Fryses ut – får ikke hjelp

3 months ago 18

Kortversjonen

Aktivitetsplikten brytes i 83 prosent av sakene om mobbing og elevers læringsmiljø, viser en oversikt fra landets statsforvaltere for de siste fem årene.
Skolene har plikt til å følge opp mobbing og saker om elevenes læringsmiljø, men dette skjer ikke alltid.
Flere statsforvaltere peker på at skolene ikke alltid tar elevene på nok alvor, og at de ikke tar hensyn til elever med særskilt sårbarhet.

Når ansatte på skolene oppdager mobbing, har de plikt til å følge en oppskrift for å gripe inn – den såkalte aktivitetsplikten. Det skjer slett ikke alltid.

VG har fått innsyn i oversiktene over alle innmeldte mobbesaker til landets statsforvaltere (tidligere fylkesmenn).

Disse viser at skolenes plikt til å følge opp mobbing og saker om elevenes læringsmiljø, brytes i sak etter sak. Nærmere bestemt har det skjedd i 4454 av 5370 saker i perioden 2020 til høsten 2024.

Det tilsvarer 83 prosent – eller over åtte av ti saker.

Hos landets største statsforvalter, som dekker hundrevis av skoler i Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold, har antall mobbesaker økt de siste årene. Og bruddene på aktivitetsplikten har økt enda mer.

Hvis innmeldt sak først blir en sak der, så er det nærmest ensbetydende med at statsforvalteren finner at skolen har brutt aktivitetsplikten.

Skolenes aktivitetsplikt

For å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, har skolen en aktivitetsplikt. Det står i opplæringsloven § 12–4.
Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at skolen fanger det opp hvis elever ikke har det trygt og godt på skolen, og handler raskt og riktig.

Skolens aktivitetsplikt er delt i fem delplikter:

Alle som arbeider på skolen, har plikt til å

følge med på elevene
gripe inn mot krenkelser
melde fra hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø

Skolen har plikt til å

4. undersøke

5. rette opp situasjonen med egnede tiltak

Aktivitetsplikten innebærer også at skolen skal sørge for elevenes medvirkning.
Dette gjør de ved at involverte elever blir hørt, og at elevenes beste er et grunnleggende hensyn i skolens arbeid.
Skolen må ta hensyn til elevenes beste for å oppfylle aktivitetsplikten.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Av 1299 behandlede saker påviste statsforvalteren i Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold 1296 brudd.

Seksjonssjef Kjersti Botnan Larsen i barnehage- og utdanningsavdelingen peker på at i saker der aktivitetsplikten til å gripe inn ikke etterleves, kan mobbingen ofte bli verre.

Hun observerer at skolene i hennes statsforvalter-område i mange tilfeller ikke har sett at det er en skolemiljøsak før det har gått lang tid.

– Saker har eskalert

– De har derfor ikke satt arbeidet i «rett spor», det vil si jobbet etter aktivitetsplikten. Dette har ofte ført til at saken har fått utvikle seg over lang tid før saken undersøkes, og det settes inn tiltak som skolene skal.

Kjersti Botnan Larsen

Statsforvalteren Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud

– Vi ser at det har gått lang tid fra skolen fikk kjennskap til eller burde hatt kjennskap til at eleven ikke hadde det trygt og godt på skolen, til det ble laget en aktivitetsplan. Dette har ofte bidratt til at saker har eskalert, sier Larsen til VG.

En utfordring flere statsforvaltere peker på, er at skolene ikke alltid tar elevene på alvor. Dette kan for eksempel være at de ikke har hørt eleven og vurdert tiltak i skolemiljøsaker i et barnets beste-perspektiv.

Elevfraværet bekymrer

Noen statsforvaltere trekker også frem at skolene ikke tar hensyn til elever med særskilt sårbarhet, særlig når det gjelder plikten til å følge med.

Flere statsforvaltere skriver at de ser enkeltskoler med flere skolemiljøsaker som preges av utrygge klassemiljøer ved at en eller flere elever krenker de andre.

De observerer også saker der elever opplever utrygghet i forholdet deres til ansatte.

Mange statsforvaltere fremhever at bekymringsfullt fravær er et kjennetegn på typiske skolemiljøsaker.

Skole–hjem-utfordring

Én statsforvalter påpeker at det er en økende utvikling i antall saker som handler om dette. Det vises til at fraværet ikke blir tatt tak i tidlig nok og kan bli stort og bekymringsfullt før det settes inn tiltak.

Et annet trekk som flere av fagavdelingene hos statsforvalterne peker på, er at det er krevende samarbeidsforhold mellom skole og hjem i typiske skolemiljøsaker, og at manglende tillit kan bidra til at sakene er vanskelig å løse.

Hvordan er din tillit til at skolene håndterer mobbesaker som de skal?aLiten tillit. Fordi mobbingen bare vokser – og bemanningen på skolen er for lav til å følge opp aktivitetsplikten.bStor tillit. Fordi norske lærere og skoleledere har høy kompetanse og fokus på forebygging av mobbing og aktivitetsplikten.cMellomstor tillit. Jeg tror mye gripes fatt i, men mye mobbing foregår også skjult.

Statsforvalteren i Agder skriver i en e-post til VG at frem til ny opplæringslov ble vedtatt, har en gjenganger vært skolenes brudd på plikten til å varsle og undersøke.

«Flere skoler har ikke i tilstrekkelig grad dokumentert hva de har gjort for å oppfylle aktivitetsplikten», ifølge oppvekst- og vergemålsdirektør Cecilie Mork Thorbjørnsen i Agder.

Tips oss

Journalist

Journalist i VG. Jobbar mykje med oppvekst. Skriv også om politikk og historiar frå folk sitt kvardagsliv. Har tidlegare vore journalist og leiar i fleire lokalaviser.

Journalist

Journalist i VG, og jobber spesielt med nyhetsfeature og historiefortelling. Dekker de fleste temaer, men har skrevet mye om skole, oppvekst, psykisk helse, samfunn, portrettintervjuer og sterke skjebnehistorier. Har du noe interessant å fortelle om? Ta gjerne kontakt på therese@vg.no.