Fryktet lovendring ville føre til rasering av naturen: – Ingen praktisk betydning

I starten av juni møtte NRK en skuffet Hadsel-ordfører.

Kommunen hadde investert millioner i ei tomt. Her skulle sårt tiltrengte boliger bygges.

Så satt Statsforvalteren foten ned. Truet natur og rødlistede fugler kunne ikke ofres.

Her skulle ingen boliger bygges.

Men fra sidelinjen ble plutselig et lys tent for Hadsels boligdrøm.

Flere mente nemlig at en ny lovendring ville gi kommunene langt mer makt. Makt til å bygge ned natur de mener må vike.

– Dette er et fantastisk vedtak. Det er et klokt vedtak, sa ordfører Freiberg til NRK.

Men betyr dette at Statsforvalteren mister all makt? Kan kommunene gjøre som de vil?

Nei, er det kategoriske svaret fra jussekspert.

Ordføreren svarer at de, i likhet med fuglene, nærmer seg rødlistet.

Grunnleggende misforståelse

Dette nå mye omtalte vedtaket handler om en endring i forvaltningsloven.

Denne loven skal bestemme hvordan offentlige myndigheter, som blant andre politiet, Nav eller kommuner, skal behandle saker og ta beslutninger på en rettferdig og åpen måte.

I midten av juni ble det godkjent en endring som sier noe om hvordan staten skal vurdere kommunenes selvstyre i klagesaker.

– Ny forvaltningslov er grundig utredet over flere år. I tolvte time valgte likevel flertallet på Stortinget å gjøre en endring av lovforslaget, sier jurist Nikolai Winge, daglig leder i Holth & Winge. Han er en av de i Norge som kan mest om plan- og bygningsrett.

Før var ordlyden at staten skulle legge «stor vekt» på hensynet til lokalpolitiske vurderinger.

Nå skulle det legges til ett ord:

«Særlig stor vekt».

Det var etter denne lovendringen at både naturvernere og noen politikere steilte. Hadsel ble brukt som et eksempel på hvordan naturen nå sto i fare.

– Dersom dette blir vedtatt vil det gjøre det nesten umulig å nå målet om å stanse tap av natur, sa Karoline Andaur, generalsekretær i WWF til NRK like før vedtaket gikk igjennom.

Ordfører Freiberg var derimot strålende fornøyd.

– Det betyr at vi kan bosette flere i Hadsel som ønsker å komme hit.

Men at kommunene nå i langt større grad kan bestemme at de vil bygge ned sjelden natur stemmer ikke.

Det sier juristen Winge,

– Debatten bygger på en grunnleggende misforståelse av skillet mellom klager og innsigelser, sier han til NRK.

Helt feil

Winge sier de som bruker denne lovendringen som et argument for at kommuner nå får mye mer makt i utbyggingssaker tar helt feil.

Men hvorfor ikke?

Juristen forklarer at det er viktig å skille mellom innsigelse og klage.

– Det er vanskelig for de som ikke kjenner systemet å skille mellom disse to, sier han og forteller at det var derfor han skrev en lengre tekst om tematikken.

Han fortsetter:

– Kort fortalt er poenget at en endring av klagebestemmelsen i forvaltningsloven, ikke har noen betydning for statsforvalters rett og plikt til å fremme innsigelse. Stortingspolitikernes manglende kunnskap og forståelse gjør at de har brukt feil virkemiddel for å oppnå et politisk mål. Resultatet vil være økt usikkerhet og større konflikter i arealforvaltningen, sier han.

Vedtaket handler om hvordan staten skal vurdere kommunenes selvstyre i klagesaker.

Det er ikke gjort noen endringer for innsigelser, som når Statsforvalteren i Nordland nekter Hadsel å bygge boliger fordi de bryter med naturmangfoldloven.

Også Statsforvalteren i Nordland påpeker at denne lovendringen ikke vil bety noe for enkeltsaken i Hadsel.

– Nei, det har ingen praktisk betydning, sier Tom Cato Karlsen.

Men selv om denne lovendringen ikke gjelder innsigelser fra statlige organ, vil det nå føre til at en kommunen kan få mye større spillerom i klagesaker?

Vil ha færre innsigelser

Frp-politiker Helge André Njåstad, som var med å fremme forslaget, påpeker at lovendringen er ment å gi kommunene mer selvstyre.

– Når det er mulighet for lokalpolitisk skjønn så skal terskelen ytterlige opp før de stanses, forklarer han.

Tom Cato Karlsen, Statsforvalteren i Nordland, sier det i praksis betyr null endring for dem.

– Jeg husker ikke en eneste sak på mine drøyt seks år som statsforvalter hvor vi har overprøvd kommunens frie skjønn. Når kommunene derimot utøver juridisk skjønn, så er det som regel her innsigelsene kommer, fordi vedtakene bryter nasjonalt lovverk.

– Er det masse saker som blir stoppa av statlige organ der det er utøvd politisk skjønn? spør NRK Helge André Njåstad.

– Det er ikke veldig mange, det er som hovedsak innsigelsessakene som plager. Og de vil fortsette hvis denne regjeringen får sitte, svarer han og legger til:

– Blir det ny regjering vil statsforvalterne få beskjed om å fremme færre innsigelser.

Juristen Winge sier imidlertid at statsforvalterens rett til å komme med innsigelser er fastsatt i loven av Stortinget.

– Regjeringen kan derfor ikke gi «beskjed» til statsforvalterne om å fremme færre innsigelser. Solberg-regjeringen forsøkte seg på dette i 2013, men måtte raskt endre denne instruksen da den var i strid med norsk lov, sier han og legger til:

– Njåstad, og alle stortingspolitikere, står selvsagt helt fritt til å forslå endringer i loven når det gjelder innsigelse. Det er i så fall å håpe at Stortinget først får utredet egne lovforslag, slik at de forstår hva de vedtar.

Men hva så med ordfører Freiberg?

Rødlistede Hadsel-innbyggere

Ordføreren sier deres utfordringer er akkurat like store: de trenger arealer hvor de kan bygge boliger.

– Min motivasjon som ordfører er at innbyggerne i kommunen ikke skal bli en rødlistet art. Det er det vi er i ferd med å bli.

At denne lovendringen ikke gjelder innsigelser mener han er mindre viktig enn problemene de står i.

– Vi møter denne problematikken hele veien, overalt. Er det ikke det ene, så er det andre, sier han og argumenterer for at det nærmest er umulig å få til innovasjon fordi prosjektene blir stanset.

Nå frykter han at fraflyttingen fortsetter, som igjen vil medføre mindre inntekter.

– Hvis vi har mulighet til å bli flere innbyggere, så får vi større inntekter. Det er jo sånn vi kan levere gode tjenester, sier han og legger til:

– Vi er kommet dit nå hvis vi ikke får utvikle oss, så må jo skog, fugl og andre rødlistede arter gi grunnlag for statlige overføringer.