Forskere: Faren for sommerens hetebølge i Norge doblet på sju år

Stadig sterkere hetebølger utgjør en ny fare for land som er vant til kaldere klimaer. Det er konklusjonen i en ny rapport etter sommerens hetebølge nord i Europa.

Rapporten er gjort av Meteorologisk institutt i samarbeid med World Weather Attribution, samt værtjenestene i Sverige og Finland.

Klimaforsker Amalie Skalevåg ved Meteorologisk institutt er en av de 24 forskerne bak rapporten.

Hun sier at årets hetebølge var spesiell på to måneder:

– Det var spesielt at den varte såpass lenge, en 14 dagers periode. Og at det også var varmt over hele Norge, Sverige og Finland samtidig, sier Skalevåg

Ifølge Skalevåg er det normale at en hetebølge varer i 3–5 dager, ikke over to uker eller mer.

Flere rekorder

En rekke steder i de tre landene ble det satt lokale varmerekorder.

Samtidig hadde både Norge og Finland rekordlange perioder med temperaturer over 30 grader.

• Namsskogan og Grong helt nord i Trøndelag hadde 13 dager over 30 grader.
• I Finland varte det enda lenger. Landet hadde 22 dager på rad over 30 grader.

– Forrige sommer var den varmeste på to tusen år. I år har vi hatt den lengste hetebølgen noen gang, sier Mika Rantanen ved Finlands meteorologiske institutt.

Forrige gang i 2018

Forskerne bak rapporten er enige om at klimaendringene har gjort slike hetebølger langt mer sannsynlige.

– Vi har kommet frem til at en hetebølge som denne er blitt cirka ti ganger mer sannsynlig nå enn det den var i et førindustrielt klima, sier Skalevåg.

Forrige gang Norge og de andre landene opplevde en større hetebølge, var i 2018.

I løpet av de sju årene som er gått siden den gang, har temperaturen i verden økt med 0,2 grader. Det har økt faren for hetebølger som den i sommer.

– Vi ser at bare med den lille forskjellen i global temperatur fra 1,1 til 1,3 grader, er det nå to ganger mer sannsynlig at sånne hetebølger skjer, sier Skalevåg.

Hun sier at i dag er verden på vei mot en oppvarming på 2,6 grader.

– Med 2,6 graders oppvarming vil en hetebølge som i sommer være fem ganger mer sannsynlig, sier Skalevåg.

Mange konsekvenser

Forskerne har også sett på konsekvensene av hetebølgen.

De trekker frem sykehus som ble for varme, folk som besvimte av heten under arrangementer og algeoppblomstring i havene.

Litt mer kuriøst trekker de frem at bilister ble advart om at de kunne treffe reinsdyr som hadde gått inn i tunneler for å kjøle seg.

Maja Vahlberg ved klimasenteret til svensk Røde Kors, sier at hetebølgen viser faren ved klimaendringer i land med et kaldt klima.

– Vår infrastruktur er ikke bygget for å håndtere disse ekstreme temperaturene og vår aldrende befolkning er mer følsomme for heten, sier Vahlberg.

• Les også: Røde Kors: Norge er ikke forberedt på hetebølger

– Ikke overrasket

Skalevåg sier at hun ikke ble overrasket over det forskerne kom frem til.

– Det er egentlig rett og slett akkurat det vi forventer, at sånne hetebølgehendelser blir hyppigere og blir varmere med menneskeskapte klimaendringer, sier hun.

Selv om hun ikke er overrasket, er hun bekymret over utviklingen.

– Det er litt tosidig. Som klimaforsker ser man det med et litt mer analytisk perspektiv. Men som privatperson er man bekymret, sier Skalevåg.