Forslag til ny rekonstruksjonslov: – Dette må ikke bli vedtatt

I et forsøk på å bremse antall korona-konkurser, ble det i 2021 vedtatt en midlertidig lov om såkalte rekonstruksjoner. Instituttet rekonstruksjon erstattet ordningen med gjeldsforhandling, fordi dette systemet knapt ble brukt.

– Målet med endringene er å etablere et mer effektivt verktøy for å få ryddet opp i virksomheters gjeldsproblemer og identifisere hvilke bedrifter som kan være levedyktige, uttalte daværende justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Vinteren 2023 sendte justisminister Emile Mehl (Sp) ut forslag om permanente regler. I høringen konstaterte leder av Advokatforeningens lovutvalg på området, Frank C. Aase fra Brækhus, at ordningen med rekonstruksjon var for en engere krets av debitorer. 

Frank C. Aase fra Brækhus leder Advokatforeningens lovutvalg.

– Det er jo en kostbar prosess, så dette er ikke for alle, sa Aase til Rett24 i mai 2023.

Beholder statens fortrinnsrett

Om ordningen var kostbar den gangen, så skal den etter alt å dømme bli enda dyrere. Før påske ble proposisjonen omsider – tre år etter høringen – oversendt til Stortinget, og der gjør departementet flere justeringer fra dagens system. De største endringene er

• at også de kreditorene som har pant eller fortrinn kan omfattes av en rekonstruksjonsplan
• at det åpnes for klassevis avstemning, der man typisk skiller mellom sikrede og usikrede fordringer, slik at rekonstruksjonsplanen kan vedtas selv om ikke alle kreditorene er enige
• en utvidet adgang til å etablere pant med såkalt «superprioritet» for lån under rekonstruksjonsforhandlingen og
• at det som ledd i rekonstruksjonen kan besluttes kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse eller utstedelse av finansielle instrumenter uten generalforsamlingsbeslutning, slik at en vedtatt og stadfestet rekonstruksjonsplan erstatter ellers nødvendige generalforsamlingsbeslutninger hos debitor

Aase peker på nye regler om klasseinndeling og klassevis avstemming som en av de viktigste endringene.

– Klassevis avstemning og mekanismer kan i noen tilfeller hindre at én gruppe blokkerer en samlet løsning, sier Aase, samtidig som han fremhever at flere endringer kan gjøre prosessene mer krevende og kostnadsdrivende, særlig for de minste bedriftene.

Staten får fortrinn

Et forslag som i høringen for tre år siden var svært populært, var forslaget om at skatte- og avgiftskrav fortsatt skulle kunne dras inn i rekonstruksjonen. Slike krav har i dag lovfestet fortrinnsrett.

Dette forslaget har departementet skrotet, under henvisning til at «fortrinnsrettens virkninger sees i et bredere perspektiv enn kun regnet i antall vellykkede rekonstruksjoner. Fortrinnsretten har betydning for den generelle betalingsviljen for skatte- og avgiftskrav».

– I 2023 tok Advokatforeningen klart til orde for å gjøre unntaket fra fortrinnsrett for skatte- og avgiftskrav permanent, fordi erfaringene tydet på at dette hadde vært viktig for vellykkede rekonstruksjoner. Nå foreslår departementet i stedet at unntaket ikke videreføres, og at slike krav skal inngå som fortrinnsberettigede i rekonstruksjonen. Det er et viktig veivalg i proposisjonen, sier Aase.

– Må ikke bli vedtatt

Mer fleksibilitet gir nødvendigvis mer å holde orden på, og i proposisjonen legger departementet ikke skjul på at disse endringene vil gjøre prosessen mer krevende. Departementet skriver:

«Forslaget i proposisjonen vil kunne innebære at rekonstruksjonsforhandlingene blir mer kompliserte, og stille høyere krav til spesialkompetanse hos rekonstruktør og rådgivere som bistår skyldneren. Det vil også kunne føre til at rekonstruksjonsforhandlinger kan trekke mer ut i tid enn i dag. Samtidig er forslaget utformet slik at det gis et handlingsrom for å tilpasse forhandlingene til de konkrete behovene hos skyldneren, og muligheter for å gjennomføre ulike rekonstruksjonsløsninger.»

Jørund Rytman fra SMB Norge, som organiserer små og mellomstore bedrifter, mener forslaget er lagt opp så intrikat at småbedrifter ikke vil kunne dra nytte av rekonstruksjoner i det hele tatt. 

– Dette er et regelverk som kan fungere for store selskaper, men bommer fullstendig på behovene til små og mellomstore bedrifter. Her lager man et system som i praksis ekskluderer de minste virksomhetene i Norge. Resultatet kan bli at småbedrifter i krise ikke får den hjelpen de trenger, sier Rytman, som under høringen for tre år siden pekte på offentlige skattekrav som en av de største hindringene for rekonstruksjon.

– Dette må ikke bli vedtatt. Da er det bedre at den midlertidige rekonstruksjonsloven blir forlenget, og hele saken sendes tilbake til regjeringen, sier Rytman.

Proposisjonen finner du her.