på.

Som ekspertene mener Kristine det er viktig å snakke sammen.

– Det er fryktelig vanskelig å være pårørende, og det er kjempenormalt å være usikker og redd for å si noe feil. Det er derfor viktig at de viser en lyst til å forstå.

Rundt norske julebord handler ofte praten om mat.

• Skal du spise alt det?
• Nå har jeg spist altfor mye.
• Skal du bare spise det?

– Sånne kommentarer kan tolkes negativt, men det finnes heldigvis langt mer interessante temaer enn kropp og mat, sier Kristine Stueland Holm.

Varsellamper

– Jula er en høytid hvor det er mye fokus på mat. Og så er det kanskje mer fett og sukker enn ellers, noe som kan få det til å blinke rødt for dem med spiseforstyrrelser, sier psykolog Linn Christina Ek.

Ved Modum Bad behandler de personer som sliter med spiseforstyrrelser. De jobber også med venner og familiemedlemmer.

– Vi anbefaler at pårørende tenker litt gjennom hva de sier rundt bordet. Snakk heller om hva du liker ved maten og smakene, og unngå kommentarer om fettinnhold eller skyldfølelse for det du har spist, sier Ek.

Hun sier det er viktig å gjøre avtaler i forkant.

– Noen kan ha et ønske om at alt skal være som normalt, og at det går greit å prate om mat. De vil kanskje øve seg på å snakke om mat på en positiv måte. Men det kan være lurt å ta en sjekk før julemiddagen, for å finne ut hva som er ok.

Stadig flere rammes

Stadig flere rammes av spiseforstyrrelser, spesielt unge. Rundt én av ti ungdommer på videregående skole har en spiseforstyrrelse.

Blant gutter har antallet firedoblet seg på ti år.

Grafen under viser hvor kraftig økning det har vært i kroppspress blant jenter og gutter:

– Det er skremmende å se at så unge barn lurer på om de har en spiseforstyrrelse, sier generalsekretær Irene Kingswick i Rådgiving for spiseforstyrrelser (ROS).