Frykter KI-boble

Aksjeverdien av Nvidia er tidoblet siden 2022, og er nå verdens mest verdifulle selskap. Nvidia leder an i KI-revolusjonen med sine unike databrikker, som beskrives som hjernen i kunstig intelligens.

Andre selskap som Microsoft, Alphabet, Amazon og Super Micro Computer har også hatt eksplosiv kursvekst de siste to årene. Store fond og småsparere flytter enorme beløp inn i KI-relaterte aksjer.

Derfor er et av de store temaene i finansverdenen nå: Er vi inne i en KI-boble, og i tilfelle, når sprekker den?

JP Morgans konsernsjef, Jamie Dimon, frykter et kraftig fall i det amerikanske aksjemarkedet i løpet av de neste 6 til 24 månedene.

– Jeg er langt mer bekymret for dette enn mange andre, sa han i et intervju med BBC 8. oktober.

Mange investorer kjøper fordi de ikke vil «gå glipp av toget», ikke nødvendigvis fordi inntjeningen forsvarer prisen. Når prisingen drives mer av hype enn inntjening, øker risikoen for en «blow-off top» – en plutselig topp, fulgt av et raskt kursfall.

Flere sammenligner situasjonen med dotcom-boblen på slutten av 90-tallet. En tid da mange selskaper la til «.com» i navnet for å fremstå som moderne og innovative.

Internett var en teknologisk revolusjon med ekte potensial – men investorer stilte i for liten grad spørsmål ved om selskapene kunne tjene penger.

Den gang raste Nasdaq-børsen med hele 78 % på et halvt år. Investorer hadde formelig kastet penger etter selskaper som hadde dot.com i navnet. Teknologi-aksjer som Apple, Microsoft, Cisco og Oracle kollapset på børsen.

Foreløpig ikke en dotcom-boble

Flere økonomer NRK har snakket med mener imidlertid at det er flere ulikheter med internett-boblen.

– Markedet er sterkt drevet av resultater – ikke kun luftige fremtidsforventninger, slik som i 1999, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

Harald Magnus Andreassen deler Næss sin vurdering.

– Det viktigste fra et aksjemarkedsperspektiv er at selskapene som nå prises høyt, som er veldig populære, tjener også til dels veldig mye penger. Internettboblen var verre, for da var det mange av selskapene som ikke tjente penger.

– Den store forskjellet er at nå er det stor inntjening i denne delen av økonomien. Det var det ikke den gangen. Sånn sett er det mindre risiko for store børsfall. Men aksjekursen er veldig høye i forhold til hva bedriftene i USA pleier å tjene, sier Andreassen.

Erik Bruce, sjefstrateg i Nordea mener også situasjonen er annerledes nå, enn under dotcom-boblen.

– Det skal i alle fall gå mye herfra før jeg vil kalle det en boble, sier Bruce.

– Så tross all usikkerheten og frykten, så greier vi ikke å se noe særlig negativt i tallene. Og bedriftene som kom dette tredje kvartalet har den beste inntjeningen noensinne, sier Næss.

Men investeringsdirektøren ser også skyer på himmelen. Han peker på selskaper som Open AI, som leverer Chat Gpt, som foreløpig ikke er på børs. Dette selskapet koster foreløpig langt mer å drive, enn de tjener inn.

– Der fosser pengene ut sier Næss.

Open AI kjøper fortsatt mange databrikker fra selskap som Nvidia, men skal Open AI fortsette med det, må de begynne å tjene penger så de kan fortsette å kjøpe databrikker, avslutter Næss.