Ga rentekutt før sjokk-vending: – Ikke bekymret

Flere økonomer tviler nå på rentekutt i mars. Banker som tok kuttet på forskudd mener «beslutningen var riktig».

Sparebanken Øst, her ved filialen i Oslo sentrum, driver konseptet Nybygger. Foto: Sparebanken Øst.

Inntil nylig tydet mye på at rentekutt fra Norges Bank i mars var helt sikkert. Selv varslet sentralbanken i januar at det «trolig» blir kutt.

Men etter at prisveksten gjorde et hopp i februar og havnet mye høyere enn ventet, har flere økonomer begynt å tvile på om mars-kuttet faktisk kommer.

Enkelte bankkonsepter har allerede satt ned sine boliglånsrenter i forkant av det varslede Norges Bank-kuttet.

– Folk har vært ganske utålmodige etter å få satt ned renten. Det var derfor vi var tidlig ute, sier banksjef Helge Bjørbæk i Nordirekte, som er en del av Skagerrak Sparebank.

– Forskutterte

E24 omtalte i forrige uke at Nordirekte setter ned sine boliglånsrenter med inntil 0,25 prosentpoeng, tre uker før rentemøtet.

Bjørbæk forklarer at nedgang i markedsrentenemarkedsrenteneMarkedsrenten er den renten som bestemmes av tilbud og etterspørsel i finansmarkedet, og kan variere uavhengig av styringsrenten. de siste månedene gjorde at de kunne justere allerede nå.

– Man kan si at vi sånn sett forskutterte den forventede endringen fra Norges Bank.

Foto: Nordirekte

Banksjefen sier de «ikke har reflektert over nyhetene som kom i dag». Hva som skjer om det ikke blir rentekutt er noe de «tar stilling til når tiden er riktig».

– Ikke noe bekymret

Norges Bank kommer med rentebeslutning 27. mars.

Nybygger, det digitale konseptet til Sparebanken Øst, har varslet at boliglånsrentene deres settes ned med inntill 0,19 prosentpoeng fra nettopp 27. mars.

Da banken meldte om kuttene sine sa markedsdirektør Ole Sivertsen i Sparebanken Øst at de «forventer lavere rentenivå fremover og ønsker å være tidlig ute med å gi kundene våre et rentekutt».

– Vi tenker at den beslutningen vi tok da var riktig. Vi ser ikke noe mørkt på at renten skal holdes uendret nå på neste rentemøte. Vi er ikke noe bekymret over det, sier Sivertsen til E24 nå.

Han sier de jevnlig måler seg mot hvordan markedet er, uavhengig av rentekutt. Da banken meldte om kuttene hevdet Sivertsen at det ikke var direkte knyttet opp mot Norges Bank.

Markedsdirektør Ole Sivertsen i Sparebanken Øst. Foto: Sparebanken Øst

Konkurransen om lånekundene er tøff, mener begge de to banktoppene.

– Vi merker at det er stor konkurranse. Vi satte ned renten i fjor sommer også, uten at det var noe rentekutt fra Norges Bank, sier Bjørbæk i Nordirekte.

– Den er alltid tøff den. Det er vel som det har vært over lang tid, sier Sivertsen hos Sparebanken Øst.

Kutter fra 1. april

Også Handelsbanken har besluttet å senke boliglånsrenten med inntil 0,25 prosentpoeng fra 1. april.

Det opplyser direktør for kommunikasjon og bærekraft, Kristian Ralger.

Fra 1. april senker banken boliglånsrenten med inntil 0,25 prosentpoeng.

– Beslutningen om å senke rentene ble tatt i forrige uke, blant annet med bakgrunn i endringer i det generelle rentenivået for innlån, skriver Ralger i en e-post til E24.

Ralger skriver til E24 at de «selvfølgelig følger konkurransesituasjonen og markedet tett».

– Vi er en relasjonsbank som jobber langsiktig med kundene og ambisjonen vår er å tilby et konkurransedyktig helhetstilbud over tid. Det håper vi kundene våre opplever, skriver han.

Prishopp

Høyere prisvekst var den utløsende årsaken for at flere økonomer nå har begynt å tvile på mars-kuttet. Enkelte har landet på at de ikke lenger tror renten settes ned om drøye to uker.

Prisveksten er viktig for Norges Bank når renten settes.

Sentralbanken har som mål at inflajsonen skal ligger på to prosent på årsbasis. I februar gjorde den et byks til 3,6 prosent. KjerneinflasjonenKjerneinflasjonenMåler hvor mye prisene har økt når man ser bort fra energivarer og avgiftsendringer. Norges Bank fokuserer på den blant annet fordi energipriser kan svinge mye på kort tid., som Norges Bank er mest opptatt av, lå på 3,4 prosent. Høy rente kan gjøre at folk har mindre å bruke, og dempe prispresset og temperaturen i økonomien.

Men prisveksten er ikke det eneste som ligger bak tankegangen om renten, ifølge økonomene.

Arbeidsledigheten er lav i Norge. Det ligger også an til at lønnsveksten blir tydelig høyere enn prisveksten for andre år på rad. Folk får dermed mer penger å bruke, og økte lønnskostander for bedriftene kan bidra til prispress.

Det er ventet at europeiske land vil øke den offentlige pengebruken, blant annet gjennom økte investeringer til forvar. Dette kan bidra til økonomisk vekst, kamp om arbeidskraft, og dermed økt lønnsvekst som kan påvirke inflasjonen.

Markedsrentene i Europa har skutt opp etter at ulike investeringplaner ble lansert.

Det er også stor usikkerhet rundt tollgrepene og den økonomiske politikken til Donald Trump, og hvilke konsekvenser det vil får for både USAs økonomi og verdensøkonomien.