Utsatt skolestart
Helene Wego peker på hvordan Danmark har fleksibel skolestart. Der utsetter mellom 10 og 15 prosent av barna skolestart. Dette inkluderer 50 prosent av guttene, og 30 prosent av jentene født i desember.
I Norge kan man søke om å utsette skolestart, men det er få som gjør dette. Kun 0,6 prosent hvert årskull har utsatt skolestart.
Wego mener at barn ikke nødvendigvis er klar for å starte på skolen samtidig som de som er født samme skoleår.
– Skolestart bør vurderes indivudelt. Starter man i barneskolen for tidlig, kan dette forsterket utagerende adferd. Man klarer ikke å sitte i ro 45 minutter om gangen. Man finner strategier for å slippe å lære. Da blir det en ond sirkel.
Ifølge Wego, om man er født mellom oktober og desember, har man høyere sannsynlighet for å få en ADHD-diagnose, enn om man er født tidligere på året.
– Dette skillet ser man ikke på samme måte i Danmark, sier Wego.
Tilrettelegge for hvert barn
Ifølge Wego bør man forholde seg til hvilke rettigheter barnet har.
– Barn har rett på å utnytte sitt potensial. De har rett på trygghet og inkludering. De har rett på helsefremmende miljø.
– Når barn ikke får plass i en avdeling for tilrettelagt opplæring, eller foreldrene ønsker å bruke nærskolen, og det blir løst med et gjerde, har ikke det ikke vært en plan for dette, sier Wego.
Til tross for utfordrende økonomiske situasjoner blant skoler og kommuner, mener Wego at de ikke utnytter handlingsrommene sine godt nok.
– Gjerdene avslører en forestilling om hva slags elev skolen er bygget for. Når løsningen på komplekse behov blir et gjerde, sier det noe om hvilke egenskaper vi verdsetter, og hvilke vi forsøker å kontrollere og reparere.
Noen kan lære norsk, matte og engelsk, mens andre fortsatt har behov å lære å kommunisere verbalt, ifølge Wego.
– Jeg vet om en elev som sitter i vanlig undervisning i dag, men som ikke vet hvordan spiser selv. Han bruker tiden på å lære seg matematikk. Det er feil fokus.
Om det er barn i ordinær skole som potensielt kan løpe og rømme, bør man sette opp innhegning rundt hele skolen, sier Wego.
Barna bør være med andre lik seg selv
Wego peker på hvordan det er viktig for barn er være rundt andre som er lik seg selv for å bygge god selvfølelse.
– Man sammenligner seg jo med andre hele tiden. Du vil hele tiden prøve å finne andre som er lik deg selv. Man ønsker å føle seg vanlig. Er man den eneste som ikke er lik andre, så har man ingen å sammenligne med.
Når det er vurdert at et barn ikke kan følge det ordinære tilbudet, så betyr det at det er noe ved det ordinære tilbudet som ikke passer dem, mener Wego.
– Man tenker at det er bedre å ha et gjerde i skolegården som skaper skille, enn at barna er et annet sted, eller ute et annet tidsrom.
– En barneskoleelev, som hadde assistent og tilrettelagt opplæring, sa det slik – bare fire år inn i skoleløpet: «Jeg er ikke som de andre, jeg er litt annerledes, jeg. Når jeg blir voksen, skal jeg lage en skole for sånne som meg, sånn at de ikke trenger å gå på vanlig skole, sånn som jeg må.»
Helene Wego er en del av et forskningsprosjektet INCLUSCHOOL. Her utvikler hun ny kunnskap om inkludering og inkluderende praksiser i skolen.
English (US) ·