«Forfatteren er død, men forfatterskapet lever videre!»

2025 ble året da flere sentrale norske forfattere gikk bort.

Dag Solstad døde i mars, Ingvar Ambjørnsen i juli, og for et par dager siden gikk Tor Åge Bringsværd ut av tiden.

På samme måte som Ambjørnsen, er Bringsværd aktuell med en ny utgivelse omtrent samtidig med døds­fallet.

Det skaper en høytidelig ramme for mottagelsen: Forfatteren er død, men forfatter­skapet lever videre!

Uten å røpe for mye, berører avslutningen på denne korte, sjarmerende og rørende lille boken på symbolsk vis nettopp dualiteten mellom liv, død og det som lever videre.

Ekte «furries»

«Magnolia­kvinnen» dreier seg om kjærligheten mellom et eldre par.

Fortelleren Kaj og hans elskede Heline lever et sparsommelig liv på en hytte i Sørmarka utenfor Oslo. Heline tjener meste­parten av pengene som tegner, men jobbene er sjeldne ettersom kunstig intelligens har tatt over meste­parten av markedet.

Heline er dessuten 90 prosent menneske og 10 prosent tre. Ja, du leste riktig, et tre – nærmere bestemt en magnolia.

Vi befinner oss i en fjern fremtid der mennesker kan blande genene sine med både dyr og planter. Flere miljø­aktivister har dermed fått realisert sin lengsel etter å komme nærmere naturen.

Myndighetene har riktignok gjort praksisen forbudt. De ønsker ikke flere såkalte «mixere» og foreslår å opprette offentlige registre for å overvåke de som ikke er A4.

Skepsisen blant den «normale» befolkningen øker, og «mixerne» er truet.

Samtidig har klima­endringene kommet langt og skapt en svært ugjest­mild til­værelse. Høsten starter i juli, vinteren slår inn allerede i august. Ofte regner det slim og aske med høyt syre­nivå.

Ute om natten hører de dessuten «natt­gnagerne», en annen ny art som har oppstått.

NORSK SCI-FI: Sammen med Jon Bing skrev Bringsværd manus til flere science fiction-produksjoner for norsk TV, som «Blindpassasjer» (1978) og «Gagarin – en romfartsopera» (1990). Begge er å finne i NRK TV.

Foto: NRK.

Nokon kjem til å kome

Dette dystopiske fremtids­universet er fascinerende, og skrevet frem med over­skudd og en fin balanse mellom engstelighet og glimt i øyet.

Her bestiller man matvarer via droner fra Holmlia, og i USA er California og Arizona i krig.

For de som liker science fiction eller «fabel­prosa», som Bringsværd sammen med sin nære kollega Jon Bing en gang titulerte det, er dette stimulerende saker.

Det sentrale i romanen foregår riktignok i Heline og Kajs par­forhold, som blir utfordret av en tredje­person.

Det finnes nemlig en ulv, eller rettere sagt, en mann med navn Adrian som er åtte prosent ulv. Han er en av Helines tidligere flammer, og når han noen uker i året kommer på besøk, må fortelleren flytte ut på sofaen.

Og hva skal han gjøre når «mixerne» ser ut til å forandre seg, og Adrian blir mer og mer ulv, og Heline blir mer og mer Magnolia?

Sjekk ut sci-fi-klassikeren «Blind­passasjer» i NRK TV:

Samfunns­kritikk og undring

Boken målbærer en tydelig kritikk av høyre­ekstremisme og høyre­populisme, blant annet slik den utfolder seg i USA.

Dessuten er det stortings­valg i Norge i romanen, der Frihets­partiet og Kristen samling «har rottet seg sammen».

Det politiske budskapet blir litt overtydelig, og demper aspekter av fortellingen som snarere åpner opp og skaper undring.

Fortellingen er heller ikke helt teknisk plettfri.

Enkelte steder er dialogen informasjons­tung, og kan fremstå konstruert først og fremst for å formidle viktige opplysninger til leseren. Og særlig én sentral vending i plottet fremstår abrupt og ikke helt forløst.

Samtidig er det virkelig en fin fortelling i bunn, med flere vakre partier. Også slutten er rørende.

Bringsværds siste bok skaper nye baner i hjernen, på tross av noen svak­heter.

Det er som om man kan kjenne synapsene knitre mens man leser.

Bli kjent med sci-fi-pioneren Tor Åge Bringsværd i podkasten Drivkraft (2022):