Fra 180 kilo til legestudent: – Merket ikke selv hvor ille det hadde blitt

Bjørn Eric Bjøringsøy er godt i gang med legestudiene i Trondheim.

Han smiler, prater og virker tilfreds med livet. Men slik har det ikke alltid vært.

I flere år så verden ganske dyster ut.

– Jeg ville unngå kontakt med andre og brukte mat som både trøst og straff. Det ble en form for selvskading, forteller Bjørn Eric.

Veide 180 kilo

I mange år ble rommet hans et tilfluktssted. Mens jevnaldrende var på skolen og ute med venner, satt han inne og spilte dataspill.

Samtidig økte vekten til rundt 180 kilo.

– Jeg bare spiste og spiste og merket ikke selv hvor ille det hadde blitt.

Allerede som tiåring begynte han å slite psykisk. Løsningen ble å spise mer og tilbringe mesteparten av tiden alene på rommet sitt.

Over tid utviklet det seg til et ensformig kosthold, der spagetti, sjokolade, potetgull og brus dominerte hverdagen. Den psykiske helsen ble også verre.

Til slutt ble det så ille at han ikke lenger møtte opp på skolen.

Ville ikke gå ut av huset

Bjørn Eric har aldri tenkt over hvorfor han begynte å slite psykisk i ung alder, men han forteller om Utøya-skytingen i 2011, hvor han mistet en venn.

Lavt stoffskifte førte også til at han hadde lettere for å legge på seg.

– Jeg tror jeg aldri pratet med noen om det, og den gangen tenkte jeg aldri over hvor mye det faktisk påvirket meg, forteller han.

Å spise mye usunn mat ble en ond sirkel som aldri tok slutt. Han utviklet sosial angst og ble redd for folkemengder.

– Hvis man slutter å spise kjenner man ingen glede, så da blir det til at man bare fortsetter. Man blir deprimert og det er mye selvhat, sier Bjørn Eric.

2015 ble et vendepunkt og starten på hans reise mot en livsstilsendring.

– Da legen sa til meg at helsa mi var som en syttiåring. Da skjønte jeg at det var på tide å gjøre noe, forteller han.

Bør skje gradvis

Klinisk ernæringsfysiolog ved St. Olavs hospital, Stine H. Opedal, forklarer at mindre sosial kontakt og lavere aktivitetsnivå kan øke risikoen for ensomhet, nedstemthet og andre psykiske plager.

– Dette henger ofte tett sammen med den fysiske helsen, sier Opedal.

Hun råder folk som skal slanke seg til å gjøre det gradvis, med et vekttap på rundt 0,5 til ett kilo per uke.

– Det gjør det lettere å bevare muskelmasse og samtidig sikre tilstrekkelig inntak av næringsstoffer. Denne tilnærmingen legger også bedre til rette for varige livsstilsendringer, fremfor kortvarige og strenge dietter.

– I tillegg gir den både kroppen og hodet tid til å tilpasse seg den nye vekten underveis, forklarer hun.

Begynte å gå korte turer

Bjørn Eric fikk personlig trener og ble mer fysisk aktiv på ungdomsskolen, men han kan knapt huske noe fra den tiden siden han aldri var på skolen.

– Hvis folk spør meg om ungdomsskolen, vet jeg ikke hva jeg skal si siden jeg aldri har opplevd det, sier han.

De neste årene ble tilrettelagt undervisning på videregående og god støtte fra lærere avgjørende for veien videre.

Det var også en annen ting som ble svært viktig: Å gå tur.

– Jeg klarte knapt å gå 200 meter i starten. Det var intenst, men så blir man i bedre form og begynner å nyte turene – selv når det blåser og regner, sier Bjørn Eric med et smil.

Gikk ned 30 kilo

Sakte, men sikkert, klarte han å komme seg ut blant folk.

Bjørn Eric begynte også å kutte ned på hvor mye mat han spiste og satte seg et mål om å kun innta 1500 kalorier om dagen.

Kort tid etter begynte kiloene å rase, og i løpet av et skolesemester gikk han fra å veie 150 til 120 kilo – kun ved å være fysisk aktiv og kutte antall kalorier han spiste i løpet av én dag.

– I starten spiste jeg én pizza om dagen siden jeg visste hvor mye kalorier det besto av. Nå har jeg begynt å spise mer frukt og grønt, noe jeg aldri gjorde før.

Mange unge sliter psykisk

Ann Kristin Angelsen er koordinator i studentsamskipnaden Sit, og peker på en bekymringsfull utvikling blant studenter.

– Vi opplever at ensomheten har økt etter koronapandemien, sier hun.

Den største studentundersøkelsen i Norge, kalt Shot, gjennomføres hvert fjerde år og viser at svært mange studenter sliter med den psykiske helsen.

I 2010 svarte hver sjette student at de hadde alvorlige psykiske plager. I 2022 svarte hver tredje student det samme.

Angelsen mener utviklingen må sees i lys av samfunnet.

– Vi lever i en urolig tid, og koronapandemien har satt spor. Samtidig er mange mye på sosiale medier, noe som kanskje har ført til mindre fellesskap. Dette er et sammensatt bilde, forklarer hun.

Til tross for dette er hun positiv og tror betydningen av fellesskap vil øke i tiden fremover.

– Det å møtes og bygge relasjoner blir stadig viktigere.

Angelsen har hatt kontakt med Bjørn Eric de siste årene og er imponert over hva han har fått til.

– Det er rørende å se. Han kan være en stor inspirasjon for andre som prøver å finne sin vei videre i livet, sier hun.

Ønsker å være en inspirasjon

Bjørn Eric begynte å studere i Trondheim i fjor høst og er nå i gang med å starte en studentorganisasjon.

Motivasjonen hans er å bidra til at færre opplever ensomhet i studietiden.

Den engasjerte legestudenten tror mange unge i dag føler seg alene.

Det bekrefter tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser at det er unge voksne i aldersgruppen 18–24 år som er mest ensomme.

– Jeg tror mange blir sittende hjemme og skrolle på sosiale medie fordi de strever med å finne sin plass i samfunnet, avslutter Bjørn Eric.