Giske klar for comeback: Ber Støre reforhandle EØS-avtalen

– Vi må reforhandle deler av EØS-avtalen. Og deler av kraftavtalene.

«Kontroll på strømprisen,» står det i Giskes fempunktsplan.

Da holder det ikke med norgespris – systemet må endres, krever han. Vel vitende om at intern debatt om EU og kraft neppe er noe partiledelsen ønsker seg.

En solvarm ettermiddag har den mangeårige statsråden og Ap-nestlederen banket på dører i et blikkstille nabolag på Melhus sør for Trondheim. Kanskje for å få noen tvilere opp av sofaen.

Men er det en fordel eller ulempe for Ap at det er akkurat han som topper listen i Sør-Trøndelag?

– En ulempe, sier en kvinne som ikke vil oppgi navnet sitt når NRK spør.

– Jeg vet ikke, men jeg tror navnet ditt er forbundet med metoo. Du er ganske tøff som går inn i politikken igjen, sier hun.

Tilbake i Folkets Hus i Trondheim, over en kopp kaffe, sier Giske selv at folk han møter i valgkampen er mer «grinete» over nominasjonen – at Giske ble toppkandidat i Sør-Trøndelag – enn metoo. Og:

– Etter 43 år i et parti, har du både venner og motstandere. Mest motstandere har jeg nok på grunn av mitt EU-standpunkt.

Giske var under EU-kampen tilbake i 1994 sentral på neisiden som styremedlem i gruppen Sosialdemokrater mot EU. Arbeiderpartiet var dypt splittet i EU-saken.

Og nå er det EØS og strøm det handler om.

«Justeres hele tiden»

For uansett om Arbeiderpartiet vinner eller taper valget 8. september, er det 100 prosent sikkert at Giske gjør et spektakulært comeback i rikspolitikken.

Det skjer over sju år etter at han ble fratatt alle verv og posisjoner.

Og nå mener altså Giske at deler av EØS-avtalen og kraftavtalene må reforhandles.

– Jeg mener man burde fremforhandle avtaler hvor vi har regulert utenlandshandel, sier han, og peker på at inntektene fra dyr strøm i Norge ikke går til tyskere, «men fra norske forbrukere til norske kraftselskaper og staten».

I Ap-ledelsen er det ingen interesse for å tukle med EØS-avtalen, Norges store og omfattende handelsavtale med EU.

I en debatt nylig gikk Ap-nestleder Jan Christian Vestre i rette med Frp – som også vil «reforhandle deler av avtalen» som handler om trygd. Også Rødt, SV og Senterpartiet er misfornøyde med dagens EØS-avtale.

– Da må den avtalen, som er den viktigste vi har, sies opp. Så må man gjennom en årelang prosess, uten å vite resultatet, sa Vestre.

Han advarte mot «stor usikkerhet inn i norsk næringsliv» ved en reforhandling.

Men EØS-avtalen justeres hele tiden, med nye direktiver og områder som reguleres, mener Giske.

– Hva sier du til dem som mener det ikke er mulig å reforhandle uten å si opp EØS-avtalen og skape stor usikkerhet for næringslivet?

– Grunnen til at det står så lite om strøm i EØS-avtalen, er at vi hadde langt færre utenlandskabler den gangen avtalen ble inngått. Derfor var ikke dette noe tema, sier han.

– Man trenger slett ikke å si opp EØS-avtalen for å gjøre fornuftige endringer. Det har ingen betydning for EU at vi slipper å betale tyske strømpriser i Norge. Det er jo norgespris et eksempel på.

Vil øke trygder

«Æ e i A æ å,» står det å lese på Giskes campingvogn – jeg er også i Arbeiderpartiet, for de som ikke har trøndersken helt inne.

Etter å ha blitt servert hjemmelaget blomkålsuppe og gulrotkake av «fantastiske frivillige» på Folkets Hus, legger Giske i vei sørover til Melhus.

Der møter han folk som er opptatt av alt fra dyr mat og fulle skoler, til kvinnehelse og industriutvikling.

For Malin Mæhla (23) er det skatt og fordeling sentralt, «at vi ikke ender opp som Amerika». Og hun er urolig for at unge som henne gir blaffen i valgkampen.

– Jeg tror det er fordi folk ikke orker. De setter seg ikke inn i det, sier hun.

Selv har hun ikke stemt ennå, men bruker valgomatene flittig for å finne ut mer.

Sammen med trygg styring er Giske tydelig på at folks økonomi i hverdagen er den viktigste saken for Arbeiderpartiet i valgkampen.

– Har Ap sviktet på dette?

– Det er i hvert fall et utvetydig faktum at veldig mange sliter økonomisk. Og ikke bare de som kan betegnes som de fattigste. Så veldig mange med vanlig lønn føler økonomien sin utrygg.

Giske er fremfor alt opptatt av de som står utenfor. Ferske tall viser at 700 000 personer nå står utenfor arbeidslivet. Andelen økte i fjor – for tredje år på rad, ifølge Nav.

Han støtter at det alltid skal lønne seg å jobbe og tiltak for å få flere i jobb, men sier samtidig:

– Jeg tror ikke du kommer unna at du må ha et løft også i trygdesystemet, som gjør at de minste satsene er høye nok til at folk ikke blir fattige av det.

– Du er på linje med Rødt og SV?

– Nei, jeg tror ikke det, egentlig. Jeg tror det er ganske bred støtte i Ap for at du skal ha trygdeytelser som gjør at folk kan leve av det.

– Så vi har noen flere milliarder vi kan bruke på ytelser, hvis du fikk bestemme i morgen?

– Hvis vi har 54 milliarder å bruke på kontorlokaler for 4000 byråkrater i departementene, så tenker jeg at da har vi en slant til de fattigste.

Ikke Støre-møte

Statsminister Jonas Gahr Støre var i Trondheim i forbindelse med NRKs folkemøte.

Men partilederen og førstekandidaten i Sør-Trøndelag møttes ikke fysisk, det ble med et Teams-møte torsdag morgen før Støre satte seg på flyet til Oslo.

– Men han har jo vært her, vi har jo møttes. Vi tjuvstarta valgkampen allerede 1. august, og da hadde de invitert Jonas hit.

– Hvordan er forholdet ditt til Støre nå?

– Det er bra, vi samarbeider.

– Ikke noe mer å si om det?

– Vi har hatt våre uenigheter, vi. Og det må være sånn i et bredt parti.

– Du har vært finanspolitisk talsperson på Stortinget tidligere. Vil du være misfornøyd hvis du ikke får en så framskutt posisjon nå?

– Nei, det vil jeg definitivt ikke. Og jeg har en mistanke om at jeg skal klare å bli hørt og gjøre meg gjeldende litt uavhengig av posisjonen.

– Du har noen ambisjoner utover å heve godtgjørelsen?

– Jeg har veldig ambisjoner om å få gjennomslag for det jeg brenner for. Jeg skal ikke dit bare for å være stemmekveg.

Og Giske sa nylig til NRK at han ikke er så opptatt av å være samlende.

– Samlende ..., hva betyr det? Einar Gerhardsen hadde aldri over 50 prosent. Martin Tranmæl var hatet av høyresiden. Gro Harlem Brundtland var meget kontroversiell i mange år, men de fikk jo gjort masse.

– Ja, jeg skal være lojal. Jeg er jo del av et parti som jeg har tilhørt i snart et halvt århundre. Men først og fremst skal jeg være lojal til de som har valgt meg.