Full fyr i formuesskatten

MØTE. Næringslivsmann Karl Munthe-Kaas og finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Foto: Siv Dolmen

Husker du den gang Linkedin var et sted for tommel opp og gladmeldinger?

Dette er en kommentar

Det er ingen hemmelighet at tidligere Oda-gründer Karl Munthe-Kaas er for formuesskatten.

Så da han stilte opp i en podkast og avisoppslag med finansminister Jens Stoltenberg (Ap) og arbeidsminister Tonje Brenna (Ap), var det knapt et sjokk. Likevel tok debatten fyr.

Investor Øystein Stray Spetalen sa at finansministeren ikke burde invitert en «taper», og viste til at Oda ikke ble den suksessen man håpet på. En annen gründer og investor spekulerte i om Munthe-Kaas siklet etter jobb på Youngstorget.

Høyest temperatur var det på Linkedin, en plattform som for noen år siden var dominert av gladmeldinger om jobbmuligheter og en klam tommel-opp-mentalitet. Kjeften satt løst.

Munthe-Kaas blir behandlet omtrent som om han var en fagforeningsleder i LO som tok til orde for å tenke nytt om sykelønn.

Debatten om formuesskatt er blitt noe mer enn en skattedebatt. Det er blitt et oppgjør som er hardt, polemisk og stadig mer polarisert. Skatten er blitt en ideologisk proxysak for det som skiller høyre og venstre: innsatsvilje versus misunnelse, solidaritet versus egoisme.

Skatteforskere forteller til Forskerforum at saken er helt spesiell. Noen forteller om hatmeldinger. Flere vegrer seg for å delta i debatten. Lederen for en ny gründerorganisasjon, NAST, maner til mindre steile fronter.

Det finnes en saklig debatt der ute også. Munthe-Kaas påpekte at de fleste gründerbedrifter ikke er på børs, og at formuesskatten da er et mindre problem fordi verdsettingen er lav. Det er riktig.

Samtidig, som kritikerne påpeker, er oppstartsvirksomhet høyrisiko. Alt er i spill, og kombinasjonen ordningen for opsjonsbeskatning, trusselen om exit-skatt og formuesskatten som kan komme, gjør det hele mer usikkert. Kanskje vil flere gjøre som den mye omtalte Dune-gründeren Fredrik Haga (som også Munthe-Kaas synes å mene har havnet i en skvis) og stemme med føttene og flytte ut av landet.

Vi kan ikke bli snøfnugg heller. Politisk debatt er ikke farlig. Det kan gå en kule varmt.

Men skyttergravskriger gjør ingen klokere, og det skygger i verste fall for en større debatt om hele det norske skattesystemet. I verste fall er det kontraproduktivt – også for dem som håper å få eierbeskatningen ned ... og holde den nede.

Debattklimaet startet ikke denne sensommeren, selvfølgelig.

Debatten om formuesskatt har blitt avfeid som sutring fra de rike eller et slags pervert utslag av ren egoisme.

Kombinasjonen av kraftig retorikk, regjeringens skatteskjerpelser og økt usikkerhet skapte en bølge av frustrasjon og regelrett sinne i næringslivet.

Et eller annet sted var det som om debatten fikk injisert litervis med Møllers Tran rett inn i årene.

Ikke «for lenge siden, i en galakse langt, langt unna», men i Norge for et tiår siden, var debatten annerledes.

Den var fortsatt heftig. Den handlet fortsatt om fordeling og de rike og kapital. Men klimaet var ikke verre enn at daværende næringsminister Trond Giske kunne tenke høyt om å bytte formuesskatten med en eiendomsskatt – og få støtte fra daværende LO-leder.

Det er utenkelig i dag.

Stoltenberg kan mumle om at et skatteforlik kanskje kan se på formuesskatten, men ikke mer. På borgerlig side har vi fått en politisk bumerang. Ikke på tyve år har de fire borgerlige partiene gått lenger i å love å kutte eller fjerne formuesskatten, blant annet heiet frem av nye aktivistorganisasjoner laget av næringsliv og eiere selv.

Stadig steilere fronter kan virke mot sin hensikt – også for dem som vil senke eller fjerne skatten.

Bare Frp går til valg på å fjerne formuesskatten helt. Et viktig argument har vært at det gjør den vanskeligere å gjeninnføre. Jo mer polarisert diskusjonen blir, jo større er sjansen for at det viser seg å være feil.