Oljeflyten gjennom Hormuzsundet har stoppa nesten heilt opp etter at krigen i Midtausten starta.
Tidlegare blei det dagleg frakta rundt 20 millionar fat med olje gjennom sundet, medan det no er nesten null.
Dette pressar oljeprisen opp.
Dette kan få alvorlege konsekvensar om krigen blir langvarig, seier råvareanalytikar Ole Hvalby i SEB.
– Går oljeprisen opp, går dieselprisane og bensinprisane opp. Då går også prisane på å produsere og frakte varer opp. Då får du eit inflasjonssjokk i marknaden som går utover oss konsumentar med ein gong.
- Hva er Hormuzstredet og hvor ligger det?
Hormuzstredet er en av verdens viktigste skipsruter for transport av olje.
Stredet går mellom Iran og Oman, og deler Persiabukta fra resten av Arabiahavet.
Gjennom stredet, som på sitt smaleste er i underkant av fem mil bredt, fraktes en femtedel av verdens olje og gass.
I 2025 ble rundt 20 millioner fat olje fraktet gjennom Hormuzstredet hver dag, ifølge det amerikanske energidepartementet. Det tilsvarer energihandel for nær 600 milliarder dollar i året.
Oljen kommer ikke bare fra Iran, men også fra Irak, Kuwait, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.
- Hvorfor er Hormuzstredet viktig i krigen mellom USA, Israel og Iran?
– Hormuzstredet er et av de stedene som det er enklest for Iran å påvirke militært og som har stor effekt på verdensøkonomien, som igjen kan påvirke USA ved å skape uro i verdensmarkedene, forteller Kyrre Tromm Lindvig.
Han er hovedlærer ved seksjon for strategi og fellesoperasjoner ved Forsvarets Høgskole.
Kort tid etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran, truet Iran med å «stenge» Hormuzstredet og sette fyr på alle skip som forsøkte å passere.
USAs president Donald Trump har advart om at Washington vil slå enda hardere tilbake dersom Iran blokkerer oljeeksporten.
- Hvorfor skjer det angrep ved Hormuzstredet nå?
Lindvig forklarer at Iran har mistet mye av sin evne til å angripe med avanserte missiler, som tidligere ble brukt mot mål i Gulf‑statene, USA og Israel.
– Med Hormuzstredet kan Iran fremdeles påvirke militært på en veldig effektiv måte med relativt enkle midler, slik som droner, småbåter og miner, sier Lindvig.
Iran mener at alle amerikanske eller israelske skip, eller skip som frakter olje for de to landene, er legitime mål.
Hittil er det meldt om minst 14 angrep mot skip i Hormuzstredet de siste to ukene.
Onsdag ble lasteskip som seilte under flaggene til Thailand, Japan og Marshalløyene angrepet.
Den iranske revolusjonsgarden innrømmer å ha stått bak angrepet på det Thailandske skipet.
- Hva er konsekvensen av å stenge Hormuzstredet?
Siden krigen startet har så godt som all skipstrafikk gjennom Hormuzstredet stått på pause.
Det fører til at transporten av olje og gass, stoppes opp.
Når trafikken forstyrres, hopper olje- og gassprisene kraftig, noe som igjen har stor effekt på verdens aksjemarkeder, forklarer Lundvig.
Analysebyrået Wood Mackenzie venter oljepriser på 150 dollar fatet de neste ukene, forutsatt at Hormuzstredet forblir stengt. De advarer også om at prisen kan stige til 200 dollar fatet i løpet av 2026. Før krigen lå prisene på omkring 70 dollar per fat.
I tillegg må flere produsenter redusere produksjonen fordi lagrene deres fylles opp når eksporten stopper opp, forklarer Lindvig.
Irak, Qatar og Kuwait er noen av landene som har bestemt seg for å redusere produksjonen av olje og gass.
Hvis situasjonen i Hormuzstredet vedvarer vil det vil være 20 prosent mindre olje og gass i verden enn vi er vant til.
Asia og Europa er de de mest sårbare regionene for forsyningsforstyrrelser, og er mer avhengig av import av råolje, gass og drivstoff fra Midtøsten enn andre deler av verden.
- Hva gjør G7-landene?
Lederne for G7-landene er enige om å undersøke muligheter for å gi eskorte til skip slik at de kan seile fritt i Gulfen, heter det i en uttalelse fra gruppen.
G7-gruppen består av USA, Canada, Japan, Italia, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.
– Det er opprettet en arbeidsgruppe for å utforske muligheten for å eskortere skip når de rette sikkerhetsforholdene er på plass, og det vil også komme henvendelser til rederier, transportselskaper og forsikringsselskaper, heter det i uttalelsen.
Fryktar krigen blir langvarig
Avbrotet i leveransar av olje og gass kan vere det største i global oljeforsyning nokon gong, skriv Det internasjonale energibyrået (IEA) i rapporten for oljemarknaden i mars.
Råvareanalytikar Ole Hvalbye i SEB.
Foto: William Jobling / NRKOljeproduksjonen i Golf-landa er kutta med minst 10 millionar fat om dagen sidan krigen starta, og IEA meiner den globale oljeforsyninga har falle med 8 millionar fat om dagen i mars.
– Marknaden kan handtere dagar eller veker med stengt flyt, men dersom krigen dreg ut i tid, har vi eit problem, seier Hvalbye.
Frislepp kan lette på trykket
Medlemslanda i byrået har blitt einige om å frigi 400 millionar fat med olje frå beredskapslagera for å stabilisere marknaden.
Dette kan monne på kort sikt, seier råvareanalytikaren.
– Det er snakk om rundt 30 prosent av dei strategiske lagra som finst rundt om i verda. Det kan lette litt på trykket.
Men problemet er kapasiteten med å få dei 400 millionar fata ut i marknaden. På grunn av krigen i Midtausten er kapasiteten i dag rundt 2 millionar fat om dagen.
– Samanlikna med dei mellom 17 og 20 millionar fata som vanlegvis går gjennom Hormuzsundet, blir det berre peanøtter i den store samanhengen, og det vil berre hjelpe på veldig kort sikt.
Publisert 12.03.2026, kl. 11.34 Oppdatert 12.03.2026, kl. 11.57










English (US)