Gilaøglens gift revolusjonerte slanke-medisiner

Ville Elon Musk gått ned i vekt uten gilaøglen?

Gilaøglen kan bli en halv meter lang og overleve på en håndfull måltider per år. Foto: imagebrokker/Daniel Heuclin

Hva har gilaøglen, som vi ikke har? Nøkkelen til lavere appetitt og lettvint vekttap, viser det seg.

Giften fra den den stripete øglen, som lever i USA og Mexico, spilte en viktig rolle i utviklingen av slankemedisiner som Ozempic, Wegovy og Mounjaro.

Ozempic ble godkjent som legemiddel i USA i 2017. Siden den gang har Ozempic og senere Wegovy, begge utviklet av danske Novo Nordisk, tatt verden med storm. Novo Nordisk har gått som en rakett på børsen og er i dag større enn hele Danmarks brutto nasjonalprodukt.

Nå har også den amerikanske giganten Elly Lilly lansert sitt nyutviklede slankemiddel «Mounjaro» i Norge – som skal sørge for enda raskere vekttap.

Felles for slankemedisinene er et hormon som heter «GLP-1». GLP-1 frigjøres fra tarmen når vi spiser og spiller en viktig rolle i å regulere blodsukkernivået og appetitten, ifølge Store norske leksikon.

Elon Musk og Oprah Winfrey er blant kjendisene som har vært åpne om at de har fått hjelp til å gå ned i vekt av slankemedisinen Wegovy, ifølge en rekke internasjonale medier.

Men lenge før dette, var det noen forskere som oppdaget effektene av GLP-1 i gilaøglens spytt.

Ble imponert over øglens stoffskifte

Gilaøglen, også kalt gila-monster, har svart hud med beige, rosa eller oransje mønster. Den tilbringer 95 prosent av tiden under jorden og er en av svært få øgler som produserer gift. Giften er normalt ikke dødelig for mennesker, ifølge Arizona Poison and Drug Center, men i 2024 døde en Colorado-mann etter å ha bli bitt av sin kjæle-gilaøgle.

Historien om hvordan gilaøglen skulle bli viktig for å bekjempe fedme startet med en tilfeldighet. I 1980 forsket gastroenterologen gastroenterologen En gastroenterolog er en lege som spesialiserer seg på fordøyelsessystemetJean-Pierre Raufman på gift fra krypdyr for å få litt forskererfaring, ifølge New York Times. Han sjekket hvordan giftstoffene påvirket marsvins bukspyttkjertelceller. Størst påvirkning hadde giften fra gilaøglen.

Årene gikk, og i 1990 ble Raufmann kjent med endokrinologen endokrinologen Endokrinolog er en lege som studerer hormonsystemet.John Eng. Han ble imponert over funnene til Raufmann. Eng ble særlig fascinert av gilaøglens stoffskifte, ifølge New York Times: Øglen kunne overleve på en håndfull måltider per år.

De to forskerne slo seg sammen og undersøkte Gilaølge-giften nærmere. De fant et hormon de aldri hadde observert før og kalte hormonet exedin 3 og 4.

Ble diabetesmedisin

Exedin-4 virket på samme måte som et annet hormon kalt GLP-1 som finnes i fordøyelsessystemet hos mennesker.

Forskjellen var at exedin-4 brytes ned i kroppen mye saktere enn GLP-1, skriver US. Department og Veterans Affairs, hvor de to jobbet som forskere.

I 1995 patenterte John Eng molekylet for egen regning. I feriene ringte han legemiddelselskaper i et forsøk på å få dem til å utvikle det til en diabetesmedisin, skriver New York Times. Men ingen var interessert.

Til slutt lisensierte han patentet til startup-selskapet Amylin Pharmaceuticals for mindre enn en million dollar.

Eli Lilly er blant verdens største legemiddelselskap. Selskapets diabetesmedisin, basert på hormonet funnet i gilaøglens gift, ble godkjent i 2005. Foto: Darron Cummings / AP / NTB

I 2002 betalte Eli Lilly 325 millioner dollar til Amylin for rettighetene.

Selskapene utviklet en syntetisk versjon av exedin-4, kalt exendatide. I 2005 ble den godkjent som medisin mot Diabetes Type 2 i USA. I 2019 brukte over to millioner mennesker legemiddelet, skriver US. Department og Veterans Affairs.

Gikk ned i vekt

Pasienter som tok Exenatide opplevde også å gå raskt ned i vekt. Men det tok lang tid før legemiddelselskapene forsto hvor verdifull denne bivirkningen kunne være.

I 2013 mottok John Eng «Golden Goose Award» for sitt arbeid med gilaøglegiften. Han mottok også utbetalinger helt frem til 2018 for legemiddelet han var med å oppdage, viser tall fra Open Payments Data.

Novo Nordisk sier til «The Business Insider» at gilaøglen ikke påvirket selskapets beslutning om å utvikle slankemedisin, men at gilaøglen og exedin-4 «var et viktig bidrag til feltet».

Da avtalen mellom Amylin og Eli Lilly ble kjent i 2002, erkjente forskeren John Eng til New York Times at han var «naiv» i business. Men han uttrykket ingen anger over å ha gått glipp av noe av pengene som nå går til Amylin.

«Hvis Amylin, Lilly, andre investorer blir rike på dette, flott. Det betyr at barnet mitt har det bra.» sa han i 2002.

I 2013 mottoet John Eng «Golden Goose Award» for sin forskning på gilaøglegiften. Han mottok også royalties royalties Royalties er en form for betaling som gis til eieren av en immateriell rettighet, som for eksempel en forfatter, musiker, eller oppfinner, basert på bruken eller salget av deres verk eller oppfinnelse. helt frem til 2018 for legemiddelet han var med å oppdage.