Frykter kvinner vil droppe gynekologiske undersøkelser etter Frosta-saken

– Dette gjør jo selvfølgelig mange kvinner utrygge, det er ikke noen tvil om det, sier Liv Bjørnhaug Johansen.

Hun er seniorrådgiver for kvinnehelse i Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS), og sikter til Frosta-saken hvor gynekologiske undersøkelser står sentralt.

Tidligere kommuneoverlege på Frosta, Arne Bye, er siktet for 87 voldtekter og 94 tilfeller av misbruk av sin stilling som lege for å få seksuell omgang.

De fleste av disse tilfellene skal ha skjedd i gynekologstolen på legekontoret han jobbet ved over en periode på 18 år.

– De aller fleste leger gjør jo ikke dette her, men det at det har fått pågå så lenge gjør inntrykk på mange. For selv når kvinner har varsla, så har de ikke blitt tatt på alvor, sier Johnsen.

– Man blir veldig klar over hvor sårbare kvinner er i de situasjonene, og hvor overlatt man er til gynekologen, sier Johansen.

De mener det nå er svært viktig å gi norske kvinner god informasjon om hvordan en vanlig gynekologisk undersøkelse ser ut.

– En grusom sak

I forrige uke fortalte NRK om hvordan staten vil jobbe for å unngå en ny Frosta-sak.

En statlig undersøkelseskommisjon forslår at det må være to helsepersonell til stede ved alle gynekologiske og intime medisinske undersøkelser:

– Man skal kunne gå til fastlege og gynekolog og føle at man blir ivaretatt og behandlet ordentlig. Spesielt hos gynekolog, der er det ikke alle som har vært så mye eller vet hva de går til.

Det sier Leah Gulliksen, som studerer ved Universitetet i Oslo.

Hun og flere andre unge kvinner NRK har snakket med følger med på dekningen av saken.

– Det er jo en helt grusom sak, samtidig som jeg syns det er veldig fint at den får så stor oppmerksomhet, fordi det fortjener den. Det er et forferdelig overtramp, og det burde aldri ha skjedd, sier Sigrid Dypdahl, som også er student ved UiO.

Hun tror kvinner blir mer bevisst rundt hvordan gynekologiske undersøkelser skal foregå i kjølvannet av saken.

– De har jo selv hatt tillit til den legen, og den tilliten har blitt brutt på de mest forferdelige måter. Så det er vel det at «kunne det skje med dem, så kan det jo skje med meg òg», sier hun.

– Viktig at kvinner har kunnskap

Johnsen i NKS sier mange kvinner i utgangspunktet er engstelige for å gjennomføre underlivsundersøkelser.

– Mange har smertefulle tilstander som de er redd for skal bli håndtert på en litt brutal måte. Én av fem kvinner i Norge har blitt voldtatt, så veldig mange kvinner går inn i disse undersøkelsene med traumeproblematikk. Andre har kanskje litt lav tillit til helsetjenesten.

Hun tror saker som Frosta-saken kan være med på å bygge opp under denne usikkerheten.

– Da er det viktig at kvinner har kunnskap som gjør at de kan identifisere når en grense blir overskredet, og at de kan varsle hvis situasjonen sklir ut utover hva som er rammen for en sånn undersøkelse, sier hun.

– Hvilke konsekvenser frykter dere ved at folk har blitt skremt?

– Vi vet jo allerede i dag at de fleste som utvikler livmorhalskreft, er de som ikke har fulgt screeningprogrammet, som nå innebærer å ta celleprøver gjennom gynekologisk undersøkelse.

Johnsen sier mange kvinner har underlivstilstander, som både kan gå utover fertilitet og livskvalitet hvis ikke de blir behandlet.

– Det å gjennomføre gynekologiske undersøkelser når det er behov for det er en viktig del av det å holde seg frisk som kvinne, så dette er et sentralt kvinnehelse-spørsmål.

– Ekstremt sjelden

Marte Kvittum Tangen er leder av Norsk forening for allmennmedisin. Hun har foreløpig ikke hørt om at noen har avbestilt eller ikke dukket opp på timen sin, som følge av saken.

– Vi syns jo alle at det som har skjedd er fryktelig, og er bekymret for at det kan føre til at kvinner ikke tør eller ønsker å oppsøke legen for å få nødvendige undersøkelser, sier hun.

– Jeg håper og tror at de aller fleste pasientene skjønner at dette er noe veldig spesielt som har skjedd på ett sted, og at det er ekstremt sjelden at noen misbruker sin stilling på den måten.

– Norske Kvinners Sanitetsforening mener det er viktig å få ut god informasjon om gynekologiske undersøkelser etter Frosta-saken. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at de fleste kvinner har kjennskap til og erfaring med gynekologiske undersøkelser, sier Tangen.

– Det er også viktig for meg å få fram at for de kvinnene som har opplevd overgrepene og misbruket på dette ene stedet, så er det jo ikke deres mangel på kunnskap eller informasjon som er årsaken til det. Her har det vært et klart misbruk av stilling.

Hun sier gynekologiske undersøkelser er vanlig på fastlegekontoret, og at kvinner kan ha tillit til at de vil foregå på en riktig måte.

– Jeg tror at de aller fleste fastlegekontor nå forstår at det er en spesiell situasjon, og vil strekke seg veldig langt for å imøtekomme et ønske om å ha med ekstra helsepersonell inn på undersøkelsen.