Fransk stjerne fikk streng beskjed etter marerittmåneder: – «Du er litt for tjukk nå»

2 hours ago 3


Mens kompisen Johannes Høsflot Klæbo (29) stormet ut av målområdet, kjempet Lucas Chanavat (30) mot kramper i hele kroppen.

 CARL SANDIN / BILDBYRÅNGODE KOMPISER: Lucas Chanavat og Johannes Høsflot Klæbo, her fra et renn sist sesong. Foto: CARL SANDIN / BILDBYRÅN
Oppdatert lørdag 13. desember kl. 20:52
  • Lucas Chanavat kjempet mot kramper og vant uventet sprintfinalen i Davos.
  • Etter 2,5 måneder uten trening startet han på null for 20 dager siden.
  • Treneren sa at han måtte gå ned i vekt før han kunne begynne å trene igjen.
  • Nå har han klart det som Chanavat følte var nesten umulig for kort tid siden.

Chanavat prøvde også å vinne lørdagens verdenscupsprint i Davos.

Det klarte franskmannen etter en marerittperiode, som hans gode treningskompis Klæbo har kalt «veldig frustrerende».

Franskmannen forteller at da han ville begynne å trene igjen for en snau måned siden – etter 2,5 måneder uten noe som helst aktivitet – fikk han denne beskjeden av treneren:

– «Først må du gå litt ned i vekt, du er litt for tjukk nå». Jeg sa «jeg er ikke så tjukk». Men jeg var det, sier Chanavat og smiler i pressesonen som aller sistemann i lørdag kveld i Davos.

Han mimrer tilbake til hvordan de siste ukene har vært.

Slik var herrefinalen i Davos lørdag:

For 20 dager siden startet han å trene igjen. Han gikk et nasjonalt skirenn for rundt to uker siden.

– Jeg ble ødelagt av alle.

Så dro han til verdenscupen i Norge for åtte dager siden. I klassisksprinten røk han ut allerede i prologen.

– Så ble jeg ødelagt av alle i Trondheim.

Derfor:

– Det her var helt uventet.

Johannes Høsflot Klæbo hadde ikke en god dag da Chanavat vant:

Smil går over til litt mer alvor når han forteller hvordan livet har vært som skiløper siden september.

Chanavat – god treningskompis med Klæbo – har vært og er blant verdens beste sprintere.

  • I begynnelsen av september fikk han imidlertid påvist en stressfraktur i beinet.
  • Men han hadde også en kneskade. Så han kunne ikke sykle.
  • Han hadde også en ryggskade. Så han kunne ikke trene på stakemaskin.
  • Chanavat forteller at han også hadde en skulderskade. Så han kunne ikke svømme.

– Jeg bestemte meg for å lytte til kroppen. Jeg måtte slutte å trene. Jeg tok en pause i 2,5 måneder. Jeg spiste mer, la på meg litt og så sa jeg til treneren at jeg er klar.

Sjekk den beskjeden fra landslagstreneren da Klæbo røk ut i lørdagens finale:

Det var da han fikk beskjeden om at han måtte gå litt ned i vekt. Men 20 dager med trening har i hvert fall gjort underverker.

Lørdag var han på toppen av pallen i verdenscupen igjen.

– Kroppen var ikke forberedt på dette. Jeg hadde så mye kramper i finalen. Kroppen er ikke vant til å ha så høy laktat.

Er Lucas Chanavat god nok for OL-gull nå?

aNei, dette var sprint fristil. I OL er det i klassisk. Det går ikke.bJa, han er i storform og blir skummel for det norske laget.

Da VG spør om hvordan han har hentet motivasjon når han tross alt startet med ordentlig trening for cirka 20 dager siden, svarer han slik:

– Jeg ville bare gå fort igjen. Men jeg har vært langt unna. Jeg var i ordentlig dårlig form. All type aktivitet var vondt. Jeg gikk på ski tre dager i strekk, men kroppen sa ifra om at «du er ikke klar for dette mer». Det var så tøft. Men jeg tenkte jeg gjør mitt beste, jeg kan håpe på det beste og det beste skjedde.

TOK HELT AV: Lucas Chanavat, her etter lørdagens sprintseier. Foto: MAXIM THORE / Bildbyrån

– Hva sa trenerne og lagkameratene dine til deg etter seieren?

– Etter prologen (som Chanavat vant) sa treneren at «du kommer til å gjøre mange forbannet, for det er helt utrolig at du vant prologen etter det du har vært gjennom», sier Chanavat og gliser.

– Han (treneren) var like overrasket som meg. Det er sykt. Det er tre uker med trening. Jeg startet på null. Du kan ikke tro hvor ille det var. Det var forferdelig.

Sprintfinalen i Davos gikk uten Johannes Høsflot Klæbo, som for en sjelden gang klønet det til.

Klæbo rev av startnummeret, kastet stavene, byttet tøy og gikk sporenstreks ut av stadionområdet.

– Det var også uventet. Men jeg måtte fokusere på meg selv. Bare når jeg står og snakker nå har jeg kramper i ryggen. Jeg hadde kramper i hendene på premieseremonien. Kroppen var ferdig, sier Chanavat – trolig den lykkeligste i Davos denne helgen.

Read Entire Article