Den første CO₂-en er pumpet ned i CO₂-lageret Northern Lights. – Vi viser verden at det er mulig, sier energiminister Terje Aasland.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
Kortversjonen
- Northern Lights har startet CO₂-lagring på norsk sokkel, noe som er en ny milepæl for det statsstøttede Langskip-prosjektet.
- CO₂-en som lagres kommer fra Heidelbergs sementfabrikk i Brevik, og fraktes med skip fra Vestlandet. Senere skal også CO₂ fra Ørsted i Danmark, Yara i Nederland og avfallsanlegget på Klemetsrud lagres på norsk sokkel.
- Energiminister Aasland kaller det en «verdensbegivenhet», og mener at prosjektet er viktig for å støtte opp under norske arbeidsplasser og konkurransekraft på lang sikt.
- Prosjektet sikter på å bli kommersielt, men fangst og lagring av CO₂ har fortsatt et stykke igjen før det blir lønnsomt uten betydelige subsidier.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
– Torsdag klokken 10.30 sendte vi for første gang CO₂ ned i brønnen. Det har gått veldig bra, sier daglig leder Tim Heijn i Northern Lights til E24.
Selskapet pumper nå de første volumene ned gjennom en 100 kilometer lang rørledning til Aurora-reservoaret. Her, 2.600 meter under havoverflaten, skal klimagassen lagres trygt i overskuelig fremtid.
– Alt går etter planen, sier Hejin.
Lagrer 80 tonn i timen
CO₂-lageret er basert i Øygarden i Vestland fylke og eies av Equinor, TotalEnergies og Shell.
Det er en del av prestisjeprosjektet Langskip, som har fått milliarder i statsstøtte til å fange CO₂ på en sementfabrikk og et avfallsanlegg og i tillegg lagre den for godt på norsk sokkel.
– Vi er veldig glade for å være i gang, sier Heijn.
Les på E24+
Aker BP-sjefen: – Ideen er så gal at den må vi nesten prøve
CO₂ som er fanget på Heidelbergs sementfabrikk i Brevik har i det siste blitt fraktet med skipene Northern Pioneer og Pathfinder til Øygarden for mellomlagring. Nå har noe av den nådd endestasjonen.
– Det er utrolig tilfredsstillende å se at det fungerer og at CO₂ nå faktisk lagres i bakken. Mens vi snakker nå så har vi lagret CO₂ i litt over 24 timer og bevist at dette er mulig, sier Heijn.
– Det er flott å se på dashbordet at dette fungerer. For øyeblikket flyter det 80 tonn CO₂ ned i brønnen hver time. Det tilsvarer 700.000 tonn i året, hvis du gjør dette døgnet og året rundt.
– Verdensbegivenhet
Energiminister Terje Aasland er fornøyd med milepælen for Langskip-prosjektet.
– Dette er en verdensbegivenhet. Vi viser verden at det er mulig å fange og lagre CO₂ trygt. Mange peker på dette som en viktig klimaløsning, og nå er den oppe og står, sier Aasland til E24.
– Dette skjer gjennom et samspill mellom det offentlige og private, med statlig risikoavlastning i første fase for å sikre arbeidsplasser.
Statsråden kommer med et stikk til Frp, som har omtalt Langskip-prosjektet som offentlig pengesløsing og milliardsluk.
– Vi ser at Frp vil avlyse enhver krone som skal støtte norsk næringsliv med denne typen teknologiutvikling. Da ville vi ikke fått slike prosjekter, sier han.
Staten bruker om lag 22 milliarder kroner på Langskip.
– Hvorfor ikke bruke disse pengene på skoler og eldre?
– Dette er med på å understøtte fremtidig verdiskaping for fellesskapet, og sørge for at vi har høy sysselsetting og trygge arbeidsplasser. Prosjektet vil tjene seg inn igjen mange ganger. Det er ikke et subsidiesluk, det er risikoavlastning i en tidlig fase, hvor Norge viser verden at dette er mulig å få til, sier Aasland.
Les også
Feiret milliardsubsidier: – Finnes ingen hokus-pokus-løsning
– Markedet utvikles fortsatt
CO₂-rensing er fortsatt ikke lønnsomt uten betydelige subsidier.
– Hvor sikre kan vi være på at dette ikke bare blir et symbol, men også lønnsomt?
– Vi har tatt investeringsbeslutning på neste fase av prosjektet og beveget oss inn i den kommersielle fasen, sier Tim Heijn.
– Markedet utvikles fortsatt. Vi jobber nært med en rekke selskaper nå, for å se om vi kan få forretningsmodellen til å fungere. Den første CO₂-lagringen er en betydelig milepæl. Det beste vi kan gjøre er å bevise at dette fungerer og er stabilt, og kan være en langsiktig løsning for industrien.
– Det har vært en brems i deler av det grønne skiftet, er det vanskelig å inngå avtaler?
– Vi har ikke sett noe tilbakeslag, men det å inngå avtaler er komplekst og krever veldig god koordinering. Det er mange hensyn som må tas før man inngår en kontrakt med 10–15 års varighet.
Les også
Blar opp nye 7,5 mrd. til CO₂-lager
– Kostnadene for lagring er fortsatt høyere enn dagens klimakvotepris på 70 euro, og i tillegg kommer fangstkostnader?
– Kostnadsspørsmålet er viktig. Det neste store steget handler om oppskalering og samarbeid mellom ulike verdikjeder. Større skala kan bidra til å redusere kostnadene, sier Heijn.
Selv har Northern Lights frakteskip med kapasitet på 7.500 kubikkmeter, men skal opp i en kapasitet på 12.000 kubikkmeter og senere 20.000 kubikkmeter.
Energiminister Terje Aasland håper mer infrastruktur kommer på plass i Europa.
– Dette er ikke moden teknologi og kommersielle løsninger ennå, men når vi får opp store volumer og får knyttet på flere industrielle utslipp kan vi nærme oss at dette blir kommersiell virksomhet, sier Aasland.
– Uaktuell problemstilling
Det har hele tiden vært en risiko for at CO₂-rensing ikke blir lønnsomt. Men hvis kvoteprisene i Europa øker, kan det bli mer gunstig å satse, tror statsråden.
– Da tror jeg det er en fordel at man er tidlig ute, og ikke for sent ute. Dette er en løsning som europeisk industri kommer til å etterspørre, sier han.
– Eller, som Frp antyder, kanskje Europa må gi opp det grønne skiftet og fokusere på konkurransen med USA og Kina?
– Det er en uaktuell problemstilling, både for Norge og EU. Vi må ta hensyn til vår største fremtidsutfordring, som er klima. Jeg er overbevist om at omstillingen gir store muligheter for Europa og Norge, hvis vi griper dem.
Han sier at staten ikke har tenkt å bla opp mer til Langskip nå, blant annet til CO₂-fangstanlegget på Klemetsrud som er under utbygging.
– Nå kommer ikke staten inn med mer penger. De må løse dette innenfor den avtalen som foreligger, sier Aasland.