Frykter klimaendringene vil ødelegge norsk kulturarv: – Gir skader vi ikke har sett før

Hetebølger og ekstremvær gjør at kulturminner i hele Europa nå utsettes for større ødeleggende belastninger enn tidligere.

I Norge er det særlig den historiske trehusbebyggelsen som står i fare, deriblant Bryggen i Bergen.

– Norge har en unik skatt i form av historiske trebygninger og trehusmiljøer. Det er en byggeskikk som er helt sentral i norsk kultur, og vi har verdens største samling av middelalderbygninger i tre fra før 1500-tallet, sier riksantikvar Hanna Geiran til NRK.

– Vi harfått et langt våtere og mildere klima. Det gir skader vi ikke har sett før. Når klimaet endrer seg så raskt som det gjør nå, er det helt nødvendig å gjøre en stor innsats for å ta vare på disse verdiene, sier hun.

Deler bekymring

Husrekken midt i Bergen sentrum består av rundt 60 trehus fra tidlig 1700-tall, men med arkeologiske funn fra bygg og kirker på samme sted helt tilbake til 1200-tallet.

Verdensarv-koordinator Hege Agathe Bakke-Alisøy deler riksantikvarens bekymring.

– Jeg er bekymret for hvordan det skal gå. Vi vet for lite om hvordan klimaendringene vil påvirke Bryggen, sier hun til NRK.

Fram til nå har branner og flom vært de største truslene. Høyere temperaturer og økt nedbør gir helt nye utfordringer.

Det skaper nemlig ideelle forhold for mugg, sopp og råte.

– Bryggen er fredet verdensarv, så vi skifter bare det vi må. Men klimaendringene kan tvinge oss til å gjøre utskiftninger oftere.

– Et skadebilde vi ikke har sett før

Riksantikvar Geiran trekker frem eksempler fra steder som Røros, der trebygningene i århundrer har stått i et kaldt og tørt klima.

– Nå er det vått og mildt, og vi ser at bygningene påvirkes, sier hun.

Hun beskriver to parallelle trusler: Den langsomme, vedvarende fuktigheten, og de plutselige ekstremværsituasjonene som gjør akutt skade.

– Vi husker alle ekstremværet Hans, som på kort tid kan ta med seg både bygninger og arkeologiske monumenter, sier hun.

– Liv og helse kommer alltid først, men det er alvorlig når vi mister det som er vår historie her i Norge.

Geiran advarer samtidig mot å bruke moderne materialer og teknikker som ikke er tilpasset eldre bygninger.

– Vi oppfordrer til å bruke tradisjonelle materialer og metoder. Unngå plastmaling, og ikke tette murverk med sement. Da blir det helt tett, og fuktigheten slipper ikke ut. Og i dag trenger fukten inn i langt større grad enn før, sier hun.

Brannfare og overvann

I tillegg til råte og mugg er brannfaren reell. Det har vært flere store branner på Bryggen tidligere. Med hetebølger som varer i flere dager, blir risikoen større.

– Brann har alltid vært en fare her, helt siden Bergen ble til og man begynte å bygge tett i tre. Når vi får heteperioder med over 30 varmegrader flere dager på rad, skal det mye mindre til før noe tar fyr, sier Hege Agathe Bakke-Alisøy.

Bygningene på Bryggen står svært tett, noe som skaper utfordringer når styrtregn treffer området.

– Regnvannet må ledes helt ned i bakken eller ut i sjøen. Men med hyppigere styrtregn og tette bygningsstrukturer øker risikoen for at vann blir liggende, noe som kan føre til økt råteskader i treverket.

Kan koste dyrt

Hva konsekvensene for Bryggen i Bergen blir, er det fortsatt ingen som vet sikkert. Men én ting er klart:

Behovet for vedlikehold vil øke, og det vil koste.

– Vi er dyre i drift allerede. Restaurering med tradisjonelle metoder koster. Men vi må gjøre det riktig. Hvis ikke risikerer vi å bruke penger feil og å miste det som er unikt, sier Bakke-Alisøy.

– Et globalt ansvar

Bryggen i Bergen står på UNESCOs verdensarvliste.

Det betyr at det ikke bare er et norsk ansvar å ta vare på den.

– Bryggen forteller ikke bare vår nasjonale historie. Dn er også en del av menneskehetens felles kulturarv, sier Bakke-Alisøy.

Riksantikvaren er tydelig på at det ikke handler om å bevare for bevaringens skyld.

– Vi tar vare på kulturarven fordi vi kan lære av den, fordi vi kan bruke den, og fordi den allerede har tatt klimagassutslippene sine, sier Geiran.

Men det krever innsats – både nasjonalt og lokalt.

– Kommunene har et stort ansvar her, og vi må alle bli mer bevisste på hva som står på spill. Dette er vår felles historie, og vi har et felles ansvar for å bevare den.