Først da Siril skjønte følelsene, slapp vekta

– Det jeg egentlig trengte var hjelp til å få venner og få det bedre.

Siril tenker tilbake. Mobbingen startet i 8-9 årsalderen.

Hun ble utestengt. Fikk ikke være med.

Vekta økte, men på helsestasjonen ble hun møtt med kostholdsråd og treningsprogram.

Det hjalp ikke.

Først i voksen alder har hun skjønt hvorfor.

– Vendepunktet kom da jeg fikk hjalp av en psykomotorisk fysioterapeut. Han snakket ikke om vekt, men hjalp meg til å utforske det vonde jeg hadde lagt lokk på.

Maten som rustning

Siril ble mobbet gjennom hele oppveksten.

– Å spise ble min følelsesregulering. Jeg raidet skapene etter mat og godteri etter skolen. Som en narkoman på let etter stoff.

Hun hadde det vondt. Var mye sint.

– Maten fungerte som en beskyttelse mot mobbingen, men det var det ingen som så.

Senere ble maten mer enn bare trøst.

Noen ganger overspiste hun, andre ganger straffet hun seg med å spise lite.

Etter hvert mistet hun kontakt med egne følelser.

Hun beskriver det som en ubevisst forsvarsmekanisme etter alle negative kommentarene og vonde opplevelser.

– Men jeg mistet også de normale mekanismene som styrer sult og metthet.

Klart fellestrekk

Forskningen viser en klar sammenheng mellom vonde erfaringer og overvekt.

Psykomotorisk fysioterapeut Kjerstin Fet Vindenes sier at folk må forstå at overspising og fedme ikke handler om latskap.

– Et klart fellestrekk hos mange med sykelig overvekt er at de har hatt vanskelige opplevelser.

Da blir overspising gjerne en måte å regulere følelser på.

– Når man har lite kontakt med egne følelser, er det naturlig å gjøre det som føles greit der og da. Å spise er gjerne et forsøk på å numme ut litt av det vonde inni seg.

Kroppen husker

Anna Luise Kirkengen er professor emeritus i samfunnsmedisin og forfatter av boka «Hvordan krenkede barn blir syke voksne».

Hun sier at det er viktig å forstå sammenhengen mellom vonde opplevelser og effekten dette kan ha på kroppen

– Når slike erfaringer vedvarer, er det naturlig at det påkaller kroppslige reaksjoner.

Personer som hele tiden er på vakt, kanskje fordi de mobbes eller utsettes for omsorgssvikt, kan havne i en tilstand med konstant forhøyede stresshormoner.

Da blir det ubalanse mellom flere av de finjusterte og samstemte systemene i kroppen.

Disse har i oppgave å holde oss friske.

Når blant annet immun- og hormonsystemet forstyrres, kan det ifølge Kirkengen være veien inn i sykdom som sykelig overvekt.

– Det er først når man får en dypere forståelse av hvordan dette henger sammen, at man kan bli mottakelig for hjelp og få rettet opp i det.

Sluttet å snakke om vekt

I løpet av de to siste årene har Siril fått denne forståelsen.

Hjelpen kom fra en psykomotorisk fysioterapeut som fokuserte på samspillet mellom kropp, tanker og følelser.

Hun ble møtt med varme og omsorg. Sett som det hele menneske hun er. Samtidig fikk han henne til å erkjenne hvordan erfaringene hadde påvirket henne.

– Det var en vond prosess, men nødvendig. Jeg lærte også at smerte og vonde følelser henger sammen. Etter hvert ble jeg trygg nok på meg selv til å få kontakt med kroppen igjen.

Som å sendes i krigen

Siril deler sin historie fordi hun mener at slankedebatten er for snever.

Hun ønsker mer forståelse for at vektproblemer ofte bør ses i sammenheng med tidligere erfaringer.

– Det som hjalp meg var å finne rotårsakene til problemene, og begynne å jobbe der.

Psykomotorisk fysioterapeut Vindenes er enig i at vektdebatten ofte er ensporet.

– Å leve i en kropp med en mobbehistorie, er som å bli sendt ut i krigen hver eneste dag.

Man strammer musklene, holder pusten og går rundt med høye skuldre.

– Heldigvis er det hjelp å få, men det er ingen snarvei og det gjelder å begynne i det små.

Som å øve på å kjenne forskjell på varmt og kaldt, og mykt og hardt.

– Det høres elementært ut. Men denne gruppen har gjerne mistet kjennskapen til disse følelsene fordi de vonde opplevelsene har lagt lokk på dem. Da er jobben å hente dem fram igjen.