Fred på jord er noe alle ønsker seg.
I bønner, dikt og politiske erklæringer er fred et ideal som deles på tvers av religioner, kulturer og tidsepoker.
Det er vanskelig å finne et menneske som ikke ønsker fred. Likevel lever vi i en verden der krig er mer utbredt enn på lang tid.
Det er flere væpnede konflikter enn noen gang siden 1945.
De siste årene har et økende antall mennesker blitt drept i krig, og dommedagsklokken – symbolet på hvor nær menneskeheten er selvutslettelse – har aldri stått nærmere midnatt.
Vi lever også i en verden der krig får nesten all oppmerksomheten – og pengene.
Og der USAs president blir offentlig forbannet når Paven, som er programforpliktet til å be om fred på jord, er tydelig i sin fordømmelse av krigshandlinger.
Hvordan kan det ha seg?
Hvorfor er det så uendelig mye lettere å føre krig enn å skape fred?
Krig er spektakulær. Fred er stille.
Sist jeg var ute på en lengre flytur slo det meg da jeg gikk oppover midtgangen:
Overraskende mange av skjermene viste bomber, skudd og eksplosjoner.
Les også: Trump i Jesu bilde
Krigsfilmer og krigslitteratur selger. Krig dominerer både underholdnings- og nyhetsbildet.
Krig er dramatisk, tydelig og konfliktfylt.
Den har vinnere og tapere, helter og fiender, spenning og forløsning.
Fred, derimot, er langsom og skjør. Og den er kjedelig på TV.
Samtidig lever vi i en tid der nyhetsbildet også er dominert av krigshandlinger og samtaler om opprustning, og der det å ønske seg fred er i ferd med å bli oppfattet som naivt.
Rekordhøye forsvarsbudsjetter vedtas nesten uten debatt, samtidig som
bevilgningene til bistand og fredsarbeid kuttes.
Det er som om vi har blitt enige om at forsvar og krig er realistisk, fred idealistisk – og dermed irrelevant.
Les også: Slettet AI-generert Jesus-bilde: – Grov blasfemi
Når fred reduseres til «ikke-krig»
I offentlig debatt i dag omtales fred ofte som fravær av krig. Punktum. Men fravær av krig betyr ikke nødvendigvis at mennesker lever i trygghet, frihet og verdighet.
Derfor har fredsforskere lenge snakket om positiv fred: Fred som mer enn stillhet i våpnene.
Positiv fred handler om rettferdighet, rettsstaten, menneskerettigheter, likestilling, tillit, mulighet til å leve et liv uten frykt – og med fremtidshåp.
Det er denne typen fred som er vanskeligst å skape.
Og kanskje derfor lettest å overse.
Direktør ved Nobels Fredssenter
Et begrep kapret og utvannet
I vår tid ser vi også at selve fredsbegrepet er i ferd med å bli kapret, tømt for innhold, eller brukt strategisk.
I en ny utstilling som åpner på Nobels Fredssenter denne uken har vi stilt en knippe fredsforskere spørsmålet:
Hva er fred for deg?
«Fred blir i stadig større grad knyttet til høyreautoritære krefter», svarer en av forskerne, Nadim Khoury: Han er tilknyttet Høyskolen Innlandet og har bakgrunn fra Midtøsten:
«Dessverre har fred blitt et negativt ord i Midtøsten. Det har blitt det motsatte av rettferdighet - det motsatte av fred slik vi pleide å oppfatte det.»
Når fred på den måten blir overtatt av autoritære ledere og koblet fra rettferdighet og menneskeverd, mister begrepet sin kraft. Da blir det mulig å hevde at krig er veien til fred, og at vold er nødvendig for stabilitet.
Det er en farlig tankegang.
Les også: IEA: Krigen i Iran fører til den største energikrisen verden har sett
Hvorfor snakke om fred nå?
I en verden som stadig forbereder seg på krig, trenger vi også steder som tar fred på alvor – som politisk, sosialt og menneskelig prosjekt.
aIngen krig bRettferdighet cTrygghet dVet ikke
Nobels Fredssenter ønsker å være en slik møteplass.
De neste fem årene vil vi utforske det enkle, men kompliserte spørsmålet «Hva er fred?» gjennom utstillinger, kunst, forskning og publikums egne erfaringer.
Ikke fordi vi tror det finnes kun ett riktig svar, men fordi vi tror det er helt avgjørende å stille spørsmålet, igjen og igjen.
Fred er ikke naivt – det er kanskje det mest realistiske vi kan jobbe for.
Eller for å si det med Pave Leos ord:
«Fred er ikke noe vi behøver å finne opp. Det er noe vi må omfavne.»

5 hours ago
5







English (US)