Golfstrømmen svekkes – men ikke slik avisene sier

Golfstrømmen har nesten mytisk status i Norge. 

Den forklarer hvorfor vi har mildere vintre enn andre steder på samme breddegrad, og hvorfor havområdene våre er blant verdens mest produktive.

I podkasten Nysgjerrige Norge møter Kristopher Schau oseanograf og klimaforsker Marius Årthun, som rydder opp i både misforståelser og dommedagsprofetier.

– Jeg pleier å si at jeg jobber med Golfstrømmen, fordi det er dét folk kjenner igjen. Men egentlig består den av flere strømmer med ulike navn, sier Årthun.

Den starter i Mexicogulfen

Han forklarer at Golfstrømmen egentlig er flere havstrømmer med ulike navn, som skifter navn på vei nordover.

Golfstrømmen starter i Mexicogolfen og går opp langs USAs østkyst. Når den knekker mot nordøst, endrer den navn til Nord-Atlanterstrømmen. 

Så fortsetter den som Norskehavstrømmen og videre mot Svalbard som Vestspitsbergenstrømmen. 

For folk flest fremstår alt dette som én strøm – Golfstrømmen.

En motor som flytter varme over hele kloden

Den varme strålen fra sør gjør Norge langt mildere enn breddegraden tilsier.

– Hvis du drar fingeren langs 60 grader nord på globusen, treffer du Canada og Grønland. De har ganske annerledes klima, sier Årthun. Klimaer som altså kunne vært våre, hadde det ikke vært for Golfstrømmen.

Men Golfstrømmen er bare overflatelaget av et større system: Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC). 

Eller den den atlantiske, meridionale omveltningssirkulasjonen, om du vil. 

Varmt saltvann strømmer nordover i overflaten, blir avkjølt, synker og returnerer sørover i dypet. Dette «transportbåndet» er sentralt for hele klodens varmeregulering.

Programlederen blir oppriktig forvirret

Nysgjerrige Norge-programleder Schau er flere ganger oppriktig forvirret.

– Jeg prøvde å lese noen av artiklene dine. Det var vanskelig. Her trenger jeg en tolk, sier han.

Schau stopper Årthun flere ganger for å få forklart helt grunnleggende ting, og tvinger ham til å legge bort fagspråket.

– Dette må du ta, for dette foregår på noe som er tilsvarende swahili for meg, sier Schau, når klimaforskeren forklarer hvorfor havstrømmer finnes, hva som skjer i «mellomlagene» i havet, og hvordan en strøm i det hele tatt kan ha hukommelse.

– Ikke engang havet kan få lov til å være enkelt. Det er frustrerende! utbryter Schau.

Hva skjer egentlig med Golfstrømmen? Marius Årthun forteller Kristopher Schau om havstrømmenes oppførsel og betydning. (Foto: Norges forskningsråd)

Strømmen svekkes, og det kan være alvorlig nok

Med jevne mellomrom dukker det opp overskrifter om at Golfstrømmen «kan stoppe», gjerne med referanser til katastrofefilmer.

Årthun er tydelig:

– Jeg har sett overskrifter om at Golfstrømmen skulle stoppe i 2025. Det er useriøst.

Forskere er derimot enige om noe annet og langt viktigere:

Golfstrømmen og AMOC vil sannsynligvis svekkes med 30-50 prosent innen år 2100.

Issmelting forstyrrer sirkulasjonen

– Tretti prosent er jo ganske mye. Det er en dramatisk svekkelse i seg selv, og vi må ikke ha en kollaps for at dette skal bli alvorlig, sier han.

Den viktigste årsaken er global oppvarming: Vannet som strømmer nordover, blir ikke like avkjølt som før, og dermed synker det mindre. 

I tillegg tilfører issmelting ferskvann til havoverflaten. Ferskvann er lettere enn saltvann og hindrer nedsynkingen som driver hele sirkulasjonen.

Svekkelse betyr ikke nødvendigvis at Norge blir kaldere og går mot arktiske vintre.

– Selv om strømmen blir svakere, kommer vannet som fraktes nordover til å være varmere, sier Årthun. 

