Forsker på energifattigdom: Ber om hjelp til ved og tepper

– Jeg synes det er helt forferdelig at strømmen skal være så dyr at folk nesten er nødt til å fryse i hjel for å spare strøm, sier Liza Thorvaldsen.

Hun er leder av hjelpeorganisasjonen «Hjelp oss å hjelpe Østfold». De får stadig inn forespørsler om hjelp til mat og klær.

Men de siste årene spør flere om hjelp til å holde varmen.

På trappen hennes står det klar en stor sekk med ved. Den er til en familie som sliter med å holde huset varmt og betale regningene.

– At man må gå med ullundertøy og sitte under en dyne for å ikke fryse – det er ikke riktig, sier den frustrerte lederen av hjelpeorganisasjonen.

Thorvaldsen ser at hjelpebehovet stadig øker, og at strømregningene er med på å vippe familier ut i fattigdom.

I Norge vet vi egentlig ganske lite om energifattigdom fordi det er forsket lite på. Men mye tyder på at problemet er økende.

Etterspør ved og tepper

Anslag fra 2016 viste at rundt 50.000 nordmenn slet med energifattigdom. Det var før dyrtid og økningen i strømprisene.

Nå er det trolig lang flere, ifølge doktorgradsstipendiat Karianne Krohn Taranger.

– Man antar at det er snakk om en god del flere enn 50.000 i dag, sier Taranger.

I 2021 var det slutt på de relativt stabile strømprisene i Norge. Da startet en prisøkning som sjokkerte mange godt vante nordmenn.

Thorvaldsen i hjelpeorganisasjonen forteller at folk nå spør etter tepper, vifteovner og ved – og til alt annet som må til når lommeboka er tom etter at strømregningen er betalt.

– Noen har jo ikke penger til å betale strømregninga. I alle fall ikke om vinteren. Noen har betalt den, men det går utover alt annet, som mat og klær.

– Skjult form for fattigdom

Begrepet «Energy poverty» brukes i andre land hvor bevisstheten rundt problemet over tid har vært større.

Men i fjor startet Fridtjof Nansens Institutt forskningsprosjektet «Energifattigdom i Norge». Til tross for høy levestandard i landet er det klare indikasjoner på at energifattigdom er et problem.

Etter snart to års forskning er også doktorgradsstipendiaten bekymret.

– Ja, man blir jo absolutt bekymret. Jeg tror siden det er såpass lite fokus på det, så er det en litt sånn skjult form for fattigdom, sier Taranger.

Taranger forteller at husholdninger får redusert livskvalitet når de må kutte ned på strømbruket – ved å for eksempel kun varme opp noen få rom.

Forskerne ønsker derfor å øke kunnskapen om hva energifattigdom innebærer. I tillegg skal de også finne en norsk definisjon og utarbeide statistikk.

Med et bedre kunnskapsgrunnlag er håpet at flere kan få målrettet hjelp.

– Dette er snakk om husholdninger som har en redusert livskvalitet på grunn av at de ikke klarer å bruke nok energi hjemme. Det er veldig seriøse tilfeller, og noe som man ikke bare kan la ligge uten at det skjer noe på området.

Strømregninger før mat

Én av de som ser frem til mer forskning på energifattigdom er Ine Lindberg. Hun er prosjektleder for «Fellesskap for mat» i Moss.

De drifter en nedlagt dagligvarebutikk i Moss. Her kan innbyggere som har behov for det kan plukke med gratis mat fra hyllene.

Hun opplever at de som bruker deres tilbud strekker seg svært langt for å betale for strømmen, ofte på bekostning av mat.

– Det kunne ha lettet mye for mange. For den strømutgiften er stor, og vi må ha strøm i boligen, sier Ine Lindberg.

Flere ber Nav om hjelp til strøm

– Det er jo dyrtid. Alle har fått mindre penger å rutte med, og det ser vi også på søknadsmassen til Nav, sier leder av Nav Indre Østfold, Rikke Haagensen.

De to siste årene har også Nav i Indre Østfold opplevd en jevn økning av folk som søker hjelp til strøm.

De siste tre månedene har hennes kontor betalt ut over 750.000 kroner i strømstøtte til innbyggere i kommunen.

Det er ofte strømregningene som velter lasset for folk som allerede sliter, sier Nav-lederen i Indre Østfold.

– Det er vår erfaring de siste årene. At høye strømregninger, hvis du har lite å leve av fra før, at det er det som ofte får det til å bikke over.