Frykter et heftig værår: – Enda mer ekstremvær

Verdens klima er mer ute av balanse enn noen gang målt, advarer Verdens klimaorganisasjon (WMO).

Ifølge en rapport publisert tidligere i mars, tar jorda nå opp langt mer varme enn den klarer å sende ut igjen.

De siste elleve årene har vært de varmeste som er målt globalt, står det i rapporten.

Resultatet er varmere hav, smeltende is og mer ekstremvær, advarer WMO.

– Menneskelig aktivitet forstyrrer i økende grad den naturlige balansen, og vi vil måtte leve med disse konsekvensene i hundrevis og tusenvis av år, advarer WMOs generalsekretær Celeste Saulo i en pressemelding som fulgte med rapporten.

Samtidig peker flere klimamodeller på at en kraftig variant av værfenomenet El Niño kan være under utvikling, forteller seniorforsker ved Meteorologisk Institutt Rasmus Benestad til VG.

– Vi ser at disse prognosene tyder på en kraftig El Niño. Spørsmålet er om den blir kraftigere enn den som var i 2016 og 2017. Nå på vårparten er prognosene litt mindre treffsikre, så begynner de å treffe bedre i juli og august.

El Niño i 2016 var blant de kraftigste som er målt og bidro til ekstremvær, tørke, flom og rekordhøye temperaturer flere steder i verden.

Konsekvensene strakte seg videre inn i 2017, med ødelagte avlinger, press på matforsyning og store konsekvenser for mennesker som allerede var sårbare.

En super El Niño kan dermed bli langt mer enn et værfenomen:

Den kan utløse en kjede av kriser for natur, økonomi og millioner av mennesker.

Forsker Benestad forklarer at fenomenet oppstår i tropene i Stillehavet, der samspillet mellom hav og atmosfære setter i gang store endringer i klimasystemet.

– Det er en slags dans mellom havet og atmosfæren. Havet er tregt, og derfor kan vi faktisk lage prognoser opptil ni måneder fram i tid, sier han.

Forskningsleder ved klimaforskningssenteret Gunnar Myhre, forteller at de ferskeste prognosene viser at det er 80 prosent sannsynlighet for en sterk El Nino, og 22 prosent sannsynlighet for en såkalt «super»-El Nino.

– El Niño oppstår vanligvis hvert andre til sjuende år, og styrken varierer. Dette er et naturlig fenomen som lever sitt eget liv, sier Myhre.

Han forklarer mekanismen slik:

– Til vanlig blåser passatvindene varmt vann vestover i Stillehavet. Når disse vindene svekkes, blir det varme vannet liggende og bre seg østover, og hele havområdet blir varmere, sier Myhre.

Og når det massive Stillehavet varmes opp, så sprer det seg til de lavere delene av atmosfæren forklarer forskerne. El Nino kan føre til at den globale gjennomsnittstemperaturen kan øke med en til to tideler som følge av fenomenet, sier de.

Benestad understreker at dette kommer på toppen av den globale oppvarmingen.

– Da får du enda mer ekstremvær, sier han.

El Niño påvirker værmønstre over store deler av kloden, særlig i tropene, forklarer forskerne.

– Det påvirker først og fremst nedbørsmønstre og jetstrømmer, sier Benestad.

Konsekvensene kan være dramatiske:

• Tørke i Oseania og Sørøst-Asia
• Skogbranner i Sørøst-Asia
• Flom i deler av Sør-Amerika
• Store variasjoner i nedbør i Afrika

– Der det vanligvis regner, kan det bli tørt – og omvendt, sier Benestad.

Myhre forteller at fenomenet kan føre til store endringer fra normalværet i de berørte områdene.

– På Vestlandet ler de av vannmengdene vi får på Østlandet, men dette handler om hva terreng og landskap er vant til. Når det blir store forskjeller fra normalen, så får det konsekvenser, sier forskningslederen.

Benestad beskriver værskiftet El Nino kan føre med seg slik:

– Der det vanligvis regner blir det tørt, og der det er tørt blir det fuktigere. Det er mest nedbørsmengdene som påvirkes av El Nino.

Begge forskerne sier at det ikke finnes noen klar sammenheng mellom været i Europa og El Nino.

– Men det er snakk om store områder, som blir vesentlig fuktigere eller tørrere, forteller Myhre.