Våre havområdet blir varmere

Klimamodellene han viser til peker på det samme: Norske havområder blir varmere i tiårene fremover.

Det betyr ikke at konsekvensene er små. Endringer i havtemperatur påvirker følgende:

• Vandringsmønstre hos fisk, som at Lofottorsken allerede flytter mot russisk sone.
• Økosystemene i Norskehavet.
• Havnivå og kystmiljø.
• Tilførselen av næringsrikt vann som er avgjørende for produktiviteten i nordlige havområder.

– Ikke bra kommunikasjon fra vår side

Årthun påpeker at klimaforskning ofte tolkes feil, særlig når forskere snakker om usikkerhet. 

For folk flest kan det høres ut som faglig uenighet, men i realiteten handler det om hvor komplekse prosessene er.

Oseanografen peker på hvordan aviser noen dager kan melde om at Norge blir varmere, mens andre overskrifter spår iskalde vintre på grunn av svekket Golfstrøm.

– Det er jo ikke lett for folk flest å forholde seg til at forskere er ute og mener to forskjellige ting på to forskjellige dager. Selv om vi som forskere klarer å sortere de to tingene fra hverandre, så er det jo ikke bra kommunikasjon fra vår side, sier han.

Det viser hvorfor forskningen er avhengig av både lange måleserier, gode modeller og tydelig formidling.

Klimaforskning er en treg prosess

For programleder Schau blir episoden en slags minileksjon i hvordan klimaforskning faktisk foregår: Langsomt, møysommelig og med enorme databehov. 

Årthun forklarer at atmosfæren er «gullfisken» i klimasystemet. Den glemmer fort. Mens havet er «den trege elefanten» som holder bedre på hukommelsen..

– Havet er elefanten i klimasystemet, altså tregt, men med god hukommelse, sier Årthun.

Å måle havstrømmer handler ikke om raske oppdateringer på en skjerm. Det krever:

• Målebøyer som driver rundt i årevis.
• Skipstokt i Arktis og Antarktis.
• Kostbart instrumentutstyr.
• Dataserier som måles over tiår.
• Superdatamaskiner som kjører klimamodeller kontinuerlig.

Har målt Golfstrømmen i 30 år, men det er ikke nok

Selv styrken på den norske delen av Golfstrømmen er bare målt systematisk ett sted, ved Svinøy, ute i Norskehavet vest for Stad. 

Der har Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet målt temperatur, saltholdighet og strøm i over 30 år. Det er fortsatt den viktigste studien vi har, og er i praksis starten på en langtidsstudie.

– Det er for kort tid til å si at en svekkelse er i gang. Men de neste ti årene blir avgjørende for hva vi faktisk kan slå fast. De årene blir interessante, sier Årthun.

Isfritt Barentshav i vår levetid

Endringene i Barentshavet er blant de tydeligste i hele Arktis.

– Iskanten i Barentshavet bare kryper nordover. Klimamodeller og observasjoner peker i samme retning: Barentshavet kan bli isfritt i løpet av de neste ti årene, sier Årthun.

Dette er et av de mest synlige tegnene på klimaendringer i Arktis. Når isen forsvinner, endrer det både økosystemer, fiskeri, skipstrafikk og det geopolitiske bildet i nord.

Kollaps? Lite sannsynlig

Når forskere tester en «kollaps» av AMOC i klimamodeller, er det ofte ved å tilføre enorme mengder ferskvann, langt mer enn Grønland faktisk har tilgjengelig.

– De legger mer ferskvann enn det som finnes på Grønland mange ganger, så du framprovoserer en kollaps, forklarer Årthun.

Slike forsøk handler om å forstå systemet, ikke om realistiske framtidsscenarier.

Forskerne er enige om at havsirkulasjonen vil svekkes kraftig i dette århundret. En brå kollaps regnes derimot som svært lite sannsynlig.

– Så lenge du ikke kan si at det er null sjans, så må det jo tas alvorlig, sier klimaforskeren.

Her episoden her:

Hør podcast-episoden her: