– Fullstendig urealistisk med 130.000 nye boliger

Det tar lang tid å få lov til å bygge boliger i store norske bykommuner, svært lang tid.

Ofte mange år.

Nå viser ferske SSB-tall at utviklingen gikk feil vei også i 2024.

Med unntak av Trondheim, øker saksbehandlingstiden i samtlige storbyer fra 2023 til 2024.

I Tromsø er tiden det tar å gjøre tomter byggeklare nær doblet det siste året.

Sammen med Bergen og Oslo har nå Tromsø den tvilsomme æren av å ligge på topp på lista over lang saksbehandlingstid i byggesaker.

I alle disse byene tar det nå det nå nær 6 år fra første møte med kommunen til spaden kan stikkes i jorda.

Utbyggere og kommunene peker på hverandre når skylden for at prosessen tar så lang tid skal fordeles.

– Umulig mål med dagens politikk

Regjeringen har satt som mål å komme i gang med 130.000 nye boliger innen 2030.

– Man har ikke en sjanse til å nå regjeringens mål om 130 000 nye boliger med det tempoet norske kommuner har på sitt planarbeid, sier Bård Folke Fredriksen, adm.dir. i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

I Oslo, Bergen og Tromsø er man i praksis allerede for sent ute for i det hele tatt å få lov til å sette spaden i jorden i år 2030.

– Er målet umulig å nå?

– Det er umulig med dagens politikk. Det er fullstendig urealistisk. Men det kan selvfølgelig endres hvordan kommunene planlegger. Og regjeringen kan stille krav slik at kommunene bidrar til den boligbyggingen som er nødvendig, sier han.

I en årrekke har et problem i boligbyggingen vært svært lang saksbehandlingstid på nybyggingsprosjekter, og endeløs tidsbruk etter ping-pong mellom kommuner og utbyggere,

Utviklingen går feil vei for de alle fleste storbyene, viser nye tall fra SSB/Kostra.

Det er kommunen som må gi byggetillatelse til utbyggerne før et prosjekt kan igangsettes. Kommunene har monopol på å gjøre tomter byggeklare.

– Boligkjøperne får regningen

I Tromsø fortviler administrerende direktør Kurt Figenschou i Bonord over at saksbehandlingstiden i byen er nær doblet på ett år.

Bonord er blant landsdelens største eiendomsaktører, med 16.000 boliger under forvaltning.

– Det er ekstremt frustrerende. Det er dessverre en situasjon vi kjenner oss igjen i. Vi snakker med flere andre eiendomsutviklere. Og prosessene som kommunen har en ambisjon om skal bli bedre, går dessverre i feil retning. Det er en bekymring som påvirker både oss som eiendomsutviklere, men også kundene, som da skal prøve å få seg tak over hodet til en overkommelig pris. Totaliteten av dette er bekymring, sier han.

– Hvem er det som til sjuende og sist blir sittende igjen med regninga for dette her?

– Det er jo boligkjøpere, rett og slett.

– Hvorfor det?

– Eiendomsutviklerne, for vår del, vi må få igjen noe avkastning på kapitalen vi har lagt inn i det prosjektet vi skal ha. Entreprenørene skal ha sin del av kaka. Og de som skal drive med salg, skal ha sitt. Og totalen av dette blir lagt på kjøperne til syvende og sist, sier han.

Kommunen mener utbyggerne må ta sin del av skylden for lang tidsbruk

Mesteparten av tidsbruken skyldes innsigelser fra statsforvalter og sektormyndigheter underveis i prosessen, sier enhetsleder Rigmor Tonstad i Tromsøs seksjon for byutvikling.

For Tromsøs del baserer Kostra-tallene seg på totalt fire planer. I tre av disse har det vært innsigelser.

Saksbehandlingstiden når planen ligger hos forslagsstiller har gått opp, mens tiden under kommunalt ansvar har gått ned, ifølge kommunen.

– Vi jobber kontinuerlig for å få ned tidsbruken i reguleringssaker, bl.a. ved å i større grad fraråde oppstart av planinitiativ som vi vurderer vil bli krevende å få fram til vedtak, sier hun.

Eksempler er i hovedsak planinitiativ som ikke er i tråd med overordna kommunale planer og som utfordrer statlige planretningslinjer.

– Disse planene viser seg å være krevende å ferdigstille innenfor gjeldende lovverk, og de mottar i mange tilfeller flere innsigelser fra statlige og regionale myndigheter ved offentlig ettersyn. Det er tidkrevende å få løst innsigelsene, og prosessen fra oppstartsmøte til endelig vedtak i kommunestyret blir langvarig, noe som også tallene fra 2024 viser, sier hun.

Kommunalministeren: – Vi ser at tidsbruken øker

– Tid er penger, og folk trenger boliger. Så jeg ser fram til at byggenæringa og KS på vegne av kommunene kan gi oss helt konkrete råd til hvordan vi kan legge bedre til rette, sier kommunalminister Kjersti Stenseng, som har ansvaret for boligpolitikken i regjeringen.

– KOSTRA -tall viser at det nå i de største byene tar seks år fra første kontakt med kommuner til de kan sette spaden i jorda. Hva er din kommentar til det?

– Det er altfor lenge, og vi ser òg at tidsbruken øker. Så jeg har nettopp fått en rapport på det som vi går gjennom og ser hva er det konkret som gjør at tida øker. Hvis vi skal få fart på boligbygginga, og hvis vi skal klare å sette i gang bygging til vårt mål som er 130 000 boliger innen 2030, så er det helt åpenbart at den tidsbruken må ned.

– Er det et realistisk mål?

– Ja, jeg mener jo at det er et realistisk mål. Jeg er ikke så opptatt av å diskutere akkurat måltallet, jeg er opptatt av at vi kommer i gang, og at vi gjør kraftfulle tiltak for å få ned tidsbruken.

Arbeidsgruppe med forslag før sommeren

Stenseng satte i april ned en arbeidsgruppe som skal bestå av blant andre NHO, byggenæringa og KS. Målet er å komme med konkrete råd om hvordan få saksbehandlingstida ned – og foreslå forenklinger.

– Kan det komme noen konkrete tiltak allerede før sommeren for å få i gang boligbygginga og få fortgang i planprosessene?

– Ja, da kommer vi med forslag til lovendringer. Og så håper jeg at denne arbeidsgruppa her allerede har tenkt mye på det og har mye kunnskap. Så jeg tror de skal klare å jobbe veldig raskt. Før sommeren håper jeg de òg kommer med helt konkrete tiltak på bolig. Da er det viktig for meg at vi kan bidra økonomisk til de ordningene som fungerer, f eks Husbanken, sier hun.

– Hva vil du konkret gjøre for å sikre at norske kommuner kan snu denne trenden og behandle byggesøknader raskere?

– Jeg vil se på hva som gjør at det tar så lang tid. Fjerne hinder og se på innsigelsespraksisen. Mellom kommuner og utbyggere, slik at ting går raskere og blir avklart raskere enn i dag. I tillegg til at hun skal forenkle og digitalisere mye av de prosessene som tar tid, avslutter kommunalministeren.