Gaza-krigen kjempes ikke bare med våpen: – Det foregår en parallell krig på nettet

Mediebildet oversvømmes av vitnesbyrd fra Gaza. Over 60.000 mennesker er drept. Resten av befolkningen sulter, fastslår uavhengige aktører som FN og IPC.

Men i kommentarfelt og i sosiale medier, krangler ulike aktører om sannheten.

– Siden Hamas sitt angrep Israel 7. oktober 2023, og krigen mot Gaza startet, har det pågått en parallell krig – på nettet.

Det sier medieforsker Kristin Skare Orgeret ved Oslo Met til NRK. Hun understreker at kontroll over fortellingen om virkeligheten er en sentral del av enhver konflikt.

For at stater og ledere skal ha håp om seier, må de også få støtte fra folk flest.

I sosiale medier finner du alle slags bilder, videoer og teorier om hva som «egentlig» foregår i Gaza. Mye er laget for å overbevise. Annet skal bare så tvil.

– En strøm av desinformasjon, falske nyheter og propaganda har oversvømt sosiale medier fra alle kanter, sier Orgeret.

Feilinformasjonen spres av begge parter. Les mer lenger ned i saken.

Konspirerer om «Pallywood»

Én av disse teoriene, er idéen om «Pallywood». Satt sammen av «Palestina» og «Hollywood», hevder begrepet at bilder og videoer som viser lidelsene i Gaza, er falske og iscenesatte.

NRK har vært i kontakt med eksperter som mener at «Pallywood» er en skadelig og problematisk konspirasjonsteori.

– Narrativer som «Pallywood» kan føre til skepsis overfor bilder og vitnesbyrd, uansett hvor ekte de måtte være, sier ekstremismeforsker ved Universitetet i Oslo (UiO), Cathrine Thorleifsson, til NRK.

– Det kan redusere viljen til å støtte nødvendige tiltak for humanitær hjelp eller en politisk løsning, fortsetter Thorleifsson.

Selve konspirasjonsteorien har eksistert i en årrekke – men den har fått fornyet aktualitet og oppmerksomhet etter at krigen brøt ut, mener medieforsker Kristin Skare Orgeret.

– Det er en metode for å undergrave eller fornekte lidelsene til innbyggerne i Gaza, og blir spesielt grotesk nå som over 60.000 mennesker er drept, befolkningen sulter og folk drepes i kø for mat og vann, sier hun.

Spredt av staten Israel

Teorien spres heller ikke bare av tilfeldige kontoer i sosiale medier.

«Dette er slik Pallywood fungerer: Konstruerte følelser. Medienes medvirkning. Sannheten forkastes.»

Det skriver staten Israel i et Instagram-innlegg. De hevder at bildene fra Gaza er falske, og at palestinske journalister egentlig er Hamas-tilknyttede propagandister.

– Når en krigførende part benekter lidelse som internasjonale organisasjoner rapporterer, skapes en konkurranse om virkeligheten.

Det sier seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Paul Buvarp.

FN og store deler av verdenssamfunnet anklager Israel for å blokkere nødhjelp til det okkuperte området. Israel svarer at de jobber med å få inn nødhjelp, og at bistanden som kommer inn, plyndres.

Men Israels regjering nekter også for at sult er et utbredt problem på Gazastripen.

– Vanskelig å vite hva som er sant

På en pressekonferanse hevdet statsminister Benjamin Netanyahu nylig at pressen sprer falske nyheter om sultende barn i Gaza.

Han trakk blant annet frem historien om 18 måneder gamle Mohammed.

Bildet av den utsultede gutten gikk verden rundt i sommer etter at det ble delt av The New York Times, etterfulgt av et internasjonalt pressetog – inkludert NRK.

Men den israelske regjeringen hevder at mediedekningen er falsk, fordi gutten også hadde andre helseproblemer, som avisen ikke gjorde rede for i første publisering av saken.

Men flere nyhetsnettsteder, som australske ABC, har snakket med guttens mor. De skriver at Israels blokade av medisiner og nødhjelp forverrer guttens helsetilstand.

– For mottakerne blir det vanskelig å vite hva som er sant, særlig når påstandene presenteres med autoritet og gjentas i ulike kanaler, sier FFI-forsker Paul Buvarp.

Utenlandske journalister slipper heller ikke inn i Gaza, og Israel har drept rundt 200 palestinske journalister, ifølge FN og CPJ.

Kristin Skare Orgeret ved Oslo Met forteller at dette bidrar til at desinformasjon er et spesielt stort problem i krigen.

– Det er både knyttet til at utenlandske journalister nektes adgang til Gaza, og at et historisk høyt antall journalister i Gaza er drept siden krigen startet, sier medieforskeren.

Men det er ikke bare historiene til palestinere og situasjonen i Gaza det blir sådd tvil om.

Anklagde Israel for «falsk flagg»-operasjon

Feilinformasjon om det som skjedde, har også blitt spredt fra Hamas' side.

– Både ekstreme islamister som Hamas, og høyreekstreme aktører er bevisste på hvordan desinformasjon kan påvirke offentlig oppfatning og politisk diskurs, sier ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson ved UiO.

7. oktober 2023 angrep krigere fra Hamas israelske landsbyer og en musikkfestival. 1200 mennesker ble drept og rundt 250 ble tatt som gisler.

Men Hamas hevdet også å ha kidnappet flere IDF-ledere 7. oktober – det viste seg å ikke stemme.

– Det er også mange eksempler på at materiale fra et annet sted eller en annen historisk kontekst blir satt inn i en helt feilaktig kontekst, sier medieforsker Kristin Skare Orgeret ved Oslo Met.

I tiden etter 7. oktober ble det også hevdet at massakren ble begått av Israel selv, med mål om å forsvare et angrep på Gaza. En såkalt falsk flagg-operasjon. Det finnes ikke beviser for denne konspirasjonsteorien.

The Washington Post skriver at den også kobles til antisemittisme og holocaust-benektelse. Norge er blant landene som har registrert en økning i antisemittisme.

– En kamp om offerrollen

Paul Buvarp ved FFI forklarer at all spredning av konspirasjonsteorier gjør oss sårbare for å bare tro på teorier som vi selv ønsker å tro på.

Han mener også at informasjonskrigen i Gaza skiller seg fra andre kriger.

– Mellom Israel og Palestina er det mye mer en kamp om offerrollen, og hvem som har mest krav på hederligheten, sier Buvarp.

Han forteller at det gjør teorier som «Pallywood» ekstra virkningsfulle. Det er ikke bare fakta som angripes, men selve idéen om hvem som er offer i krigen. Det kan få alvorlige følger, ifølge FFI-forskeren.

– Denne typen narrativ virker ikke nødvendigvis ved å overbevise folk om at alt er fabrikkert, men ved å så tvil, sier Buvarp.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: