«Glamorøst forfall»

MER EGG ENN DRUER: «Bacchante», (2017). En drueklase skapt av lakkerte betongballonger. Her tenker jeg faktisk mer på egg enn druer. Jeg får assosiasjonen til rogn, eller sånne klaser av egg som enkelte insekter legger.

BANAL: «Daisy Chain» (2021). Denne synes jeg er ganske banal. Her forvandles ingenting. Riktignok har hun brukt en sil eller en slags luftventil som det gule i prestekragene, men dette gir ikke stort.

IKKE SÆRLIG SPENNENDE: «Uten tittel» (2015). En lysekrone fylt med grønne undulatskulpturer. Jeg vet ikke hvor spennende denne er. Det handler nok litt om fordelingen av elementene, som blir veldig jevn. Det er like mye av alt alle steder, noe som gjør at vi taper den visuelle interessen. Det oppstår verken rytmer eller spenninger i sammenstillingene.

STERK KOLORISME: «Bad Lemon» (2022). Det er en intensitet i utførelsen og en sterk kolorisme.

VRAKRESTER: «Bad Melon» (2020). Her har Ryan kombinert vrakrester av en gammel Airstream (en slags amerikansk campingvogn) med gjengivelsen av en råtten melon. Også her handler det om overforbruk og forfall, det luksuriøse og det hverdagslige.

GLORETE OG HARRY: «Hanging Fruit» 2018. Dette synes jeg er ganske banalt. Dette er koloristisk veldig lite subjektivt. Her blir frukten bare litt glorete og harry. Men når man ser nærmere, har fruktene pigger som kan gi assosiasjoner til virusfremstillinger.

KONTRASTER: «Bad Cherries» (2021). Her ser vi enorme kirsebær i en stor gitterkasse. Hun har brukt fiskestenger til å illudere stilkene. Noen av bærene er fortsatt blanke og svulmende, og tilsynelatende fulle av saft og sødme, mens andre har skrumpet inn eller blitt myke og mugne. Det oppstår et vakkert koloristisk spill mellom den skimrende, røde kirsebærfargen, og den blekgrønne muggveksten, som også er iblandet en hvitbeige fargetone.

FLOTT OG FORMSTERK: «Mother of Pearl» (2019). Denne er virkelig flott og formsterk, med det grove industrielle metallet spent opp mot perlemorkledningen i de konkave feltene. Her kan vi få assosiasjoner til prekolonial og afrikansk kunst med de rene, enkle, kraftfulle formene. Her er det fine formforskjeller, variasjon og gjentakelse. Den inviterer til assosiasjoner uten at den binder vår lesning. Dette er ikke noe industrielt objekt som Ryan har funnet, men en formgitt skulptur.

ELEGANT: «Caliper» (2017). Det samme gjelder denne. Dette kan se ut som et slags industrielt verktøy, men er en skulptur skapt av Ryan. Dette er formsterkt og uttrykksfullt med smale blader som bærer det som likner vanndråper. Den er symmetrisk og elegant med interessante materialmøter.

INTERESSANTE REFERANSER: «Satellite in Repose» (2018). En parabol med grå keramikkfugler. Her sitter fuglene på den ene siden, noe som skaper et brudd i symmetrien. Her er det flere interessante referanser. Dels er dette i seg selv et spennende objekt. Dette er hva Walter Benjamin ville kalt noe moderne utdatert; noe som i går var uttrykk for teknologisk nyvinning, som i dag ligger på historiens skraphaug. Mange vil kanskje tenke at det ligger en referanse til en veldig viktig scene i Hitchcocks «Birds» her, der kråkene samles i metallekestativet utenfor skolen og gjør seg klar til angrep.

BOWLINGPERLER: «Pearls» (2017). Her stemmer hun hverdagsvirkeligheten opp mot det luksuriøse med bowlingperler. Kolorismen er ikke uinteressant, det er spennende at hun har klart å samle sammen så mange bowlingballer i såpass mange ulike rødtoner, men koloristisk kunne nok verket ha vunnet på et brudd. Uttrykket vipper mot det litt banale og søtladne.

ENKELT OG FINT: «Caprice» (2016). Igjen er det bowlingballen som er blitt til en perle. Her i en skål som må sees som en abstraksjon av et muslingskjell. Dette er enkelt og fint. Her er det et spill med ulike størrelser: Vi har den store og den lille sirkelen, og den enda mindre kulen. Det oppstår rytmer og formreflekser gjennom gjentakelse og variasjon.

REFERANSER TIL JESUS OG LUKSUS: «Wisp» (2017). Denne skulpturen ser ut som en futuristisk tolkning av en fugls bevegelse. Ikke ett vingeslag, men mange. Men i virkeligheten er det et palmeblad. Her ligger det både religiøse referanser til Jesus Kristus og påskeevangeliet, men også til luksus og det gode liv i sydligere strøk i skyggen av en palme.