Forbrukerrådet-video går viralt – advarer om «enshitification»

Digitale produkter og tjenester blir dårligere, ifølge en ny rapport.

Feeden din på Facebook og Instagram oversvømmes av svindelannonser. Google-søkene dine filtreres gjennom kunstig intelligens som gjør resultatene dårligere. Du må betale for å fjernvarme bilen din. Og når du prøver å klage, må du krangle med en chatbot.

Dette er ikke tilfeldig. Det er bevisste handlinger fra de som lager tjenestene. Det er budskapet til Forbrukerrådets nye informasjonsvideo. Videoen har blitt sett over én million ganger på tre dager.

– Det er helt utrolig å se det vanvittige engasjementet fra hele verden. Men det er også et tydelig symptom på hvor godt Forbrukerrådet treffer spikeren på hodet med dette initiativet, sier Snorre Bryne i NewsLab.

Videoen, «A Day in the Life of an Ensh*ttificator» er produsert av NewsLab og ble lansert samme tid som en ny rapport fra Forbrukerrådet om at digitale tjenester blir stadig verre.

– Mange kjenner seg igjen i disse irritasjonsmomentene, som slett ikke bare er noe vi innbiller oss, sier fagdirektør Finn Lützow-Holm Myrstad i en pressemelding fra Forbrukerrådet.

Fenomenet kalles «enshittification» og skjer typisk stegvis: Først gir selskapene deg en tjeneste som fungerer bra, gjerne gratis eller billig.

Når du har blitt avhengig og «låst inne», begynner de å stramme til skruene. Du får mer reklame, må betale for funksjoner som tidligere var gratis, og algoritmene justeres slik at du får mer sponset innhold.

– Til slutt opplever forbrukere seg låst inne fordi det ikke finnes reelle alternativer, skriver Forbrukerrådet.

Meta, som eier Facebook, Instagram og WhatsApp, anslår selv at 10 prosent av selskapets årsinntekt – 16 milliarder dollar – kommer fra svindelannonser, ifølge Reuters.

– Meta tjener milliarder på svindel, på bekostning av forbrukere, sier Myrstad.

Men utviklingen kan snus. Nå går Forbrukerrådet sammen med 58 organisasjoner og eksperter i et åpent brev til Regjeringen som ber om sterkere forbrukerrettigheter og bedre håndheving av regelverket.

Søsterorganisasjoner i 12 andre land har sendt lignende brev til sine myndigheter. I tillegg har Forbrukerrådet sendt lignende brev til EU-kommisjonen sammen med 29 andre organisasjoner.

– Teknologien må jobbe for folk. Vi må ta makten tilbake fra de største plattformene og gi den tilbake til brukerne, innovatørene og samfunnet, sier Myrstad.

Forbrukerrådet har i rapporten flere konkrete tiltak for å rette opp maktbalansen mellom forbrukere og teknologigigantene:

• Sterkere rettigheter for forbrukere til å kontrollere, tilpasse, reparere og endre egne produkter og tjenester.
• Gjøre det lettere å bytte tjenester.
• Myndigheter må bli raskere og strengere til å håndheve konkurranseregelverket, slik at teknologigigantene ikke kan kjøpe opp konkurrenter eller styre markedet av egeninteresse.
• Gi mer finansiering til alternative tjenester og infrastruktur som er basert på åpen kildekode og åpne protokoller.
• Gjøre offentlig sektor mindre avhengig av teknologigantene.
• Sterkere håndheving av lover som for eksempel forbruker- og personvernregelverket.