Formuene er doblet: Halve Norge har null

Nye tall avslører en historisk konsentrasjon av formue hos landets rikeste.

HISTORIKER: Ola Innset er kjent for boken «Kampen om Verdiene» Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Vi har nå en ulikhet på førdemokratisk nivå, sier Ola Innset, historiker og forfatter.

De rike ble rikere, viser skattelistene for 2024 som ble offentliggjort denne uken.

Bare halvparten av befolkningen har ligningsformueligningsformueDet er den skattemessige verdien av det personen eier, minus gjeld. . De siste ti årene har den samlede verdien av denne formuen doblet seg. Det er en langt kraftigere vekst enn inflasjoneninflasjonenInflasjon betyr at prisene i samfunnet stiger over tid, noe som fører til at pengenes verdi reduseres. i samme periode, som var 36 prosent.

– Forrige gang vi hadde så høy ulikhet som tallene her viser, så var det altså ikke allmenn stemmerett i Norge, sier Innset.

Det fikk vi i 1919 da også de som hadde mottatt sosialhjelp fikk stemme.

Forskjellene øker

– Det er egentlig ikke noe overraskende, sier Rolf Aaberge, forsker ved Statistisk sentralbyrå.

Sammen med kollegene Jørgen Modalsli og Edda Solbakken har han studert den historiske utviklingen i formuesulikhet i Norge helt siden 1912.

Det er ikke bare de rikeste som har blitt rikere. Nordmenn flest har fått vesentlig høyere levestandard og langt bedre kjøpekraft enn på begynnelsen av 1900-tallet.

Likevel nærmer de relative økonomiske forskjellene seg igjen nivåene fra før første verdenskrig.

– Det er fascinerende at vi er tilbake der, sier Aaberge.

For dem som ikke har formue fra før er det langt vanskeligere å bygge seg opp større økonomiske reserver. Selv med gode lønninger går en stor del av månedsbudsjettet til blant annet boligkostnader.

– De kan leve gode liv, selvfølgelig, men det betyr at vanlige folk ikke greier å ta inn på de aller rikeste. Det ville ha krevd en radikal endring i den økonomiske politikken, sier forskeren.

Aaberge mener derfor at formuesulikheten, som begynte å øke på 1970-tallet, trolig vil fortsette å vokse i årene fremover.

– Alle burde bekymre seg

Innset kaller utviklingen et «sykdomstegn i samfunnet».

– De som er på toppen av den grafen burde også bekymre seg, sier historikeren.

– Hvorfor burde de bekymre seg?

– Alle burde bekymre seg fordi det blir ikke et godt samfunn å leve i. Det blir et samfunn med dårlig sammenhengskraft der vi ikke lenger lever i samme «verden».

Økonomisk ulikhet handler om mer enn bare tall. Selv om de på toppen får stadig mer, gjør ikke dette nødvendigvis at resten blir fattigere i rene tall.

– Men penger er et uttrykk for makt. Har du mye penger har du mye makt, og det blir ikke mer makt i samfunnet av at de på toppen får så veldig mye, sier Innset.

Kjøpe hva de vil

Formuesskatten ble et hett tema i årets valgkamp mye drevet av dem som har mest.

– Den åpenbare parallellen er USA. Der har de et demokratisk system som i stor grad er undergravd av super-PACsuper-PACSuper-PAC-er er politiske aksjonskomiteer i USA som kan samle inn og bruke ubegrensede mengder penger for å støtte eller motarbeide politiske kandidater, men de kan ikke gi penger direkte til kandidatene.-er og de aller rikeste, som i praksis kan kjøpe seg den politiske innflytelsen de ønsker, sier Innset.

Selv om Norge har hatt sammenhengende, om varierende, formuesskatt siden 1892, har den ikke klart å stoppe den langsiktige veksten i ulikhet – bare bremse den.

Aaberge peker også på at om utviklingen fortsetter slik får vi et samfunn der «en liten gruppe kommer til å ha avgjørende innflytelse på samfunnsøkonomien».

– Har ikke fungert

Innset er kritisk til den økonomiske politikken som har dominert siden 1980-tallet.

– Hele det som kalles nyliberalismennyliberalismenNyliberalisme er en økonomisk og politisk ideologi som fremmer fri markedsøkonomi, redusert statlig innblanding, og privatisering av offentlige tjenester. fra åttitallet, er jo et forsøk på å gjenskape den økonomiske veksten man så etter krigen, men med motsatt politikk.

– I stedet for å bygge økonomien nedenfra, slik man gjorde med stort hell i etterkrigstiden, bygger man nå på en trickle down-teori med skattelettelser til dem på toppen, i håp om at det skal komme alle til gode. Det har ikke fungert, forklarer han.

Han innrømmer at teorien kan virke intuitiv, at rikdom «drypper ned» fra toppen, men historisk sett har det ikke fungert slik.

– Ser vi historisk på det, er det nettopp når man har bygd økonomien nedenfra, altså i tiåret etter krigstiden, at resultatene har vært best for alle, sier han.