Frontsoldat: Ville være bra om han kunne se det med egne øyne

NRK møter «Shkiper» på et hemmelig sted. I tre og et halvt år, helt siden Russlands storinvasjon, har han kjempet ved fronten.

– For øyeblikket er jeg en operatør i spesialstyrkene. Før storkrigen var jeg brannmann, sier han til NRK.

Spesialsoldaten kjører rundt i en svart kassebil med norske skilter. Den er kjøpt for innsamlede penger og har god plass i bagasjerommet til droner og annet krigsmateriell.

I det statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) besøker hovedstaden Kyiv, klargjøres bilen for å reise til fronten.

– Burde Norges statsminister besøke fronten?

– Selvfølgelig ville det være bra om han kunne se det med egne øyne og formidle det han opplever til resten av verden, sier «Shkiper».

– Men det er veldig farlig, og det er en risiko for at en vanlig granat kunne etterlate Norge uten statsminister.

Jonas Gahr Støre sier til NRK ved ankomst i Kyiv at han har stor forståelse for soldatens synspunkter.

– Det blir mye diskusjon om hva som skjer ved fronten, så det kommer vi til å dekke. Det er først og fremst et møte med den politiske og diplomatiske ledelsen her, sier Støre.

Vil vise frem krigens konsekvenser

«Shkiper» sluttet seg til Ukrainas territorialforsvar da krigen brøt ut. Siden begynnelsen av 2023 har han tjenestegjort i spesialstyrkene. I årene som har gått, har han vært i ildstøttekompaniet, med mortere og tungt artilleri, og vært droneoperatør.

– Nå er jeg mer en sjefsersjant. Jeg kontrollerer opplæringen av personellet, men jeg må også utføre kampoppdrag, sier han.

Områder i Ukraina under russisk kontroll 23. august 2025.

Grafikk: Institute for the Study of War and AEI's Critical Threat Project / NRK

Områder i Ukraina under russisk kontroll 23. august 2025.

Grafikk: Institute for the Study of War and AEI's Critical Threat Project / NRK

Spesialsoldaten forteller at droner har blitt soldatenes viktigste verktøy. Rekognoseringsdroner som oppdager fienden, og dødelige angrepsdroner.

Men i byene ved fronten i øst er situasjonen vanskelig. «Shkiper» forteller om russiske angrep på sivile i store byer som Kharkiv og Kherson, og byene langs frontlinjen i Donetsk-regionen helt i øst.

– Burde flere statsledere dra til fronten?

– Ja, jeg tror det ville være nyttig for utenlandske ledere å se at ikke bare militære fasiliteter og befestede posisjoner blir bombet og ødelagt, sier «Shkiper».

– Barnehager, skoler, sykehus, industribygg, absolutt alt blir ødelagt. Det er noen steder hvor ingenting er igjen.

Mangler folk og våpen

Den siste tiden har russerne rykket frem på slagmarken. Gjennom sommeren har Russland regelmessig gjennomført store angrep på sivil infrastruktur med hundrevis av droner og flere titalls missiler.

«Shkiper» forteller at luftvern er noe av det ukrainerne desperat trenger på fronten. Men det er ikke det eneste.

– Generelt er det mangler, og ofte har vi mangel på artillerigranater på frontlinjen. Vi prøver å holde våre folk i live, derfor trenger vi flere artillerigranater.

Den siste tiden har Ukraina også trappet opp droneangrep på russisk energiinfrastruktur.

Stoler ikke på Putin

Samtidig har de siste par ukene vært preget av diplomati og forhandlinger på høyt nivå. USAs president har hatt toppmøter med Russlands president Vladimir Putin, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og toppledere fra Europa.

I helga har Zelenskyj hatt besøk av Nato-sjef Mark Rutte, Canadas statsminister Mark Carney og forsvarsministrene fra flere europeiske land, blant annet Sverige og Danmark.

Men «Shkiper» er ikke overbevist om at samtaler vil gi resultater med det første.

– Jeg vil gjerne tro at det vil føre til noe, men som erfaringen gjennom årene har vist, kan man ikke stole på Putin i noen situasjon, sier han.

– Hvor mye trenger Ukraina for å kunne stå imot Russland nå?

– Vel, først og fremst tror jeg vi trenger å beskytte folkene våre, sier «Shkiper», som igjen trekker frem viktigheten av luftvern.

Han mener også at Ukraina ikke har nok soldater ved fronten. Og soldater er viktig, særlig når Ukrainas befolkning bare er en fjerdedel av Russlands.

Men spesialsoldaten har tro på seier:

– Vi kan vinne dette med teknologi, bred støtte og ønsket vårt om å seire.

Mener «ondskapen» kan spre seg

Den siste uka har Ukrainas vestlige allierte vært særlig opptatt av å finne ut hva slags sikkerhetsgarantier de skal gi til Ukraina. Flere land snakker om å sende soldater.

«Shkiper» tror tilstedeværelsen av Nato-soldater kunne være nok for å avskrekke russiske angrep og stoppe russiske soldater fra å rykke frem i Ukraina.

– Da kunne man hatt en strategi for å ta tilbake okkupert territorium. Det kan spille en veldig stor rolle.

– Hvis du skulle snakke direkte med den norske statsministeren om støtten, hva ville du sagt?

– Først og fremst, hvis jeg kunne snakke med dem, ville jeg takket dem for støtten de allerede har gitt, sier spesialsoldaten.

– Men hvis vi ikke får stanset ondskapen nå, kommer dette til å spre seg utover Europa.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: