Fylkesrådet este ut etter at Frp kom til makta: – Viser forskjellen på liv og lære 

Den kjente Frp-politikeren Per-Willy Amundsen gikk nylig hardt ut i VG mot «pengesluket» i de norske fylkeskommunene.

– Siden 2020 har utgiftene til fylkeskommunale administrasjonsutgifter økt med 40 prosent, sa han viste til tallene fra Kostra for 2023.

Størst økning i utgifter finner vi i Nordland.

Der har utgiftene til administrasjon og politikk økt med hele 51,8 prosent.

– Vi må bare legge ned fylkeskommunen, mente Amundsen.

Til NRK sier Amundsen at fylkeskommunen er et unødvendig ledd mellom kommune og stat.

– Men hvordan vil det kutte kostnadene? Vil det ikke bli de samme administrative kostnadene hvis oppgavene flyttes til kommune og stat?

– Det er det ingenting som tyder på. Tvert om så har kommunene en langt mer nøktern tilnærming til oppgavene de skal utføre. Så det er vanskelig å se for seg at det skal kunne bli like dyrt om kommunene påtok seg disse oppgavene.

Fylkesråd for finans og organisasjon, Aina Johanne Nilsen (Sp), sier til VG at de økte kostandene i Nordland delvis skyldes feilrapportering.

Ble rekordstort fylkesråd med Frp

Men i nettopp Nordland sitter nå Fremskrittspartiet med makta, sammen med Høyre, Senterpartiet og Venstre.

Der ble fylkesrådet, altså fylkeskommunens egen regjering, rekordstort med Frp ved rattet.

Hele sju fylkesråder jobber nå fulltid i fylket med 240.000 innbyggere.

Fram til 2015 var det fem fylkesråder i Nordland. Så ble det utvidet til seks, og med Frp i posisjon sju i antall.

Før valget i 2023, mente også Fremskrittspartiet i Nordland at man burde legge ned seg selv.

Og i erklæringen til de fire samarbeidspartiene ble det sagt at man skulle utrede å fjerne den såkalte parlamentarismen. I praksis utrede å legge ned fylkesrådet. Alternativet er formannskapsmodellen som de fleste norske kommuner og fylkeskommuner styrer etter.

I dag er det bare fylkene Nordland, Akershus og Oslo som har en parlamentarisk styremodell.

I Akershus, som gjenoppsto i år, sitter også Frp i fylkesrådet. I Oslo er Frp samarbeidsparti med byrådet.

Nylig ble det klart at man likevel vil fortsette med dagen modell. En rapport pekte nemlig på at det var lite å spare på å bytte styreform.

– Langt mellom liv og lære

Håkon Andreas Møller i MDG i Nordland mener Fremskrittspartiet her viser forskjellen på liv og lære.

– Siden 2015 har nordlandspolitikere latt fylkesrådet ese ut fra fem til sju fylkesråder som hever minst 1,2 millioner hver i lønn, uten at noen har klart å forklare hvorfor det skal være nødvendig.

MDG har selv vært en pådriver for å skrote fylkesrådet som styreform, men har ikke fått støtte fra Frp, påpeker Møller.

– Når De Grønne foreslår å kutte pengebruken ved å slanke fylkesrådet, endre styreform eller kutte i fylkestingsgruppenes midler, stemmes det ned av Frp i fylkestinget.

Møller mener utspillet til Amundsen i Frp derfor er helt parodisk.

– Jeg synes Amundsen bør klage litt mindre til pressen og snakke litt mer med partifellene som styrer Nordland fylkeskommune. Her viser de forskjellen på liv og lære.

Lover kutt i administrasjon

Bjørn Larsen er fylkesråd for næring i Nordland for Fremskrittspartiet.

Han står fast på at han helst vil legge ned sin egen arbeidsplass.

– Vi er for så vidt enig i at fylkeskommunen skal legges ned. Da må flertallet på Stortinget slutte å legge oppgaver inn i fylkeskommunen.

– Du sitter jo selv i fylkesrådet. Er det ikke paradoksalt å samtidig ønske å legge ned fylkeskommunen?

– Så lenge fylkestinget består og har oppgaver som påvirker nordlendingene så er det viktig at vi er til stede der.

Larsen hevder at neste års budsjett har betydelige kutt i administrative stillinger.

– Vi har tatt ned budsjettet med 200 millioner eller noe sånt, rett under det. Vi kutter på stillinger både innenfor næring, kultur og i skolen.

Han peker blant annet på at de skal kutte reiser og servering med 30 millioner kroner.

• Les også om fylkeskommunens nye hurtigbåter som hadde seks havari på under ett år.

– Ikke så veldig realistisk

Forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, mener Frp neppe vil klare å fjerne fylkeskommunen om de kommer til makta etter valget.

Selv om også Høyre har vært åpen for ideen tidligere.

– Utfordringen i Norge er at vi har veldig mange små kommuner. Så vil det bli veldig stor avstand mellom det statlige og det kommunale nivået. Så et premiss for å kunne fjerne fylkeskommunen, vil være at man slår sammen kommuner i mye større grad, forklarer han.

Bergh viser til at det er gjort i Danmark, men at kommunereformen fra 2013 til 2020 viste stor motstand mot dette i Norge.

– Sånn sett er det ikke veldig realistisk. I hvert fall ikke i overskuelig fremtid.

– Og selv ikke dersom Høyre og Frp får flertall alene etter valget?

– Ja, jeg tenker det likevel vil være vanskelig. Det vil måtte bli en dramatisk reform med å slå sammen kommuner. Som jo den nåværende regjeringen har til dels bidratt til å reversere.

– Så ser vi jo i Nordland, når Fremskrittspartiet kommer inn i posisjonen, så øker jo fylkesrådet i antall, og også da kostnader knytta opp mot det?

– Det er litt bemerkelsesverdig at man bidrar til økte administrative kostnader, samtidig som argumentet for å fjerne fylkesnivået er at administrative kostnader skal gå ned.