Forskere vil løse mysteriet om brugdene – møtte en annen hai i stedet

3 days ago 9

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

Masterstudent Marie Engebretsen forsker på brugde. Så fikk hun et uventet møte med en håbrann.

Teamet på Ocean Sounds er i full gang med feltarbeid. De tar gjerne imot tips om alle observasjoner av hval i området mellom Bodø og Lofoten. På bildet: Grindhval søker inn i Vestfjorden hver sommer. (Foto: Tom Van Ee)

– Plutselig snudde den 180 grader og svømte rett mot GoPro-kameraet som Sveinung holdt i hånden!

Student Marie Engebretsen og biolog Sveinung Hoset var på veg tilbake til Bodø i den syv meter lange båten til forskningsorganisasjonen Ocean Sounds, da det overraskende møtet med haien fant sted.

– Vi var ute for å se etter hvaler, spesielt grindhval som vi vet er her i Vestfjorden nå, forteller Engebretsen.

Ocean Sounds driver forskning på migrasjonsmønstre, adferd og kommunikasjon hos hvaler langs norskekysten.

Engebretsen er masterstudent ved Nord Universitet og kombinerer studiene med arbeid for Ocean Sounds. Det gir verdifull erfaring, samtidig som hun kan kombinere det med eget feltarbeid.

– Selv om målet for turen er å se etter hval, har vi likevel i bakhodet at Maries masteroppgave har bruk for slimprøver fra brugde, en hai som også kan ta turen innover i fjorden, forteller Sveinung Hoset i Ocean Sounds.

– Jeg trenger prøver fra norske brugder også, så om noen har sett brugde må de gjerne ta kontakt, sier Marie Engebretsen.

Uventet hai

Denne dagen var det gode forhold på fjorden. Sjøen ligger speilblank.

– Vi var omtrent ti kilometer fra Måløy Skarholmen fyr utenfor Steigen, da Sveinung fikk øye på en bevegelse i sjøen. Etter hvert så vi også ryggfinnen stikke opp over vannflaten. Vi var sikre på at det var ei brugde, forteller Engebretsen.

Glad og spent over endelig å få tatt den nødvendige DNA-prøven, gjør hun seg klar med prøvetakingsstangen. Ytterst på stangen er det plassert en svamp som strykes raskt over ryggen på haien. Slik kan man ta DNA-prøver fra slimlaget rundt haien uten skade den.

– Vi kjørte mot den med lav fart for ikke å skremme den bort. Da vi kom nærme nok så vi at den ikke var mer enn halvannen meter lang. Da skjønte vi at dette ikke var ei brugde – de er mye større. Men også håbranner har slimlag, og jeg tenkte vi måtte benytte anledningen til å ta en prøve.

Men idet Engebretsen gjør seg klar til møtet med hairyggen, snur haien seg brått mot dem. Den glefser mot kameraet som Hoset holder nede i vannet. Så forsvinner den ned i dypet.

– Den hadde en litt annen reaksjon enn brugde, ja.

Engebretsen på prøvetaking av brugder utenfor Irland. I Irland har ikke brugdebestanden blitt redusert gjennom fiske i like stor grad som i Norge.

Håbrann er en slektning av hvithai

Brugder er planktonspisere og kan bli opptil 11 meter lange.

– Brugdene bryr seg ikke, de svømmer rolig ved siden av båten og legger knapt merke til at vi tar prøver. Så vi ble overrasket, ja. Det var spennende. Håbrann er en hai som det er veldig sjeldent å se, sier Engebretsen.

Håbrann er vår største, hurtigsvømmende rovhai, i samme familie som den sørlige fryktede hvithaien. Den er utbredt langs det meste av norskekysten, og kan bli opptil tre meter lang.

Normalt holder den til et stykke ute til havs der den kan opptre jaktende i eller nær overflaten. Om vinteren trekker den trolig dypere, til 200–1000 meters dyp, ifølge Havforskningsinstituttet.

Engebretsen håper det ikke blir den eneste gangen hun får se håbrann i Vestfjorden. Samtidig vil hun gjerne ha tips om noen ser brugde.

– Jeg sammenligner genetisk slektskap mellom brugder som spiser sammen, og mellom brugder som møtes i forkant av parring, forteller hun.

– Maries prosjekt om genetikk hos brugde er et glimrende eksempel på hvordan akademisk opplæring og anvendt forskning på naturvern kan forenes for å gi viktige oppdagelser og utdanne fremtidens forskere, sier Les Noble, professor i akvatiske biovitenskaper ved Nord universitet.

Håbrann er en fredelig hai. Den hadde nok ikke angrepet om den ikke hadde blitt rørt borti av en svamp. Den svømte fredelig i sjøen og ble overrasket. Her er noen i forskerteamet.

Avdekker brugdemysterium

Brugder i Nord-Atlanteren synes å samle seg i grupper, kalt torus, i forkant av parring. Der viser de en egen type adferd, blant annet ved å svømme i sirkler.

Forskere ved Nord universitet har nylig funnet et større slektskap mellom brugder som spiser sammen, enn det man kunne forvente ved en tilfeldighet.

– Derfor antar vi nå at brugder i torus-samlinger er mindre relatert ettersom det sannsynligvis er paringsatferd, og at brugder som spiser sammen muligens er av nærere slektskap, sier Engebretsen.

Hun sier det er veldig mye vi ikke vet om livet til brugdene.

– Vi vet for eksempel ingenting om selve parringen. Brugder kan få opptil seks unger på en gang, men en slik fødsel er observert bare èn gang. De er mystiske dyr, vi vet aldri helt hvor de oppholder seg, sier Engebretsen.

Når det gjelder håbrann, sier hun det ikke er noen grunn til å være redd om man møter en, til tross for den aggressive oppførselen da hun skulle ta DNA-prøven.

– Det er en fredelig hai. Den hadde nok ikke angrepet om den ikke hadde blitt rørt borti av en svamp. Den svømte fredelig i sjøen, og så ble den nok overrasket, den også.

Engebretsen bruker en slik stang for å ta DNA-prøve av hai. Svampen på enden av stangen strykes lett langs kroppen til haien i det den svømmer forbi. Deretter blir prøven plassert i en tube med etanol for oppbevaring.

Ønsker tips om observasjoner

Teamet på Ocean Sounds er nå i full gang med feltarbeid. De tar gjerne imot tips om observasjoner av hval i området mellom Bodø og Lofoten.

Hvalforsker Heike Vester, som er daglig leder av Ocean Sounds, har fotografert grindhvaler i Vestfjorden siden 2006 og har nå en database med foto-ID for 450 individer.

– Grindhval er den nest største av delfinene våre. De søker til Vestfjorden i store flokker hver sommer, de fleste ser vi igjen fra år til år. De lever sosialt i morsgrupper, og vi i Ocean Sounds kjenner dem godt, sier Vester.

Vester og forskere ved Nord universitet samarbeider for å øke kunnskapen om genetikk og vandringsmønstre for denne bestanden.

– Vi er derfor takknemlige om folk sier fra til oss hvis de ser hvaler, deler bilder og informasjon fra området Vestfjorden og Lofoten. Ikke bare grindhval, men alle hvalarter. Det er for eksempel ofte spekkhuggere i Saltenfjorden, og da trenger vi å få vite om det med èn gang, sier Vester.

Han oppfordrer folk til å ta kontakt via Facebook eller Instagram.