Frps EØS-politikk er farlig for norsk økonomi

Det er nesten umulig å få et klart svar fra Frp om hva de mener om EØS-avtalen.

VAGT? – Gjennom mange år har Frp flørtet med tanken om å svekke EØS, skriver Maria Varteressian. Foto: Carina Johansen / NTB

Onsdag 20. august kl. 07:13

KRONIKK: MARIA VARTERESSIAN

statssekretær i Utenriksdepartementet (Ap)

Sylvi Listhaug snakker varmt om «vanlige arbeidsfolk», norsk industri og verdiskaping i hele landet.

Det er et paradoks.

For det som virkelig kan sette norske arbeidsplasser i fare er Frps egen politikk: Vinglingen om EØS-avtalen – selve grunnmuren for norske arbeidsplasser.

EØS-avtalen er en livsnerve for norsk økonomi. Den gir markedsadgang, eksport og trygghet for flere hundre tusen arbeidsfolk – og dermed hverdagsøkonomi for norske familier over hele landet.

Likevel er det nettopp denne avtalen Frp igjen ønsker å sette i spill.

Hva mener egentlig Frp om EØS? Det er nesten umulig å få et klart svar. I det ene øyeblikket snakker de om reforhandling. I det neste presenterer de EØS som en slags à la carte-meny, der Norge kan plukke det som passer og ignorere resten.

Gjennom tiår har Frp flørtet med tanken om å svekke EØS. De gikk til valg på reforhandling i 2013.

De vil gjøre det igjen i 2025. Og de har flere ganger foreslått å bruke reservasjonsretten på en måte som ifølge eksperter kan sette hele avtalen – og dermed vår markedsadgang – i spill.

Line Eldring, som ledet EØS-utvalget, advarer tydelig: «Hvis man gjør reservasjonsretten til et politisk verktøy, undergraver man hele tilliten til EØS.»

LEDET UTREDNING: Line Eldring. Foto: Terje Pedersen / NTB

Frp sender ulike signaler til ulikt publikum. Til næringslivet forsøker de å berolige ved å snakke om at de aldri vil sette avtalen i spill.

I partiprogram, på landsmøter og i debatter signaliserer de det motsatte – de vil ikke følge forpliktelsen om å innlemme EØS-rettsakter, og de vil bruke norsk energi som pressmiddel overfor Europa.

Resultatet er usikkerhet. For bedrifter. For gründere. For fagarbeidere. For lokalsamfunn som lever av eksport.

Det betyr stor risiko for norsk økonomi, da fire av fem eksportkroner fra fastlandsindustrien går til Europa og EUs indre marked gjennom EØS.

Norske bedrifter innen prosessindustri, fiskeri, maritim sektor, teknologi, reiseliv og tjenester er avhengige av stabile rammer.

Denne tryggheten har EØS gitt norske virksomheter i over 30 år. Avtalen gir oss markedsadgang og handlingsrom.

Den er ikke perfekt – men den gir Norge både suverenitet og innflytelse, og trygghet i en tid med økt usikkerhet i Europa.

Listhaug sier hun står opp for vanlige folk. Men de som jobber i industrien, på verftene, i eksportnæringene – de er også vanlige folk, og det er deres hverdagsøkonomi hun vil sette i fare.

Arbeidsfolk trenger ikke symbolsaker og vingling. De trenger politisk trygghet for arbeidsplassene sine.

Med Frp i regjering finnes det ingen garanti for EØS-avtalen. Og uten EØS-avtalen finnes det ingen garanti for arbeidsplassene den beskytter.

EØS handler ikke bare om markedsadgang. Det handler om Norges plass i Europa i en krevende tid. Om arbeidsfolk. Om hele verdikjeder. Om lokalsamfunn der eksportbedrifter er ryggraden.

Det handler om norsk økonomi, velferd og sikkerhet.

Tiden vi lever i krever ansvar – ikke risiko.