God studiestart, unge mennesker!

I disse dager strømmer unge folk til universitetene og høyskolene, og hiver seg ut i det ukjente.

Potensielt er det starten på den beste og mest interessante tiden i livet.

Som student – og man er studenter, og ikke lenger elever – skal man surre rundt og oppdage ting, både faglig, men ikke minst menneskelig. Studier er sannhetssøking, det er eksistensielle grublerier, det er lange samtaler i kantinen og på nachspiel.

Man vet ikke helt hva man går til, og slik skal det være. Å være student er ikke det samme som å lære seg et pensum for så å pile ut i arbeidslivet.

Å være student er å lære seg å tenke.

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Å være ung og å brått innfinne seg på Blindern, Nygårdshøyden, Dragvoll eller Gløshaugen er både spennende og skremmende. Det meste er nytt: Institusjonene, professorene, forelesningssalene, medstudentene, forventningene.

I det siste har det gått en debatt om at dagens studenter ser på seg selv som elever som går på en skole. I noen fag og studieretninger stemmer det kanskje, men jeg vil likevel understreke studenttilværelsens egenart:

Man går på forelesninger, man deltar i kollokviegrupper, og man leser. Men nesten like mye av læringen foregår utenfor de formelle rammene.

Å være student i begynnelsen av 20-åra er ikke bare å forberede seg på det som skal komme. Å være student er i mest mulig grad å være til stede i øyeblikket.

På en måte man kanskje aldri helt klarer senere i livet.

Du leser, krangler, protesterer, drikker og oppdager voksenverdenen på egen hånd, bortenfor foreldrenes innflytelsessfære. Du dannes som menneske, og hvis lykken står deg bi, treffer du den som blir livspartneren din.

Jeg er litt redd for at dagens unge – hvordan skal jeg skrive det? –⁠ for mye tenker på konsekvensene og på det som en dag skal komme. Mer opptatt av resultatet enn av prosessen frem dit.

Dette er en grov generalisering, selvsagt. Kanskje lar jeg meg farge av det middelaldrende blikket. De godt voksne har alltid dannet seg en mening om de oppvoksende generasjonene, og leser dem gjennom sine egne erfaringer.

Og glemmer at de unge ikke har disse erfaringene ennå.

Tvert imot, de er jo bare i startgropen. De har alt foran seg, mens vi er i ferd med å ha det meste bak oss.

Jeg merker at jeg er en smule misunnelig. Ikke å vite helt hvor det bærer, ikke å ha lest de viktige bøkene, ikke ennå å ha hørt den briljante forelesningen som man kommer til å huske resten av livet.

Å bo i en sur liten hybel i et ståkete kollektiv, sammen med rare folk som man i ettertid vil le litt godlynt av, eller som ender opp som venner for evig tid.

Å våkne i en eller annen leilighet etter et nachspiel der all verdighet forsvant midt i «spissformuleringstimen», og være i lykkelig bakrus og flire av alt det som for utenforstående ikke er særlig gøy i det hele tatt.

Det å være student er på sitt beste det beste som finnes. Omfavn det. Ikke tenk altfor langsiktig, iallfall ikke hele tiden. Vær spontan, naiv og dum: La det ordentlige alvoret komme etter hvert, når det føles riktig.

Det har jammen sin sjarm det også, men det er ingen grunn til å fremskynde reisen dit.

Foto: Naina Helén Jåma / VG

I det siste har debatten om «tullefag» satt et visst avtrykk i offentligheten. Det er mulig at det finnes en del slike i dagens akademia.

Paradoksalt nok er det mulig at det er de samme som advarer mot «tullefagene» som har bidratt til å gjøre universitetene mer strømlinjeformede.

For det er sånn, tror jeg sett med mitt nå 51 år gamle blikk: At «skoleifiseringen» av akademia har gjort studentlivet litt mindre fritt (og dermed mindre interessant) enn det var den gang.

Det frie og søkende fortrenges for det instrumentelle, for å si det på studentsk.

Det er synd hvis det faktisk er sånn. Selvsagt går man på universitetet for å lære seg et fag og avlegge en anstendig eksamen som kvalifiserer deg til et egnet arbeid.

Men ikke bare det. Å gå på universitetet er å få lov til å være ungt menneske.

God studiestart, og god studietid, studenter!

Dere vil trolig, når den tid kommer, se tilbake på den med et digert smil om munnen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.