Frykter utenlandsk innblanding i valghøsten: – Vi tar det på alvor

Søndag vant det konservative partiet CDU valget i Tyskland. Likevel fikk det ytre høyre-partiet AfD sin høyeste oppslutning noensinne, med 20 prosent av stemmene.

Tyske myndigheter har advart om at russiske krefter forsøkte å påvirke valget, blant annet ved å bruke falske kontoer og falsk innhold på sosiale medier.

Det florerte for eksempel en falsk video som hevdet at CDU-leder Freidrich Merz skal ha forsøkt å ha tatt sitt eget liv. Et nettsted publiserte også en artikkel som hevdet at to politikere fra De grønne var involvert i en korrupsjonsskandale, skriver Deutsche Welle.

Men påvirkning handler om mer enn bare falske nyheter, sier Eskil Sivertsen.

Han er spesialrådgiver i FFI og jobber med digital propaganda og påvirkning i sosiale medier.

Får små saker til å virke store

– Det handler om å forsøke påvirke virkelighetsoppfatningen, ofte gjennom å forsterke eksisterende stemmer, sier han til NRK.

Russland har i lengre tid forsøkt å påvirke debatten i Tyskland, med falske nettaviser, nyhetsportaler og falske profiler som blander seg inn i den offentlige debatten.

Også i Romania ble valget kansellert før jul, grunnet mistanke om russisk innblanding via tusenvik av TikTok-kontoer.

– De tar tak i reelle saker, misnøye og problemer, og skaper et inntrykk på sosiale medier at saken er større enn den er, eller at «alle» mener dette. Det foregår ikke bare ved valg, men hele tiden, sier Sivertsen.

– Den vedvarende effekten vi ser i mange europeiske land og i Vesten, er at det svekker tilliten til samfunnet, redaktørstyrte medier og våre egne myndigheter.

Robin Allers fra Institutt på forsvarsstudier (IFS) understreker at det ikke er påvist manipulering av selve valgresultatene.

– Aktiviteten myndighetene i Tyskland ser, er forsøk på påvirkning, men ingen manipulasjon, sier Allers til NRK.

Han er likevel ikke i tvil om at det har hatt en effekt:

– Det er kanskje vanskelig å påvise hvordan det har pågått, men at det har skjedd over tid, er man ganske sikker på.

Politisk instrument

I valgsammenheng handler påvirkningen også om å fremme spesifikke partier eller kandidater.

Organisasjonen Global Witness har avdekket at algoritmene til plattformer som Tiktok, X og Instagram fremhever høyreorientert politisk innhold i Tyskland – spesielt i favør av partiet Alternativ for Tyskland (AfD).

Samtidig har også offentlige stemmer i USA blitt kritisert for å blande seg inn i det tyske valget. USAs visepresident J.D. Vances tale i München, hvor han blant annet anklaget tyske ledere for å begrense ytringsfriheten, fikk sterke reaksjoner.

Også Elon Musk, som eier plattformen X, har åpenlyst vist sin støtte til AfD. Før jul skrev han at partiet var de eneste som kunne «redde» Tyskland.

Sivertsen sier han er bekymret for koblingen mellom politikk og teknologi i USA.

– X har blitt et politisk instrument for MAGA-bevegelsen. Når du eier infrastrukturen som storparten av befolkningen får sin virkelighetsoppfatning gjennom, har du en enorm påvirkningskraft.

Han understreker at kampsakene til ytre høyre-partiene skaper mye engasjement.

– De er basert på frykt og sinne. Men vi vet ikke om algoritmene bevisst dreier mot høyrevridning i politikken, eller om det bare handler å forsterke innholdet som skaper mest engasjement.

– Ikke immune i Norge

Til høsten er det stortingsvalg i Norge. Sivertsen savner en debatt som tar trusselen om påvirkning på alvor.

– Hvis statens viktigste oppgave er å sørge for sikkerhet til innbyggerne, må vi ha en funksjon og et fagmiljø i statsapparatet som kan se påvirkning som en del av sammensatte trusler.

Kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) sier utviklingen av valgpåvirkning er skremmende.

– Selv om trusselen i Norge ikke er like stor, er vi på ingen måte immune. Den påvirkningen av valget kan skje også her. Vi tar det på alvor og ser aktivt på hvilke tiltak vi skal sette inn.

Men valgpåvirkning er en vanskelig trussel å møte, sier Stenseng. Hun sier det ikke finnes verktøy for å unngå at algoritmene viser denne typen innhold.

-– Vi klarer ikke motvirke dette fullstendig. Det vi kan gjøre, er å sette inn tiltak som styrker motstandsdyktigheten i befolkningen nettopp mot denne påvirkningen.

Stenseng sier de legger trusselvurderinger fra PST, politiet og E-tjenesten for å se hvor tiltakene trengs mest.

– Det vi ser er at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et viktig verktøy når det gjelder digital beredskap. De kan se om det er noe som kan forebygges på det digitale delen, sier hun.

I tillegg blir valgdirektoratet viktig, legger Stenseng til.

– De tester valgsystemet for å se at det er sikkert og klart til å gjennomføre et valg som ingen kan så tvil om.