Formuesgapet øker: – Skyter fra resten av befolkningen

Studenter reagerer på formuesveksten blant landets rikeste.

Herman Helland-Brodtkorb (til venstre) og Elias Vadseth studerer begge statsvitenskap. Foto: Leon Hubrecht Geuze

Halvparten av landets befolkning har 0 kroner i ligningsformueligningsformueDet er den skattemessige verdien av det personen eier, minus gjeld..

Samtidig har den samlede verdien av nordmenns ligningsformuer doblet seg de siste ti årene, og Norges én prosent rikeste sitter alene på over 2.000 milliarder kroner i ligningsformue, viser E24s undersøkelser.

– Når ulikhetene i samfunnet øker, og den rikeste én til fem prosentene skyter fra resten av befolkningen, blir det vanskeligere å nå de målene man tidligere så for seg som oppnåelige – som kanskje faktisk var mulig på 50-tallet, sier Elias Vadseth, student ved Blindern i Oslo, til E24.

Medstudent Herman Helland-Brodtkorb peker på boligmarkedet som en viktig faktor for formuesulikheten i landet.

– Det er en høy terskel for en gjennomsnittlig borger å komme inn i boligmarkedet, spesielt i de større byene. Det er kanskje en enda høyere terskel å komme seg oppover i det markedet. Mange vanlige folk kommer seg aldri opp på det nivået – de som sitter på formuen er jo ofte folk som allerede er inne, sier han.

– Helt katastrofe

På Blindern finner vi også studenten Karen Nitoiu Wølstad-Knudsen.

– Du har problemer med at de unge ikke klarer å komme seg inn i arbeidsmarkedet. Ikke bare er det vanskelig å bygge en formue, men du må kjenne noen som allerede er inne, sier hun.

Karen Nitoiu Wølstad-Knudsen reagerer på utviklingen. Foto: Leon Hubrecht Geuze

I 2014 hadde rundt 2,8 prosent en ligningsformue over 3 millioner kroner. I 2024 har andelen økt til 7,1 prosent.

Samtidig har andelen som har en formue mellom 500.000 og 1 million kroner gått ned fra 29 til 22,6 prosent, mens andelen som ikke har ligningsformue, har holdt seg omtrent uendret.

Wølstad-Knudsen har selv reagert på høye inntekter i staten. Hun peker blant annet på lønnen til helsedirektører, som har en gjennomsnittslønn på 1,8 millioner kroner, ifølge tall fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det er jo skattepenger, og det er helt katastrofe.

Ekspertene er splittet

Men hva er de faktiske konsekvensene av de rikes formuesvekst?

Professor emeritus Kalle Moene ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo har pekt på at store formuer gir betydelig beslutningsmakt, særlig når kapitalen er plassert i næringslivet.

– Det er kanskje ikke helt riktig å kalle det en dobling av makt, men det er en veldig kraftig maktøkning til de én prosent rikeste, har Moene tidligere uttalt til E24.

Rødt og SV har også vært kritiske til utviklingen og kaller det en varslet katastrofe.

Siviløkonom Mathilde Fasting i Civita mener på sin side at utviklingen ikke bør tolkes så dramatisk.

– Noen må jo eie næringslivet. I Norge er det slik at hvis vi skal ha private eiere, må vi også akseptere at de vil ha formuer på papiret. Formuene deres vil befinne seg i næringsverdier, og når næringslivet går bra, vil verdiene øke.

Også investorene Jens Rugseth og Jan Petter Sissener har tonet ned betydningen av formuesulikheten.

– Hadde vi tatt pengene til de superrike, hadde det ikke gjort de fattige rikere, har Sissener uttalt.

– Ville krevd radikal endring

Rolf Aaberge, forsker ved Statistisk sentralbyrå, er ikke overrasket over de voksende formuene blant landets rikeste.

For mange går mye av lønnen til månedsbudsjettet, blant annet til boligkostnader, noe som gjør en formue vanskeligere å bygge opp.

– De kan leve gode liv, selvfølgelig, men det betyr at vanlige folk ikke greier å ta inn på de aller rikeste. Det ville ha krevd en radikal endring i den økonomiske politikken, har forskeren tidligere sagt.

Han tror formuesulikheten trolig vil fortsette å vokse i årene fremover.