Forsker om Oljefondets Israel-kuvending: – Veldig oppsiktsvekkende

Oljefondet selger seg ut av en rekke israelske selskaper og sier opp forvaltningsavtaler. Flere akademikere lurer på hvorfor det ikke skjedde før.

Et israelsk jagerfly over grensen til Gazastripen 17. juli i år. Foto: JACK GUEZ / AFP / NTB

Mandag ettermiddag melder Oljefondet å ha solgt seg ut av 11 israelske selskaper og ha sagt opp forvaltningsavtaler med israelske kapitalforvaltere.

Dermed vil oljefondet heretter kun være investert i Israel via selskaper som er i referanseindeksenreferanseindeksenIndeksen med selskaper som Oljefondet skal være investere i., mens mandater for investeringer i andre israelske selskaper hentes hjem.

– Oppsiktsvekkende

BI-forsker Pål Nygaard er overrasket.

– Jeg synes det er veldig oppsiktsvekkende med tanke på at de kunne ha gjort dette veldig mye tidligere. De kunne gjort det i fjor da folkerettsbruddene i Gaza var på det rene, men bare fordi de fikk dette presset på seg, så gjør de det nå, sier Nygaard til E24.

Så sent som 30. juni sendte Nygaard og flere forskere en tidligere omtalt rapport til Finansdepartementet, Norges Bank og oljefondets etikkråd.

Den omhandlet blant annet Oljefondets investeringer i israelske Bet Shemesh Engines, som vedlikeholder Israels kampfly.

På spørsmål om hvorfor det ikke ble gjort tiltak før, svarte finansminsiter Jens Stoltenberg følgende på en pressekonferanse mandag:

– Det er gjort mange tiltak før, men det var først i forrige uke det ble klart at rapporten som fondet, Norges Bank, Finansdepartementet og Etikkrådet hadde mottatt, ikke var fulgt opp som forutsatt. Den dagen det ble klart, så begynte vi å iverksette tiltak. Og nedsalget begynte forrige uke.

– Problematisk

NHH-professor Karin S. Thorburn mener man må forutsette at Oljefondet nå trekker seg ut av de israelske selskapene av finansielle grunner, eller i henhold til retningslinjene.

På den annen side, er det da uklart hvorfor de ikke har oppdaget de problematiske forholdene tidligere, mener hun.

– Hele situasjonen viser det problematiske med de veddemålene man tillater NBIMNBIMNorges Bank Investment Management forvalter Oljefondet på vegne av Finansdepartementet. å ta, sier Thorburn.

– Mer passiv, mindre støy

Finansprofessoren har lenge vært sterk kritisk til NBIMs aktive forvaltning, det vil si investeringer som gjøres av Oljefondet, utover gitt referanseindeks.

– Det finnes mange typer risiko ved å avvike fra referanseindeksen, også den type «politisk risiko» som investeringen i Bet Shemesh Engines har årsaket. Jo mer passiv forvaltning, desto mindre støy er det, sier Thorburn.

– Mye mer sensitiv

Professoren mener fortsatt debatten rundt Oljefondets Israel-investeringer er en storm i et vannglass.

Hun advarer også mot å trekke paralleller til Oljefondets uttrekning fra Russland, som var en samlet internasjonal sanksjon fra den vestlige verden.

– Israel er det ikke sanksjoner mot, så utenrikspolitisk er dette en mye mer sensitiv situasjon, sier Thorburn.

Uaktuelt å fjerne alle

På en pressekonferanse mandag sier finansminister Jens Stoltenberg at tiltakene som nå har blitt offentligjort, kun er et «viktig første skritt».

– Vi må forvente at det kan komme ytterligere uttrekk. Både fra israelske selskaper og fra ikke-israelske selskaper, sa han og la til at det vil i så fall skje på den ordinære måten med Etikkrådet som gir råd til hovedstyret til Norges Bank.

Han sa videre at det ikke er aktuelt å kaste ut alle israelske selskaper, kun fordi de er israelske.

– Gir ikke selskapet penger

Thorburn mener at det er viktig at fondet i stort er bredt posisjonert over hele verden, og er skeptisk til å stramme inn reglene.

– Man ønsker å kunne få så mye penger som mulig inn på statsbudsjettet til å bruke på velferd, omfordeling og annet. Jeg er ganske fornøyd med at de ikke utelukker mer enn de gjør i dag. Fondet skal være en finansiell investor som skal følge visse føringer som stortinget har lagt. Det gjør man jo.

Videre mener hun at det vil ha liten praktisk nytte å selge seg ut av selskaper i Israel.

– Når man kjøper aksjer så gir man ikke selskapet noen penger. Man kjøper fra andre investorer som velger å selge. Også kan man diskutere om det er mer ansvarsfullt å selge til en tredjemann, eller selv å eie som en ansvarsfull eiere og kanskje være med å påvirke.

– Vi må huske at det er vi som får penger av selskapet, ikke motsatt.

Ut mot Tangens formidling

Forsker ved Handelshøyskolen BI, Espen Henriksen, er ikke imponert over retningen på debatten.

– Generelt mener jeg dette er en gigantisk storm i et bittelite vannglass og avdekker oppsiktsvekkende mangel på innsikt i elementær finans og kapitalforvaltning blant politikere og deler av pressekorpset, sier han, og fortsetter;

– Påstander som at Norge skulle bidra til krigen på Gaza ved å eie aksjer i Bet Shemesh, gir absolutt ingen mening.

Men han retter også en liten pekefinger mot Oljefond-sjefen:

– Om Norges Bank Tangen skal kritiseres for noe, mener jeg det først og fremst er fraværet av nøktern, presis formidling av finans og logikken i finansielle markeder.  Hadde han gjort det, hadde dette forhåpentligvis vært en diskusjon vi kunne hatt med rolig innestemme, sier Henriksen.

– Svekker tilliten til Etikkrådet

Etikkrådet vurderer selskaper som Oljefondet er investert i, og gir anbefalinger dersom de mener at et selskap bryter fondets etiske retningslinjer.

Medlemmene oppnevnes av Finansdepartementet etter innstilling fra Norges Bank.

Økonomiprofessor Kalle Ove Moene mener investeringene i Bet Shemesh Engines er en «alvorlig glipp».

– Den viser at kontrollen ikke har vært god nok og svekker åpenbart tilliten til Etikkrådet, sier han.

Nygaard ved BI mener også at saken er svært alvorlig for Etikkrådet og fondet.

– En skandale av dimensjoner. Tilliten til Etikkrådet har nå nådd en bunnotering. Men aller verst: Tilliten til Oljefondet er nå også blitt mye lavere hos befolkningen i Norge. Oljefondet er avhengig av å ha tillit hos folket, sier han.

Tirsdag morgen legger Oljefond-sjef Nicolai Tangen frem Oljefondets halvårsrapport.