Fra eksil kjemper hun for rettig­heter i hjem­landet: – Alt er gjennom­syret av diktaturet

– Det er som Orwells «1984», sier Merliak til NRK, med henvisning til George Orwells dystopiske roman.

– Alt er gjennomsyret av diktaturet. Også arbeidsplasser.

Fem år etter at massive protester rystet regimet til Aleksandr Lukasjenko, kan det virke som om Belarus' president aldri har hatt et fastere grep om makten.

Han har nå regjert i over 30 år. Da Lukasjenko i januar for syvende gang erklærte valgseier, der han i år var eneste kandidat, oppsummerte han situasjonen for sine politiske motstandere slik:

– Noen valgte fengsel. Noen valgte eksil.

Flyktet etter avhør

Det er ingen stor overdrivelse. Hjemme var Lizaveta Merliak aktiv i fagbevegelsen, som spilte en stor rolle i protestene for fem år siden. I 2022 flyktet hun til Tyskland sammen med sine to barn.

Da hadde hun selv blitt arrestert og avhørt to ganger.

– Jeg husker frykten da jeg ble arrestert for andre gang, sier hun og forteller at mange rundt henne på den tiden fikk fengselsstraffer.

Blant dem var Aliaksandr Jarasjuk. Han ledet den uavhengige hovedorganisasjonen BKDP, som var med på å organisere protestene for fem år siden. Han sitter også i styret til ILO, FNs internasjonale arbeidsorganisasjon.

Våren 2022 kritiserte han Russlands storinvasjon av Ukraina. Russland og Belarus er nære allierte. Jarasjuk ble arrestert og dømt til fire års fengsel.

– Jeg var redd for at det samme ville skje med meg. Så jeg flyktet, sier Merliak.

Overvåket av KGB

Siden har hun drevet fagforenings­organisasjonen Salidarnast fra Bremen i Tyskland. Hun jobber blant annet for retten til forsamling og løslatelse av politiske fanger og fag­foreningsfolk i hjemlandet.

Men hun forteller at den politiske motstanden i Belarus i stor grad er knust.

– Det er vanskelig å se at det finnes en opposisjon i landet.

Merliak sier at statskontrollerte bedrifter, som det er mange av i Belarus, har en stor rolle i å overvåke og kontrollere ansatte.

Dette er noe som henger igjen fra Sovjet-tiden, forteller Arve Hansen. Han er seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité og har blant annet forsket på Russland og Belarus.

– En stor del av belarusisk industri er eid av staten. Men også private bedrifter kan få føringer fra staten på hva de skal dokumentere og viderebringe til KGB, sier Hansen til NRK.

KGB er navnet på Belarus' etterretnings­tjeneste og hemmelige politi. Hvis bedriftene nekter, kan de bli oppløst og tas over av staten.

– Overvåkningen av samfunnet er altomfattende, sier Hansen.

– Politiet kan for eksempel når som helst stanse deg på gaten og kreve innsyn i telefonen din for å undersøke om du følger på opposisjonelle kanaler eller har skrevet kritiske meldinger om myndighetene til en venn.

Får støtte fra Norge

Lizaveta Merliak har likevel ikke gitt opp kampen. Hun forteller at støtten fra blant annet andre fagforeninger i utlandet er viktig.

Denne uka var hun i Oslo for å motta Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter på vegne av Aliaksandr Jarasjuk. Prisen deles ut av Forbundet styrke.

– Vi mener at i fagbevegelsens virke så skal vi være solidariske, sier Frode Alfheim, leder i Styrke.

– Vi må bruke handlekraften vi har hos oss, og sammen med andre forbund, for å bistå fagbevegelsen i andre land.

Han forteller at forbundet er opptatt av at det ikke bare er Norge som skal følge internasjonale regler. Spesielt når land som Belarus, velger å isolere seg.

– Det er da det er ekstra viktig at vi er på vakt og sørger for at vi gir et håndslag til de som faktisk tør å stå imot myndigheter som bryter internasjonale avtaler når det gjelder arbeideres rettigheter, understreker Hansen.

Interessert i utenriks? Hør utenriks­redaksjonens podkast.